Frederik ble advart om én ting før han ble far – og det endte med å skje

Frederik Haun er en dansk realityprofil og influenser som ble kjent gjennom sin deltakelse i programmet  'Den Store Bagedyst'. Han har nylig blitt pappa for første gang og deler noen av sine innerste tanker i dette intervjuet.

– Du og din ektemann, Morten, har blitt foreldre til to små jenter. Hvordan har den første tiden gått?

Jeg lærer noe nytt hver dag, både om jentene, men også om meg selv, og hvordan jeg ønsker å være far.

Jeg har snakket med familien min og vennene mine om hvordan det ville være å bli foreldre, men det er jo ingen som kan forberede deg på den omveltningen . Det er noe man selv må finne veien i.

Som personer er Morten og jeg veldig forskjellige. Han er strukturert, og jeg tar ting litt sporadisk og er en smule distré. Vi supplerer  hverandre godt og kan ta forskjellige roller i foreldreskapet.

– Hvor lenge har du drømt om å få barn?

Jeg tror jeg alltid har visst at jeg gjerne ville ha barn. Jeg kommer fra en kjernefamilie med en mor og far som alltid har vært sammen. Jeg har alltid forestilt meg at jeg også skal ha det  en dag.

Da jeg kom ut av skapet i en sen alder, begynte jeg å ha noen overveielser rundt hvordan det kunne la seg gjøre. Jeg har ikke noen livmor, så å få barn, det kunne jeg ikke gjøre uten å ha en kvinne med i bildet på en eller annen måte. 

Da jeg kom ut av skapet, måtte jeg innse at jeg kanskje ikke kunne bli far en dag. Men jeg tenkte at jeg ville gjøre alt jeg kunne for at det skulle lykkes.

–  Det er ikke lovlig å selv søke etter en surrogatmor i Danmark, men så ble du kontaktet av Nanna, som gjerne ville bære barnet deres for dere. Hvor langt var dere i prosessen med å skulle ha barn da du fikk den beskjeden?

Da Nanna skrev til meg, hadde vi bare snakket løst om at vi gjerne ville ha barn sammen på et tidspunkt. Økonomi var et relevant samtaleemne, spesielt hvis vi skulle til USA og få en surrogatmor til å bære frem barnet vårt. 

På det tidspunktet var vi ikke kommet så mye videre med det, og jeg hadde også følelsen av at det var et vanskelig prosjekt. 

Nanna startet prosessen da hun skrev til oss. Nå kan jeg ikke forestille meg hvordan det er å ikke kunne følge graviditetet tett, og være på sidelinjen når det var vanskelig. 

– Når ble det vanskelig, synes du?

Jeg har ikke vært gravid, så jeg synes ikke jeg kan klage over graviditeten. Det er Nanna som har vært kjempetøff og en stor stjerne hele veien. Men det som mange fedre kanskje kan relatere til, er å stå på den andre siden av den prosessen og ikke kunne gjøre noe.

Jeg tror det handlet om å føle seg utilstrekkelig. Jeg hadde bruk for å være tett på og fortelle Nanna at vi var der for henne 110 prosent. 

Selv om vi var heldige som kunne følge graviditeten i Danmark, synes jeg fortsatt det var vanskelig at vi ikke kunne bo under samme tak. Jeg var  hele tiden bekymret for hva som kunne gå galt. Men Nanna var heldigvis rolig og fattet, og det førte til at jeg ble mer rolig. 

– Hvordan føles det å være i papparollen?

Det er stort. Å holde små mennesker i armene sine og tenke "jeg skal passe på dere resten av livet mitt", er rørende og livsbekreftende, men også utrolig skremmende.

Det er mange positive følelser og tanker forbundet med det å bli forelder, men det er også en ekstrem usikkerhet.

– Du deler på Instagrammen din om de vanskelige følelsene som er forbundet med å bli forelder; at man kan savne tiden alene med partneren sin, eller ikke nødvendigvis føler kjærlighet ved første blikk med barnet sitt. Hva fikk deg til å dele disse tingene?

Det er godt å vite at man ikke er den eneste med denne typen følelser. Det legitimerer dem litt og gjør dem mindre skamfulle.

 Jeg hadde en samtale med min beste venn, som advarte meg om at jeg kanskje ikke følte den ubeskrivelige kjærligheten til barnet mitt første gang jeg så det, for sånn hadde han også hatt det. Jeg vil gjerne skape en åpen dialog om at det er ok at det går litt tid før den følelsen av kjærlighet oppstår.

Jeg synes ikke disse tankene og krisene er noe man skal skamme seg over. Det var mange mennesker som kommenterte det, som var glade for at det ble satt ord på følelser de også hadde hatt.

– Hvordan har det vært å være åpen om prosessen?

Det vil alltid komme løftede pekefingre om hvordan man skal være foreldre, men de fleste av dem er med gode intensjoner. Det tar jeg med meg, for jeg synes det er utrolig viktig å skape oppmerksomhet rundt at to menn ikke kan få hjelp til fertilitetsbehandling i Danmark.

Jeg fokuserer på støtten. Jeg er veldig takknemlig for taletiden emnet har fått, og all kjærligheten jeg har fått i innboksen min. Det er ufrivillig barnløse som skriver til meg at de ikke har kunnet stifte familie fordi de ikke har økonomien til det.

Jeg håper at vi kan bidra til at det kan komme en debatt om å gjøre det mulig å få hjelp til fertilitetsbehandling som menn.

Denne artikkelen ble hentet fra alt.dk, og er redigert og oversatt med tillatelse.