BARN OG Sukker:

Får barna for mye sukker?

I tillegg til desserten blir det kanskje brus til middagen, en is midt på dagen og ikke minst bollebakingen hos bestemor og bestefar. Men hvordan er dette egentlig – hvor mye sukker er det innafor at barna inntar i ferien?

NAM NAM NAM: La kidsa kose seg. Det gitt at det blir en eller to små is og ikke åtte i løpet av dagen.
NAM NAM NAM: La kidsa kose seg. Det gitt at det blir en eller to små is og ikke åtte i løpet av dagen. Foto: Getty Images.
Publisert

Her er begge ekspertene vi har snakket om enige:

Ja, det er innafor å kose seg med en is om dagen i sommerferien.

– Barna er ofte mer aktive, dagene er varmere, og små kropper har godt av litt ekstra væsketilførsel og nedkjøling. Men man kan jo forsøke å begrense andre søtsaker på hverdagene i ferien, slik at det ikke blir for mye samlet sett.

Det sier klinisk ernæringsfysiolog, Tone Lise A. Hjørnevik.

Les også: – Personalet i barnehagen skal tilpasse seg foreldrene

Må passe litt på

Om sommeren vil vi kose oss! Alle familier er forskjellige, noen trives med et sunt, digg og sukkerfritt kosthold, høytid som hverdag, mens andre familier synes det er topp å kose seg med noe søtt i ny og ne.

<b>ERNÆRINGSFYSIOLOG:</b> Tone Lise A. Hjørnevik er autorisert klinisk ernæringsfysiolog og står bak ernæringoghelse.no.
ERNÆRINGSFYSIOLOG: Tone Lise A. Hjørnevik er autorisert klinisk ernæringsfysiolog og står bak ernæringoghelse.no.

Mange av de sistnevnte foreldrene vil kanskje kjenne seg igjen i at man gjerne blir litt ekstra rause med isen i sommerferien – det er jo tross alt den beste tiden av året, og kosen skal maksimeres.

Så ja, det er lov til å kose seg litt ekstra i sommerferien, men det er jo tross alt en ferie og tid som strekker seg over mange uker, og derfor må vi passe på å samtidig beholde «hverdagene».

Men, et fullstendig frislipp av sukker kan det ikke være.

– Å holde på vanen om lørdagsgodt er lurt, også i ferien. Men det skal være litt stas med fri, sommer og sol, og barna bør også få kunne kose seg litt med en is selv om det ikke er lørdag, sier Hjørnevik.

Smartere valg

Tenk over hva du gir. Velg gjerne saftis eller sorbetis fremfor fløteis til hverdags, og velg gjerne liten fløteis fremfor stor fløteis.

Det finnes mange gode alternativer, og «verstingene» av kalori- og sukkerbomber kan man enkelt unngå.

– Mange istyper er skikkelig kaloribomber av sukker og fett, men det finnes heldigvis en god del å velge i. Saftis har mye mindre kalorier enn vanlig fløteiskrem, så det vil være et bedre valg. Det smaker ofte bedre i sommervarmen også, sier hun.

Dessuten kan det også være morsomt for barna å lage sin egen is, enten det er å fylle isformer med saft eller yoghurt, lage smoothie og ha i isformer, eller å prøve ut andre mer avanserte oppskrifter.

– Selvlagd smaker ofte ekstra godt for barna. Men kjøpeis er også helt lov, og en liten pinneis eller to om dagen tenker jeg er helt greit om barna er aktive ellers, sier Hjørnevik.

Barn er naturlig aktive, spesielt om sommeren når det er så mye gøy å finne på.

– Barn er ofte mer aktive om sommeren enn ellers i året. Men det man kan gjøre er å begrense skjermtid. Det er jo det som ofte gjør at barna sitter stille og blir mer inaktive, sier hun.

  • Det anbefales at inntaket av tilsatt sukker ikke overstiger 10 % av barns totale energiinntak.
  • For barn mellom 4 og 6 år, kan vi grovt sett si at maks mengde sukker per dag er 25–30 g (som tilsvarer 12,5-15 sukkerbiter).
  • For barn mellom 7 og 12 år er maks mengde sukker 38 g (som tilsvarer 19 sukkerbiter).

