Disse luene setter sinnene i kok

(SIDE2:) Søndag skrev Drammens Tidende om de uhyre populære barneluene fra barnebutikken Zebastian i Drammen som til en pris av 1400 kroner nesten var utsolgt.

– Jeg var svært usikker på hvor mye klær jeg skulle bestille. Og jeg vurderte lenge om jeg for eksempel skulle ta inn toppluene til barn. 1.400 kroner for en topplue er mye penger, men markedet er der, og jeg selger varer som bare det, forteller daglig leder av butikken Sangul Gul til DT.

Saken har vakt stor debatt blant Side2s lesere.

- Dårlig selvtillit

- Vi får bare takke høyere makter for at vi ikke har så dårlig selvtillit at vi må være med på den karusellen.. Før jeg hadde brukt så mye penger på et plagg, hadde jeg heller donert pengene til et godt formål. Får da være måte til å være egoistisk, skriver en leser.

- Hvilke verdier i livet ønsker vi å gi videre til våre barn? Hvilken signaleffekt ønsker vi at en lue til 1400,- plassert på hodet til en toåring i barnehagen skal gi samfunnet rundt oss? Skriver en annen.

Forskning viser at ni av ti foreldre mener unger er utsatt for kjøpepress. Barnehagene har blitt den nye catwalken, skriver Drammens Tidende.

Barn som statussymbol

Trond Blindheim er sosiolog, og rektor på markedshøyskolen, sier at han oppfatter varer, som disse barneluene, som et forsøk på å dekke over sosial usikkerhet.

Han mener at barna har blitt det nye statussymbolet.

- Dette fenomenet sier noe om den allmenne velstanden i Norge. Vi er på toppen av Maslows behovspyramide, og nå selvrealiserer vi oss gjennom barna, sier han.

Også leder av Side2 Foreldre , foreldreblogger Susanne Kaluza, tar opp temaet i sin blogg i dag.

Hun spør seg selv om dette er vanlig.

- Og hva er det som får foreldre til å bruke penger på rådyre klær når barna selv ville vært like happy med en jakke fra Lindex så lenge den også var grønn? Skriver hun. Hun skriver også at hun valgte som øvelse å la mannen plukke ut klær til barna da de var små.

- Mang en gang har jeg ledd innimeg av lyseblå babybodyer satt sammen med brunepysjbukser, men jeg har sittet på henda og aldri skiftet det han har valgt, rett og slett fordi det er god øving på å være mindre opptatt av barnas antrekk og utseende.

En annen skriver at hun aldri hadde våget å sende ungene i barnehagen med så dyre klær.

Holder forbruket nede

- Her får ikke ungene klær som jeg må ha angst for at de skal miste.. En lue til 1400 kr eller en jakke til 5000 kr hadde jeg jo fått middels hjerteflimmer av om jeg skulle sendt de på skole og barnehage, skriver hun.

Ikke alle leserne er like enige i at dette er et kjempestort problem selv om de ikke kjøper dyre klær til egne barn..

- Men de som velger å bruke så mye på klær til barn, må jo bare gjøre det selv om jeg nok tror de gjør det mer for seg selv enn barna. Jeg bruker mye penger på andre ting som noen sikkert vil synes er tullete, skriver en kommentator.

En annen påpeker at mange billigmerker varer kortere og at dyrere merker noen ganger varer lenger. Men at 1400 kroner er en smertegrense om det da ikke er en lue som varer i fler eår.

- Gjennom å kjøpe litt dyrere i litt bedre kvalitet (viktig merknad - ikke alt dyrere er bedre kvalitet), mener jeg at jeg holder forbruket nede. Da kjøper jeg som regel litt færre plagg og jeg får alltid en liten slant igjen for plaggene som jeg kan investere i nye, skriver en leser.

Hva mener du, bør man kjøpe dyrt eller billig til barn? Og når merket du merkepresset for ditt barn?