Barnehageplasser:

Dette taper du i ulønnet permisjon

Får ikke Cecilie barnehageplass, lønner det seg for henne å si opp jobben. Da får hun opptil 326.000 kroner i dagpenger.

PROBLEMATISK: Cecilie Rochstad risikerer å måtte gå ett år uten lønn fordi hun føder på høsten. Sier hun opp jobben sin, får hun rundt 21.000 kroner etter skatt i arbeidsledighetstrygd, mot 6000 kroner i kontantstøtte per måned.
PROBLEMATISK: Cecilie Rochstad risikerer å måtte gå ett år uten lønn fordi hun føder på høsten. Sier hun opp jobben sin, får hun rundt 21.000 kroner etter skatt i arbeidsledighetstrygd, mot 6000 kroner i kontantstøtte per måned. Foto: Foto: Bjørn Inge Karlsen/HM Foto
Sist oppdatert

Cecilie Rochstad (32), fortalte i går til Foreldre.no at hun tar keisersnitt før termindato for å sikre at barnet får barnehageplass. Hun er gravid med barn nummer to, og har termindato 31. august. Hun har fått innvilget keisersnitt på grunn av medisinske årsaker og påpeker at det ikke bare handler om personlig økonomi, men er tydelig på at det også medfører en stor økonomisk ulempe for familien om hun skulle føde etter termin.

Barn som er født etter 1. september har ikke rett til plass før hovedopptaket året etter, når de er nærmere to år. For Rochstad har det derfor vært avgjørende å føde før 1. september, for å sikre at barnet har rett til barnehageplass som ettåring.

Systemet med opptak en gang i året gjør også at foreldre sender barna i barnehagen før de er fylt ett år for ikke å miste plassen.

- Det økonomiske aspektet er bare én side ved denne saken. De helsemessige omkostningene ved at vi får en fødeboom akkurat i de månedene sykehuspersonalet skal ha sommerferie, er langt verre, sier Rochstad.

- Slik systemet er nå, legges det opp til en fødeboom i vår- og sommermånedene. Den alvorligste konsekvensen av det, er at sykehusene ikke har tid til å gi fødekvinner forsvarlig behandling og oppfølging. For når alle føder om sommeren, samtidig som jordmødre, sykepleiere og leger har ferie, hvem skal da ta imot ungene? spør Rochstad.

Får mer penger som arbeidsledig

For alle som får barn på høsten blir det en utfordring når permisjonstiden er over, og det er tid for å få en barnehageplass. Søknadsfristen for barnehageopptak varierer, så sjekk fristen der du bor. Hvis barnet er født etter 1. september må du vente ytterligere nesten et helt år før du har rett på barnehageplass. Så hva gjør man?

- Du kan søke om å få kontantstøtte. Det kan du få fra måneden etter at barnet har fylt ett år. Fra 1. august i år er den på 6000 kroner per måned, sier kontorsjef Anita Mørmelsdal Sivertsen i NAV.

Det vil si at om du ikke får en barnehageplass og ikke finner en dagmamma, mister du nesten et helt år av den reelle inntekten din og feriepenger året etter.

Om den økonomiske situasjonen for familien blir for prekær vil det faktisk lønne seg å si opp jobben - i hvert fall der og da. Bare pass på når du gjør det.

Om du velger å slutte i jobben vil det gå en karantenetid på åtte uker hvor du ikke mottar dagpenger. Siden får du 64,4 prosent av den tidligere inntekten i dagpenger, med et tak på 6 G. Det tilsvarer opptil 326 000 kroner.

For Rochstad betyr dette at hun ville fått rundt 21.000 kroner etter skatt i arbeidsledighetstrygd, mot 6000 kroner i kontantstøtte per måned.

Den eneste trøsten er at du ved å ta ulønnet permisjon i det minste får et par pensjonspoeng.

- Hvis du har hatt den daglige omsorgen for barn under seks år i minst halve året, kan du få omsorgspoeng. Omsorgspoenget er lik 3,5 pensjonspoeng, sier Sivertsen.

Pensjonspoeng er betegnelsen på opptjeningsgraden i folketrygden. Man begynner å opptjene pensjonspoeng det året man fyller 17 år, og opptjener kun pensjonspoeng ved inntektsgivende arbeid. Det er skatteetaten som definerer hva dette er. Det gis kun pensjonspoeng på inntekt mer enn 1 G, altså grunnbeløpet i folketrygden. En årlig inntekt på 400 000 kroner vil gi omlag 4,80 pensjonspoeng i året.

Sivertsen oppfordrer kommende foreldre til å se på nav.no for mer informasjon.

Slik får du mest tid og penger ut av fødselspermisjonen.

Ønsker å være yrkesaktiv

Cecilie Rochstad opplevde i forrige svangerskap at sykehuset, på grunn av fødeboom, ikke hadde kapasitet til å gi henne keisersnitt til tross for medisinske anbefalinger fra jordmor. Resultatet ble langvarige problemer med bekkenet, og ett års behandling hos fysioterapeut.

- Jeg har blitt tolket som at jeg bare tenker på det økonomiske, men det handler ikke bare om det. Det norske samfunnet er lagt opp til at kvinner skal jobbe, og de fleste ønsker å være yrkesaktive også etter at de har fått barn. Jeg ønsker å ha en karriere i tillegg til å være mor. Problemet er at vi har et system som gjør at det er mest gunstig å få barn om våren og sommeren. Nesten alle mine venninner som har planlagt å bli gravide har brukt eggløsningstester for å time fødselsdatoen på riktig side av 1. september, sier hun.

Viktig med økonomisk buffer

Sjefsøkonom Reid Krohn-Pettersen i Norsk Familieøkonomi sier at en slik situasjon viser hvor viktig det er å ha en god økonomisk buffer. Han slår samtidig fast at det er gruppen av nyetablerte, som er mest økonomisk sårbare i utgangspunktet, som opplever dette.

Tapte skatteinntekter

Regjeringens tall fra 2008 viser at et keisersnitt koster samfunnet om lag 55 000 kroner, om man regner med både operasjonskostnad og gjennomsnittlig seks liggedager på sykehus. En vaginal fødsel koster om lag 22 000 kroner, og fødekvinnen har normalt en liggetid på fire dager.

Til sammenligning taper samfunnet om lag 200 000 kroner i skatteinntekter på at en kvinne som til vanlig jobber heltid er hjemme i ulønnet permisjon i ett år.

Hva slags permisjonsordning du velger, kan ha store økonomiske konsekvenser. Gard og Marte tapte en hel månedslønn.

- Man har nettopp tatt opp et høyt lån og har kanskje mye studielån å betjene. Da er det viktig å huske på at bankene tilbyr fem til ti år med avdragsfrihet på lånet, og i en slik situasjon kan man be om det. Så fort man er tilbake i jobb igjen, så går man tilbake til å betale avdrag, sier sjefsøkonomen.

Han anbefaler generelt at man betaler avdrag i disse dager hvor rentene er så lave.

Det er også lurt å ta kontakt med Lånekassen så fort du vet at du må ut i ulønnet permisjon.

- Med et høyt studielån, som skal nedbetales, er det også godt å vite at de har ordninger for perioder hvor man har mindre inntekt - så lenge du kan dokumentere det. Da kan du få både betalingsutsettelse og rentefritak ved å søke om det, sier han.

img Del på Facebook



Les også:

Henriette Steenstrup: Lærerne er ingen sutrekopper

Slik gjør du overgangen fra permisjon til jobb enklere

Dette trenger du til barnehagestart

Denne saken ble første gang publisert 23/05 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også