Kilde: Kostverktoyet.no

Se mer

Ingenting er «nei»-mat

Det er både riktig og viktig å jobbe for å gi barna et mest mulig sunt og næringsrikt kosthold, samtidig som man finner en god balanse.

<b>EKSPERT:</b> Anita Marie Wiig Johansen har en bachelor i ernæring. Eier og driver Anitawiig.no.
EKSPERT: Anita Marie Wiig Johansen har en bachelor i ernæring. Eier og driver Anitawiig.no. Foto: Privat.

I dette inngår mat som man bør spise mer av, og mat vi ikke trenger å spise så mye av.

– All mat har lik verdi, ingenting er «nei»-mat, eller mat du burde unngå helt, sier Anita Marie Wiig Johansen, som har en bachelor i ernæring.

Det finnes imidlertid andre måter å kose seg på enn å spise godterier og drikke brus.

– De fleste barn er også glad i vannmelon, honningmelon, jordbær, smoothie, og mange andre sunne, digge alternativer. Her er det ingen begrensninger på hvor mye man kan spise, forteller Johansen og fortsetter:

– Lag gode vaner for barna. Lær dem at vi kan kose oss med for eksempel smoothie eller frukt i varmen også. At kos ikke bare trenger å være is, boller, sjokolade og brus.

Les også(+): Datteren min fikk ingen venner og jeg ble helt satt ut da jeg skjønte årsaken

Kan gå glipp av næringsstoffer

Pass på at isen eller snacksen ikke blir spist istedenfor næringsrik mat, men i tillegg til.

Om man skal kose seg litt hver dag, blir det trolig mindre plass til «ordentlig» mat, og barna kan gå glipp av viktige næringsstoffer.

– Faren med å ha for høyt inntak av matvarer med mye sukker er at den tar opp plassen til mer næringsrik mat. Barnet spiser seg mett på mat som gir lite næring, og får et næringsfattig kosthold på sikt, sier Johansen.

En annen fare er at et slikt kosthold kan føre til overvekt, som igjen øker risikoen for å utvikle diabetes type 2, hjertesykdom og andre livsstilssykdommer senere i livet.

– Vi vet i dag at overvekt er veldig mye lettere å forebygge enn å behandle. Så gode, balanserte matvaner i barndommen er nøkkelen til et sunt forhold til mat og en sunn vekt som voksen, sier Hjørnevik, og legger til at et høyt sukkerinntak også kan være skadelig for tennene.

Pass på at mini får i seg grove kornprodukter, magre meieriprodukter, frukt og grønt, fisk, magre kjøttprodukter, og bruk helst vann som tørstedrikk.

  • Frosne druer
  • Fruktspyd
  • Hjemmelaget is
  • Saft-is
  • Smoothie
  • Smoothie-is (lag smoothie, ha det i isformer, og frys ned)
  • Fersk frukt og bær
  • Vannmelon (frossen eller fersk)
  • Frossen banan med sjokolade (frys en halv banan. Dypp den i smeltet sjokolade mens den fortsatt er frossen).
  • Fruktsalat toppet med smeltet sjokolade
  • Cashewkuler
Se mer

Mye sukker i drikke

Barn i 4-årsalderen får i seg mest sukker gjennom henholdsvis sjokolade og søtsaker samt saft, nektar og brus.

Ettersom barna blir litt større, bytter disse sukkerkildene plass. Både blant 9-åringer og 13-åringer er det drikke som er den største kilden til sukker i kostholdet, mens andreplassen går til sjokolade og søtsaker.

For barn over tre år kan sukkerfri drikke derfor være et godt alternativ.

– Å gi sukkerfri saft i stedet for saft med tilsatt sukker tenker jeg er lurt, samtidig som jeg vil presisere at det først og fremst er fint å drikke vann. Barn får i seg for mye sukker, spesielt gjennom drikke, sier Hjørnevik.

