– De er bare åtte-ni år gamle, og det er altfor dyrt, men jeg sa ja likevel, sa mammaen

Dette er en kronikk og representerer forfatterens meninger.

«De er bare åtte-ni år gamle, og det er altfor dyrt, men jeg sa ja likevel! Fordi jeg tror det vil heve statusen til sønnen min», sa mammaen.

En mor fortalte at hun hadde avtalt å betale halvparten av en barnebursdag for sønnen og en klassekamerat som snart fylte ni år. Planen var å booke et sted der barna kunne spille laserspill og innendørs paintball. I tillegg ville de bestille karaoketaxi-transport for bursdagsbarna og resten av de åtte-ni år gamle gjestene.

Avtalen kom i havn da et annet foreldrepar spurte henne om sønnen ville feire sammen med deres barn, sånn at de kunne spleise på utgiftene. 

Læreren som fortalte meg dette, nærmer seg pensjonsalder og har jobbet med barn og forholdt seg til foreldrene deres gjennom en lang yrkeskarriere. 

Hun uttrykte bekymring for det presset hun erfarer blant dagens foreldre. «Hva med de familiene som bor i sosialboliger midt i de velstående nabolagene?» undret læreren.

Les også: (+) Jeg kjøpte brukt bursdagsgave. Nå har mammaen bedt om en samtale

Gode intensjoner 

«Bursdagsfeiringer har blitt en sport i å overgå hverandre», mente hun.

Den erfarne læreren fortalte meg også om paintballpartyer og andre kostbare feiringer for barneskolebarn. Hva handler dette om? undrer jeg. 

For å slå fast det viktigste først: Jeg er ikke i tvil om at dagens foreldre ønsker det aller beste for barna sine. Moren som takket ja til å spleise på laserspill og karaoketaxi sa det rett ut: At hun gikk med på et opplegg hun syntes var altfor dyrt fordi hun mente det ville gi sønnen økt status. 

Intensjonene er gode. Likevel er det noe som skurrer. For hva handler det om når foreldre overfører sin opplevelse og forståelse av sosial status på barna? Barn har i utgangspunktet ikke de samme preferansene for prestisje som det enkelte voksne har.

Les også: (+) – Min generasjon mødre er blitt en gjeng regelryttere

 Å sole seg i glansen 

Koblingen mellom fancy bursdagsfeiringer og sosial status er gjerne voksenskapt. Kanskje kan vi også skylde litt på sosiale medier? Det har på mange måter utviklet seg en kultur, eller ukultur om du vil. Når det først «er som det er» på enkelte skoler, forstår jeg at foreldre unner barnet sitt å sole seg i glansen av å tilby vennene sine noe spektakulært. 

Det føles helt sikkert godt å oppleve at barnet føler på popularitet i klassen. Når det et sagt, tror jeg ikke at det å bla opp for en fancy feiring bidrar til økt selvfølelse i det lange løp. Nøkkelen til en god selvfølelse finnes i tryggheten som ligger i nære og gode relasjoner. 

Å bruke penger på å imponere de andre barna – og muligens også foreldrene deres, gir kanskje en smak av honning, men hjelper ikke nødvendigvis barneskolebarna til å bygge slitesterke vennskap. 

Forskeren Robert Waldinger, som leder den 80 år lange Harvard Study of Adult Development, sier at gode relasjoner er det viktigste for å leve et godt og lykkelig liv. Forskningen viser at nærhet, tillit og støtte i relasjoner til både venner og foreldre, er avgjørende for den mentale og fysiske helsen vår.

En karusell som aldri stopper

Jeg har stor respekt for at foreldre tar de valgene som de opplever er best for barna sine. Samtidig vil jeg oppfordre deg til å stoppe opp og reflektere over hva barnet ditt egentlig trenger og har behov for – i en tid der en harmonisk fasade og det «å bli sett på overflaten» ofte blir glorifisert som nøklene til suksess. 

Det er ikke enkelt. Samfunnet «er som det er» – og vi kan slenge oss på en karusell som aldri stopper. Alternativt kan vi våge å se bak fasaden – og prøve å bli kjent med barna våre fra innsiden.

 Der er det ikke sikkert at behovet for karaoketaxi er så prekært hos åtte-ni-åringen.