– Det er uutholdelig å være sammen med mor og far samtidig

Jeg er en voksen datter i en familie som, på overflaten, fremstår som velfungerende. 

Under denne fasaden ulmer imidlertid et betydelig og eskalerende problem sentrert rundt min mor. 

Hun har alltid vært den dominerende kraften i hjemmet, den som har "hatt buksene på" og tatt de avgjørende beslutningene.

Denne dynamikken har tilsynelatende passet min far, en stille og innadvendt mann som har funnet trygghet i sitt yrkesliv og unngått unødvendig konflikt. 

Dessverre har min mors hang til å dominere min far tatt en stadig mer bekymringsfull vending over tid. Det har utviklet seg til et punkt hvor jeg opplever at det grenser til psykisk vold.

Hun nøler ikke med å snakke nedsettende til ham , selv i nærvær av andre, noe som plager meg dypt. 

Min far er på ingen måte ubegavet; tvert imot er han en kunnskapsrik person som ikke har behov for å fylle ethvert rom med sin egen stemme. 

Han er også konfliktsky av natur, og dette ser dessverre ut til å forsterke min mors behov for å kue ham. Dette skjer, som nevnt, ofte åpenlyst foran oss og andre.

Min far svarer sjelden tilbake, men jeg merker tydelig at hennes nedbrytende atferd påvirker ham. Hun undergraver hans verdighet foran oss alle. 

Hvis han en sjelden gang påpeker en feil hos min mor, selv når han åpenbart har rett, blir hun rasende. Hun gir seg ikke før han har bedt om unnskyldning - uavhengig av sakens realitet.

Jeg har ved flere anledninger grepet inn og bedt min mor om å snakke ordentlig til ham. Hennes reaksjon er da å vende sinnet mot meg, anklage meg for å være ute etter henne. 

Atmosfæren hjemme er blitt uutholdelig, en følelse jeg vet jeg ikke er alene om. Det er likevel meg som rammer hardest, sannsynligvis fordi jeg alltid har hatt et spesielt sterkt bånd til og dyp kjærlighet for min far.

Har du noen råd?

Vibeke Dorphs råd

Det finnes få ting som er mer ubehagelig enn å befinne seg i selskap med par som gjentatte ganger kritiserer eller nedverdiger hverandre, spesielt når dette skjer i andres nærvær. 

Det føles som å bli ufrivillig dratt inn i en teatralsk forestilling hvor man er tvunget til å agere publikum, selv om man hverken ønsker eller orker å være tilskuer til det pågående dramaet.

I dette scenariet fremstår din mor som den som, av tilsynelatende uforklarlige grunner, finner en form for tilfredsstillelse i å ydmyke din far når andre er til stede.

 Dette avslører ikke bare en usunn dynamikk hos henne, men reflekterer også noe om din fars posisjon. 

Spørsmålet melder seg: Hvorfor tolererer han dette? Hvorfor tar han ikke til motmæle? Er han så kuet at du føler deg tvunget til å intervenere og forsvare ham?

Slik du beskriver ham, virker dette imidlertid ikke å være tilfellet. Din far er en kunnskapsrik og arbeidsom mann. 

Det er derfor ikke usannsynlig at hans passivitet kan handle om at han rett og slett velger å unngå konfrontasjon med din mor, og at det i bunn og grunn passer ham fint at det er hun som 'har skoene på' (bestemmer) hjemme. 

En konflikt krever som kjent to parter; din fars stilltiende aksept av å bli verbalt utsatt for nedsettende atferd gjør ham også til en del av problemet.

Dersom du føler et sterkt behov for å involvere deg i deres relasjon, kan du derfor spørre ham direkte hvorfor han aksepterer denne situasjonen. 

Du vil sannsynligvis motta et unnvikende svar, da dette trolig er en inngrodd dynamikk de to har utviklet over tid. Det er beklagelig, men kun de selv kan og bør endre denne situasjonen – med din far i en særlig sentral rolle.

Dette betyr imidlertid ikke at du skal tvinges til å være tilskuer til deres pinlige og opprivende opptredener. Du har rett til å kreve at en hyggelig tone opprettholdes når dere er samlet. 

Ditt ønske er å tilbringe kvalitetstid, ikke å måtte overvære andres krangler; slike diskusjoner må de forbeholde seg til private settinger.

 Ved å insistere på dette, snarere enn å blande deg direkte i konfliktdetaljer, fokuserer du på den generelle atmosfæren og din egen trivsel, ikke på din fars individuelle rolle.

 En felles forståelse for at tonen skal være behagelig for alle i sosiale sammenhenger, kan din mor neppe være uenig i.

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.