Disse «besteforeldrenavnene» vil ingen ha nå
Se hvilke oldeforeldrenavn og besteforeldrenavn som nå er ute av bruk blant nyfødte barn.
– Navn er populært i noen tiår. Etter det blir de oftest gammeldagse for barn. Et navn kan komme i bruk på nytt igjen når generasjonene der navnet har vært mye brukt, er utdødde, sier navneforsker Ivar Utne til Klikk.no.
Endringer i navnetrender ser vi ikke nødvendigvis fra ett år til det neste, men endringene glir likevel sakte og sikkert fremover.
– Navnene til barnas besteforeldre (1960–70-årene) er stort sett ute av topp 100 og svært lite brukt når barnebarna blir født, sier Utne og fortsetter:
– Da har også navnene til barnas oldeforeldre (rundt 1940–55) – som er foreldrenes besteforeldre – allerede vært ute av bruk i flere tiår. Siden alle disse tre generasjonene lever, er dette navn på voksne og eldre folk, og navnene deres kan derfor bli oppfattet som gammeldagse, sier navneforskeren.
Se video: Gravide Ida Celine (28) fikk bakoversveis over utstyrs- og kjøpejaget blant norske barselkvinner. Tiktok-videoen hennes om temaet gikk viralt.
«Oldeforeldrenavn» kan øke i popularitet
Såkalte «oldeforeldrenavn», det vil si navnene til foreldrenes oldeforeldre og de nyfødte barnas tippoldeforeldre (fra perioden 1900–1920), er oftest ute av bruk blant dem som lever i dag.
Disse navnene er nå klare for ny bruk fordi de har en gammel tradisjon, noe folk i dag liker godt.
– Navn fra nordisk middelalder på denne tiden var Astrid, Signe, Sigrid, Agnes, Olav, Herman, Edvin, Anton, Jens, Nils Sverre og Gustav. Vi vil trolig se disse navnene øke i årene fremover, sier Utne.
Lite valgte navn i dag
Navnene til nyfødtes oldeforeldre, som også er besteforeldrene til dagens foreldre, var gjerne vanlige rundt 1940–1955.
– Disse navnene blir i liten grad valgt til barn i dag fordi de ikke er blitt 'gamle nok'. Men om noen tiår, når denne generasjonen oldeforeldre er borte, vil trolig disse navnene begynne å øke i popularitet igjen, sier Utne.
– Slike navn ble enten til i middelalderen i Skandinavia, eller så er de flere hundre år gamle norske former av navn som kom med kristendommen fra andre land for mer enn fem hundre år siden, eller fra tysk, legger han til.
Noen eksempler på gamle skandinaviske navn fra denne generasjonen er: Inger, Torill, Bjørg, Randi, Tove, Liv, Kjell, Svein, Terje, Tore, Helge, Gunnar, Knut, Arne og Tor/Thor.
Gamle utenlandske navn fra denne generasjonen er blant annet Kari, Marit, Berit, Grethe/Grete, Eva, Per, og dessuten Wenche (fra tysk).
Tor/Thor, som sto sterkt på denne tiden, har likevel fått et lite oppsving igjen siden rundt 2015, og da særlig skrivemåten Thor.
– Det er nok helst fordi det er mytologisk, og fordi det også har blitt brukt i medier om eldre nordisk historie, sier Utne.
Ute av bruk
Navn på besteforeldrene til dagens nyfødte barn (foreldrene til dagens foreldre) var vanlige i 1960–1970-årene. Disse vil trolig ta enda lengre tid før de er i bruk igjen.
– Navnene deres blir også opplevd som gammeldagse og er stort sett ute av bruk. Det er en egen gruppe av navn fra den skandinaviske middelalderen, samt en nyere bølge av navn som på den tiden var i bruk i flere av nabolandene våre, forteller Utne.
Gamle skandinaviske navn i denne generasjonen er blant annet Hege, Hilde, Frode, Rune, Bjørn og Geir.
Navn fra andre land, som vi stort sett delte med utlandet på denne tiden, er Anne, Linda, Lene, Elin, Monica, Marianne, Nina, Kristin, Anita, Thomas, Jan, Morten, Lars og Kristian.