- Det er viktig å huske på at det er et barn som er hovedgrunnen til bloggsuksessen

(SIDE2): Noen av de aller mest populære bloggene er mammablogger. Og særlig mammabloggere der mammaen er tenåring og barna i stor grad er hovedpersonene. På noen av bloggene legges det daglig ut flere bilder av barna, gjerne i ulike antrekk og dersom bloggen leses av titusener hver dag blir det en enorm eksponering.

Hvorfor er dette potensielt problematisk?

- Forskning og vår erfaring viser at veldig mange barn mellom 9 og 15 år følger bloggere, og det er klart at disse populærbloggerne har påvirkning på sine unge lesere. Mammabloggerne har mammarollen som hovedtema og skriver mye om dagliglivet, følelser og meninger, men formidler også mer eller mindre direkte budskap gjennom tekst, bilder og film knyttet til mote, interiør, hår, sminke og diverse utstyr man trenger også videre, sier rådgiver Kjellaug Tonheim Tønnesen i organisasjonen Barnevakten.

Organisasjonen gir råd om barn og medier slik at barn og unge skal kunne bruke mediene på en trygg og bevisst måte. De har også fokus på å beskytte barna og hjelpe foreldre å være aktive i barnas mediehverdag.

Skult reklame?

- Bloggere som har fått mange følgere tjener godt med penger på å blogge, og det er det viktig at leserne vet. Mens unge lesere føler at bloggeren skriver fra sitt hjerte til mitt hjerte, så er de langt på vei kjøpt og betalt, og mange barn og unge utsettes for mye skjult reklame. Det er viktig å realitetsorientere unge blogglesere slik at de kan avsløre hva som er hva og kan klare å gjøre seg opp egne valg om hva de selv skal mene og stå for, hvilken stil man skal ha og hvilket liv man skal leve.

Åpenhet bra

- Er bloggene med på å avlive myter om hva det vil si å være tenåringsmamma?

- Det er bra med åpenhet og det er viktig for unge mødre å få støtte for det valget de har gjort med å beholde barnet. Mange av mammabloggerne deler sin historie åpent, og har vært utsatt for vanskelige valg og mye press. Det er klart at det er positivt hvis bloggen kan gi støtte og oppmuntring til jenter i vanskelige valg og i en ofte krevende fase som småbarnsmamma.

- Men samtidig er det viktig å huske på at det er et barn som er hovedgrunnen til bloggsuksessen, og at det er en hårfin og vanskelig balanse dette med å ivareta barnets integritet i denne typen blogg og det å få sine egne behov møtt med tanke på støtte og positive tilbakemeldinger og å bli sett. Barn er små mennesker som også bør vernes og som har rettigheter i samfunnet vårt.

- Er barna våre «rettsløse» i en stadig mer offensiv mediehverdag?

- Det er lov å legge ut bilder av barna dine. Fram til barna er 15 år har du samtykkekompetanse, noe som betyr at det er foreldrene som tar valget for barna. Men det er et paradoks at man fra før barnet er født begynner å legge ut bilder, den gravide magen, ultralydbildet, så det lille spedbarnet og en søt og fin unge. Så blir barnet 10-11 år og vil ha sin egen blogg, Facebook-profil og Instagram-konto. Da er det ikke like lett for foreldre å fortelle barna at: - Det er ikke så lurt å legge ut så mye bilder, sier seniorrådgiver i Datatilsynet, Guro Skåltveit. Hun holder foredrag om hvordan man kan vise forsiktighet i forhold til barn i sosiale medier.

For enkelte av barna, som er selve grunnen til at mamma blogger, blir eksponeringen massiv. Målet for de fleste av bloggerne er jo å få flest følgere. Nå skal ikke mammabloggere skjæres over en kam for det fins en rekke blogger der det ikke er barna som er i sentrum, men for mange av bloggene er det massiv eksponering av barna hver eneste dag.

- Barna er et lett «offer», man skyver et barn som ikke har noe valg foran seg og selv om du har lov til å legge ut bildene er det ikke nødvendigvis greit, likevel.

Artikkelen fortsetter under faktaboksen.

- Spør barnet!

Ifølge FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å si sin mening, rett til å bli hørt og rett til et privatliv.

- Om dette blir ivaretatt er vel et spørsmål i seg selv. Uansett er det viktig å høre barnets mening. Et barn har gjerne meninger før de kan snakke. Spør barnet! Syns du dette bildet er ok? Kan jeg vise dette bildet til andre? På den måten lærer man også opp barnet til å bli en god nettbruker. Du skal alltid spørre andre om lov til å legge ut bilder, dersom du legger ut bilder på internett - av andre enn deg selv eller dine barn.

Et annet spørsmål Guro mener det er viktig å spørre seg om er: - Hvorfor?

- Hvorfor legger jeg ut dette bildet? Er det bra for meg, er det bra for barnet? Enkelte bilder har ikke noe på nettet å gjøre. Et barn som gråter, som skriker, som er sint, som er helt tilgriset av mat er kanskje ikke greit?

- Det er særlig i åpne internettkanaler at dette ikke er greit. Har du en lukket profil på Facebook eller Instagram vet du selv hvem som kan se bildene dine og du har mer kontroll. Jeg deler bilder selv og vi er ikke ute etter å skremme folk, men det kan være greit å bruke et filter eller lav oppløsning, slik at ikke bildet blir interessant for andre useriøse interessenter.

Selv om barnehagene og skolene har regler som følges, ved at foreldre må skrive under på at det blir brukt bilder av barnet, gjøres overtramp hele tiden.

Både skoler og barnehager bør bli flinkere til å ta et større ansvar for barnas integritet. Det ligger mye ute som ikke har noe der å gjøre og de voksne barnehageansatte bør spørre barna om hvilke bilder det er greit å vise andre, selv om de voksne foreldrene har samtykket i at bilder kan vises, sier hun.

Hjelper å slette bloggen?

- Når det gjeller mammablogger er det mange som forteller at de vil slette bloggen når barnet blir større. Hvis man allikevel tenker at det ikke er greit for barna syns jeg ikke man bør ha en blogg. Barn på slike blogger blir lett et statussymbol og jeg forstår godt at folk vil dele fine bilder av barna sine. Det er bare lurt å ha en viss bevissthet rundt dette. Jeg tror mange foreldre i dag knipser og legger ut bilder uten å tenke seg om. Mange gjør det også med andres unger. Bare tenk på skoleavslutninger eller barnehagens sommerfest. Her bør ledelsen ved skolene og barnehagene kanskje komme med noen oppfordringer, mener Skåltveit.