Derfor er flest nordmenn født på denne dagen

Synes du det er mange som har bursdag om dagen? Dersom du leser denne artikkelen på våren – og særlig i april, er ikke det så rart. 

April er nemlig den mest vanlige måneden å ha bursdag i, dersom man ser på statistikken for hele Norges befolkning som er født på et norsk sykehus. 

Befolkningstall fra i Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at 23. april er den aller vanligste fødselsdagen i Norge. 13 968 nordmenn fyller år denne datoen.

Den nest vanligste bursdagen er 3. mai. Deretter kompletterer dager i april topp 10-listen. Se tabell under:

På 60-, 70- og 80-tallet ble det født flest barn i mars, april og mai og ettersom dette er store barnekull, der mange fortsatt lever, er det vår-månedene som dominerer den samlede topplisten.

– En viktig årsak til at mange er født i april er nok at det kommer cirka ni måneder etter fellesferien, sier statistiker Karstein Sørlien til klikk.no. 

Han jobber med befolkningsstatistikk i SSB.

Flere fødes om sommeren

Men de siste tiårene har det skjedd en endring:

På 90-tallet ble det mer vanlig å føde i sommermånedene, og nå fødes det flest barn i juli og august. 

I 2025 var august den mest populære føde-måneden foran juli, mai, september og juni (se tabell nedenfor).

Sørlien opplyser at 6. august var dagen med flest barnefødsler (208) i 2025. 

Den «gamle» babyboom-bastionen april må også se seg slått av oktober.

Vårt naboland Sverige har et lignende mønster. Der er toppdagen for fødselsdager 16. april. 

Nettstedet Hemtrevligt spekulerer i at det faktum at landets større bedrifter på 1900-tallet stengte i juli måned i uke 27–30, var en viktig årsak til at flest babyer kom til verden i april, rundt ni måneder etter det som i Sverige ble kalt «industriferien».

En svensk befolkningsforsker sier i saken at det at folk nå sprer feriene mer, kan være en forklaring på at det gamle mønsteret er i endring. 

– At man i vår tid sprer ferien litt utover kan selvfølgelig være en medvirkende årsak, men det blir spekulasjon, sier Sørlien i SSB.

Han påpeker at vi i vår tid har bedre muligheter for å planlegge når et barn skal komme til verden. 

– Generelt har vi bedre mulighet en før til å planlegge når vi får barn, blant annet gjennom prevensjon. Det er derfor ikke unaturlig at mønsteret nå ser litt annerledes ut nå enn tidligere. Det kan også være en årsak til at færre får barn rundt juletider, da det allerede er en travel tid for mange.

«Vi skal ikkje sova bort sumarnatta» 

Samlivsterapeut Trine Huseby, har uendelige timer bak seg i samtaler med foreldrepar i alle aldre. Hun er ikke overrasket over at mange barn tradisjonelt har blitt unnfanget i fellesferien. 

– Mange begreper er knyttet til sommer, flørt og romantikk, og bidrar selvsagt forventninger og kontekster for det. Et glimrende eksempel som jeg liker godt, er tittelen: «Vi skal ikkje sova bort sumarnatta» av Aslaug Låstad Lygre, sier Huseby til klikk.no.

Hun lister gladelig opp mulige biologiske eller «relasjonsmessige» årsaker til at mange nordmenn er blitt unnfanget en «sumarnatt»:

• Det er varmt, lyst og dagen er lang
• Vi kler oss lettere og pynter oss mer
• Vi har ferie og lyst til å kose oss og ha det fint
• Vi er mer sosiale, vi reiser mer hjemmefra
• Vi kommer kanskje tettere på rent fysisk, og kan bli mer inspirert til nærhet og sex
• Mange gifter seg om sommeren og med det følger «bryllupsnatten» og forventninger til den, og kanskje tilsvarende for bryllupsreisen.

Tror dagens unge planlegger mer 

Likevel er ikke Huseby overrasket over at det er skjedd en endring, fordi hun mener et kjennetegn med de yngre generasjonene, er at de er mer opptatte av å planlegge livene sine. 

– Til tross for at verden er slik den er, trenger man ikke være mindre romantisk, men mange unge tar det nok mer på alvor og er nok mer ansvarlige i forhold til beskyttelse mot svangerskap dersom de ikke er klare for å sette barn til verden, sier Huseby.

 Hun trekker frem følgende faktorer som kan forklare hvorfor fødselsmønsteret har endret seg de siste tiårene:

• Verden er mer uforutsigbar enn noen gang
• Dette påvirker blant annet arbeidsmarked og økonomi, som er viktig for alle, men ekstra viktig for dem som setter barn til verden
• Unge mennesker har et mer bevisst forhold til det å bli foreldre, og mer planmessige i forhold til fødsel og svangerskap
• Mange planlegger barn med tanke på fødselspermisjon og håp om barnehageplass fra august

Dagen færrest blir født i Norge

En ting som ikke har endret seg, er at desember er den klart dårligste måneden for fødsler etterfulgt av november og februar. Men sistnevnte har som kjent henholdsvis tre og to dager færre. 

Bortsett fra skuddårsdagen (3211 fødsler) så er 25. desember dagen da færrest har bursdag i Norge. 26. desember følger hakk i hæl. Dette er de to eneste dagene med under femsifret antall fødsler totalt. 

Hos SSB.no kan du for øvrig sjekke hvor mange som har bursdag på din fødselsdato i en interaktiv grafikk.