En vanskelig følelse rammet Irina da hun fikk en lillesøster

Helt siden hun var barn, har Irina Olsen følt et stort beskyttelsesinstinkt overfor sin lillesøster - og i så høy grad at det ikke lenger er holdbart for henne.

VANSKELIG: For Irina Olsen ble det mange tanker da hun som 13-åring fikk vite at hun skulle få en lillesøster.
Publisert

Influencer og forretningskvinne Irina Olsen husker tydelig den følelsen hun hadde i kroppen, da hun som 13-åring fikk vite at hun skulle få en lillesøster.

For henne var det nemlig ikke tankene om en søt baby, som fylte mest.

– Det går opp for meg at jeg muligens helt fra hun ble født, har hatt denne frykten og et tankesett omkring henne, som handler om at det er mitt ansvar, at jeg skal passe på henne, forteller Irina Olsen om lillesøsteren Victoria i podkasten ”Et nytt kapittel.”

Hun utdyper at hun også alltid har hatt samme beskyttelsesinstinkt overfor sin lillebror, men at det kanskje er mer utpreget i forhold til Victoria, fordi hun er en jente.

– Jeg har hatt det slik, at hun i hvert fall ikke skulle stå i alle de tingene jeg har stått i, så jeg visste fra start at jeg skulle beskytte henne mot hele verden.”

Store krav til skøyteprinsessen

Irina Olsen er vokst opp i Ukraina, hvor hun som barn drev med kunstløp på elitenivå. Og nettopp hennes sport krevde så mye av Irina Olsen, at det føltes umulig også å skulle ta ansvar for et lite barn.

– Jeg var egentlig så fokusert på skøytekarrieren og syntes i forveien at det var så mange krav til meg. Det å være storesøster virket som et veldig stort ansvar for meg, sier hun og fortsetter:

– Jeg kan huske tydelig at da vi skulle gjøre Victorias rom klart, hun var denne lille babyen som ikke kunne noe. Og jeg så bare på henne og tenkte, hva skal jeg gjøre med deg?

For Irina Olsen var det blant annet tanker om at hennes lillesøster ikke skulle gjøre de samme feilene som henne i livet, som overtok henne - og som har fulgt henne siden.

– Mange av de problemene jeg har stått i, i mitt liv, og som har vært de vanskeligste, har vært fordi jeg ikke hadde noe backup. At jeg ikke hadde noen å gå til for råd. At min økonomi ikke var i orden, at jeg ikke hadde penger til mat, at jeg var i noen situasjoner jeg ikke kunne løse, altså rent overlevelsesmessig. Så hun skulle vite at hun alltid hadde meg, sier Irina Olsen, som selv manglet følelsen av at noen ville gripe og veilede henne gjennom livets utfordringer som barn.

– Kort fortalt, så har mitt liv vært skøyter. Jeg var en robot som bare gikk til trening, gikk på skolen og kom hjem. Det var ikke så mye annet. Det var ikke interesse i å lære meg noe annet om livet, fordi det eneste jeg skulle være, det var skøyteprinsesse. Så jeg manglet egentlig alle livets ferdigheter til å kunne klare meg. Og jeg ba min mor om at Victoria ikke skulle gå på skøyter.

Tar for mye energi

I dag er lillesøster Victoria en voksen kvinne på 24 år, men likevel har Irina Olsen ikke kunnet slippe sin trang til å skjerme sin søster fra alle de utfordringene som måtte komme hennes vei.

– Jeg kan godt komme med for mange råd noen ganger. Og Victoria er bare et annet sted i livet, hvor jeg også blir nødt til å gi henne enda mer plass til å ta alle sine valg selv. For hun kan jo godt, det vet jeg, forteller Irina Olsen.

– Men jeg har det så vanskelig med å la være med å komme med alle disse rådene, for det er fortsatt så mange feil hun kan gjøre jo. Og jeg vil så gjerne beskytte henne mot å gjøre dem, så hun ikke kaster bort livet sitt og kaster bort tiden sin. Men samtidig forstår jeg at jeg blir nødt til å gi slipp, fordi hun er nødt til å gjøre sine egne feil.

Også omstendighetene i Irina Olsens eget liv har gjort det enda mer tydelig for henne at det er på tide å slakke litt på trangen til å passe på sin søster.

Hun har nemlig to barn, som naturligvis også har bruk for hennes tid og energi.

– Jeg vil alltid gjøre alt for min familie, uansett hvor mange oppgaver jeg skal påta meg. Men både med min søster og min bror er det store spørsmål om deres fremtid - hva skal skje, hvilke beslutninger skal tas. Og det kan godt være mye, når jeg også har to barn og min egen familie. Og jeg merker også at jeg har vært litt sliten, og der har jeg tenkt at jeg faktisk har nok å tenke på fra før, og jeg får en følelse av å ha fire barn noen ganger. Og det er litt for mye.

Skal spørre om lov

For å hjelpe Irina Olsen med sin store beskyttelsestrang, kommer terapeut Ditte Winkel med en oppfordring til henne i ”Et nytt kapittel,” og den tar utgangspunkt i Irina Olsens egen barndom.

– Det var virkelig noen som hadde en agenda på dine vegne, da du var barn og da du var ung. Nå er det du som har det travelt med å legge din agenda over på andre, mens de er små og mens de er unge. Så du gjentar litt historien, men selvfølgelig med motsatt fortegn. Her er det på grunn av bekymring og kjærlighet og omsorg for dem, men du frarøver dem litt muligheten for å gjøre sine egne erfaringer. Er det greit at jeg sier det på den måten?

EKSPERT: Ditte Winkel er en dansk sexolog og parterapeut.

Heldigvis kan Irina Olsen godt gjenkjenne Ditte Winkels ord.

– Jeg har selv lagt merke til det og har også selv ønsket å endre på det. For jeg synes at jeg kan gjøre det bedre, og jeg skal gi dem litt mer plass, så jeg ikke påtvinger for mye av min frykt over på dem på den måten.

Ditte Winkel mener derfor, at Irina Olsen skal lære å stoppe opp og spørre om lov, før hun kommer med sine velmenende råd.

– Du kan begynne å si, "jeg kjenner at jeg har et råd her til om du sitter og snakker om. Vil du ha det rådet?"

Og det rådet tar Irina Olsen straks til seg.

– Jeg får muligheten nå til å være obs på det og jobbe med det, så jeg ikke også kommer til å gjøre det overfor mine barn. Jeg tror jo at jeg hjelper, men det hjelper faktisk ikke. Så må jeg faktisk lære å jobbe med dette.

Denne artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.