Om det er snakk om å kjøpe sukkerfritt smågodt i stedet for vanlig smågodt, er ikke dette noe hun selv ville gjort.

– Hold heller på lørdagsgodtet, og la barna få kose seg litt. Når det er snakk om en liten mengde én dag i uka, har det ingen hensikt å kjøpe sukkerfritt – sukkerfritt smågodt og pastiller inneholder ofte søtstoffer som kan virke lakserende og gi barna vondt i magen, sier Hjørnevik.

Vær forsiktig med kunstig søtning

Mengden som er ok avgjøres av barnets kroppsvekt, så her kan man ikke gi noe generelt svar.

Vitenskapskomiteen for Mat og miljø (VKM) gjorde imidlertid en risikovurdering i 2013, hvor de kom frem til følgende ADI (akseptabelt daglig inntak):

  • Aspartam: 40 mg/kg kroppsvekt
  • Acesulfam K: 9 mg/kg kroppsvekt
  • Sukralose: 15 mg/kg kroppsvekt
  • Benzosyre: 5 mg/kg kroppsvekt.
Se mer

Unngå mat og drikke med kunstig søtstoff til barn under tre år. Små barn har lav kroppsvekt og får derfor lett et høyt inntak av kunstige søtningsstoffer per kilo kroppsvekt.

Ut fra et føre-var-prinsipp, er regelverket for tilsetningsstoffer i mat til små barn relativt strengt.

– Å gi et glass eller to sukkerfri saft hver dag bør man ikke være redd for med tanke på den totale mengden kunstig søtning, forteller Hjørnevik, men legger til at man likevel bør tenke over hvilke mengder man gir barna sine.

Begge ekspertene mener det først og fremst er viktig å påvirke og oppfordre barn til å like mat som er naturlig søt, fremfor at de venner seg til smaken av kunstig søtning.

– Et «sukkerfritt alternativ» jeg heier på vil helt klart være å heller gi oppskåret frukt og friske bær, dette kan også toppes med lettmelk med vaniljesmak, eller en klatt vaniljesaus.

Les også: Opp med munnen, her kommer det en skje tran, nå! Følg med!

<b>OGSÅ NAM NAM NAM:</b> Noe av det beste som finnes, frukt og bær, kan miniene spise så mye de bare vil av. Fyll skåler og fat med sommerens frukt og bær, og kos dere!
OGSÅ NAM NAM NAM: Noe av det beste som finnes, frukt og bær, kan miniene spise så mye de bare vil av. Fyll skåler og fat med sommerens frukt og bær, og kos dere! Foto: Getty images

Hverdag, fest og alt midt imellom

Oppsummert kan man si at så lenge man får i seg nok næring i et ellers variert og sunt kosthold, så skal det være lov til å kose seg litt ekstra i ny og ne.

– At det skal være rom for å spise «usunt» er jo ikke livsnødvendig, men jeg tenker at det er en nyttig erfaring å ha med seg i livet. Det vil jo komme mange fristelser, selskap og arrangementer hvor det serveres nettopp «usunn» mat. Da tenker jeg at det kan være greit å ha med seg at det er lov til å spise litt usunt også, sier Hjørnevik.

Nøkkelen er en balanse, og selvfølgelig skal man ikke ha fullstendig frislipp på sukker, godterier, snacks og kaker.

Barna setter gjerne større pris på sjokoladen de får av bestemor på lørdag hvis de ikke har spist sjokolade hver dag tidligere i uka.

– Om de får en is av tante som kommer på besøk en sjelden gang, så synes jeg også det er helt innafor, selv om det er på en hverdag altså. Hverdager er unntak fra «regelen», men man kan ikke la unntakene bli den nye regelen, sier Hjørnevik og legger til:

– Bortsett fra i sommerferien da, hvor jeg synes det er lov med is på hverdager, sier hun med et blunk.

Les også: Barnehagelærer: – Ikke kjøp disse klærne

Les også(+): Vi lot den yngste sønnen vår bli egoistisk og uansvarlig

Denne saken ble første gang publisert 18/08 2021.

Les også