Er det min jobb å ta meg av svigermoren min?
Jeg vil også veldig gjerne hjelpe svigermoren min, men jeg kan ikke se at det kun er jeg som skal ha ansvaret for at det skjer, fortviler en leser. Eksperten gir råd.
Min mann har aldri vært særlig god til å ta vare på sin egen familie, mens jeg alltid har hatt et nært forhold til min. Jeg har også et fint forhold til min svigerfamilie, som vi dog på grunn av avstand og nok også min manns slurvete kontakt har sett en del mindre til gjennom årene.
Nå er min svigerfar død, og min svigermor er blitt alene. Hun har derfor helt forståelig behov for hjelp og støtte i en vanskelig tid, noe hun ikke legger skjul på.
Jeg vil også veldig gjerne hjelpe min svigermor, men jeg kan ikke se at det kun er meg som skal stå for ansvaret for at det skjer. Det synes min mann visst at jeg har, for jeg har nå et par ganger opplevd at han har forsøkt å skyve hennes utfordringer over på meg.
Begrunnelsen har her vært at jeg er mer praktisk anlagt og er bedre til å snakke om følelser. Han har således direkte oppfordret sin mor til å ringe til meg når det skal snakkes, og også overlatt det til meg å arrangere våre besøk hos henne, selv om det ofte er han som har en stram kalender.
Jeg har vondt av min søte svigermor og dårlig samvittighet, men jeg har også min egen familie, store barn, fulltidsarbeid, hus og hjem å ta vare på, så har du et råd?
- Hilde
Eksperten svarer
Spørsmål som det du stiller her, dukker med jevne mellomrom opp i min brevkasse. Gjerne skrevet av trøtte kvinner, som du, som er i ferd med å bukke under for det emosjonelle arbeidet som også ligger i å være en del av en familie.
Kvinner som lever sammen med menn som av uvisse grunner ikke synes at de har et ansvar for å ta del i omsorgsarbeidet. Selvfølgelig har de det, og lærer de først å ta vare på sine nære, så finner de ofte også stor glede i å gjøre det.
Første skritt på den reisen er at du slipper grepet, så mannen din blir nødt til å komme til. Her skal du naturligvis starte med å få mannen din ut av den villfarelsen om at du er bedre til å planlegge og snakke om følelser med hans mor, for det må han da vel som hennes sønn være den beste til.
Krev derfor at han selv ringer til sin mor og snakker med henne, og oppfordre endelig henne til å ringe til ham. Blir du fra hennes side møtt med bebreidelser over manglende oppringninger og besøk, så skynd deg å sende svarteper videre til hennes sønn. Du skal så å si tvinge sønn og mor i armene på hverandre.
Det vil kreve noe stahet og kamp fra din side, men når mannen din først har forstått at han har en mor han skal passe godt på, og at du ikke er der til å gjøre det for ham, så våkner han nok.
Det har jeg selv sett skje, når emosjonelt late menn plutselig har innsett at de blir nødt til å komme opp av stolen, fordi ingen andre har overskuddet til å gjøre arbeidet for dem.
Vibeke Dorph er en dansk journalist og forfatter og har i mange år jobbet for alt.dk og danske Hjemmet, blant annet med spørsmål fra lesere.
Denne artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.