Derfor adopterer stadig færre nordmenn

(SIDE2): - Vi har gått ned nesten 82 prosent fra 2004 til 2015, sier administrasjonsleder Fredrik Nordby i Adopsjonsforum, til Side2. De er den største formidleren i Norge av adopsjon fra andre land.

Nyere tall fra «Statista» viser at det er en global nedgang når det gjelder adopsjon. I 2004 adopterte amerikanere 23.000 barn fra andre land. I 2014 var tallet kun 6441. Dette er en nedgang på 72 prosent. I Storbritannia og Spania har nedgangen falt med henholdsvis 80 prosent og 85 prosent over samme tiårsperiode. Irland har den største nedgangen med 91 prosent.

Ifølge nettsiden Priceonomics startet endringene på 80-tallet, samtidig som flere land strammet inn regelverket rundt adopsjon. Nettsiden stiller seg spørsmålet: «Hvorfor stoppet det plutselig opp med adopsjon»? Her forklares det blant annet med at i noen tilfeller ble land anklaget for ulovlig adopsjon eller salg av babyer, noe som stoppet adopsjon fra flere land, i frykt for slike anklager. En annen årsak til nedgangen er at «rike land» ikke ønsker praksisen med å ta bort barnet fra sitt opprinnelige fødested, og la det vokse opp i et annet land.

Årsaken til nedgangen er sammensatt

Her hjemme hadde vi 354 adopsjoner i fjor, ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB). Det er det laveste registrerte adopsjonstallet siden 1960-tallet, hvor slik statistikk ble laget for første gang.

Nordby har sett på tallene fra «Statista», og forteller at når det gjelder de samme årene som artikkelen bruker, har vi en nedgang på 82 prosent i Norge. Han opplyser at vi ikke har noen studie på årsaken til nedgangen, men at det skyldes mange forskjellige ting. Det ene er at flere land har skrevet under på strengere regelverk og krav når det gjelder adopsjon, noe som gjør at landene også sier ja til en del mer byråkrati og kontrollsystemer.

- Dette er til det beste for barnet, blant annet fordi det er mindre risiko for feiladopsjoner. Men ved signeringstidspunktet for de nye reglene var det mange land som ikke hadde et byråkrati som kunne ivareta alle krav, og det ble en propp som gjør at ting tar tid.

- En annen side av saken er at mange land, som for så vidt er gledelig, ønsker at barn skal vokse opp i eget land. Etter hvert har giverlandene også fått bedre kår og de tar vare på barna sine på en bedre måte.

- Positivt med oppvekst i eget land

Nordby påpeker at den motsatte siden av saken er at det fortsatt finnes millioner av barn på barnehjem og i fosterhjem, som aldri får tilknytning til en familie på grunn av dette. De vil vokse opp i barnehjem og heller ikke få mulighet til utdanning.

- Det finnes altså både positive og negative sider av denne utviklingen. Vi applauderer at barn skal få vokse opp i eget land, samtidig fører det til at det blir flere barn som ikke får en familie.

Flere vil føde selv

Stadig færre norske familier søker også om adopsjon. Nordby forklarer at dette skyldes utviklingen innen medisin. Flere familier ønsker å føde sine egne barn og får hjelp gjennom assistert befruktning, og tenker derfor ikke adopsjon i første omgang.

Utviklingen de siste åra har også ført til en økning i ventetider for de som ønsker å adoptere. Den trenden har snudd, understreker Nordby.

- Da ventetiden økte fra 2005 fram til for to år siden, tror vi det førte til at mange ble skremt. Men ventetiden er på vei ned, og det gjør kanskje at flere vil søke igjen, sier Nordby og legger til:

- Altså, er det flere sider ved dette, og hvorfor det er blitt som det er blitt. Vår bekymring ligger i at det finnes så mange barn på kloden som skulle hatt en familie, så vi håper trenden snur.