Datteren min skremmer bort kjæresten min
En leser har møtt en snill mann – men det er som om leserens datter gjør det hun kan for å skremme ham bort. Hva skal hun gjøre? Les Vibeke Dorphs råd.
Jeg er en kvinne på 45 år og mor til en sønn på 11 og en datter på 17. Jeg er skilt fra faren deres og har vært alene med barna de siste fem årene. Nå har jeg imidlertid møtt en ny mann som jeg har kjent i litt over ett år, og som jeg er veldig glad i.
Problemet er at datteren min ikke liker kjæresten min, selv om han er snill og gjør sitt beste for å få et godt forhold til begge barna. Til tross for dette mener datteren min at han og jeg ikke passer sammen. Hun synes han er klein, snakker nedlatende til ham, og lar ofte være å svare hvis han spør henne om noe. Hun synes heller ikke at han passer inn i familien vår.
Når han er på besøk, blir datteren min sur. Hun mener at jeg bare bør være sammen med kjæresten min når hun er hos faren sin eller hos sin egen kjæreste. Dette har jeg foreløpig valgt å føye henne i. Hun er i utgangspunktet engstelig av natur og har en del utfordringer, og jeg ønsker så inderlig å se henne glad.
Dette gjør imidlertid at kjæresten min føler seg avvist og skjøvet unna. Han tviler nå på om vi har en fremtid sammen, siden vi bare kan treffes når datteren min ikke er hjemme.
Jeg vil så nødig miste ham, men jeg vil jo også at datteren min skal ha det bra. Har du et godt råd til meg?
Vibeke Dorphs råd
Hvis du tror at datteren din får det bedre av at du føyer henne, er jeg sikker på at du tar feil. Det kan godt hende hun i første omgang blir lettet over å slippe å ha kjæresten din på besøk, men på lang sikt vil engsteligheten hennes bare øke.
Når du føyer datteren din, forteller du henne nemlig at hun er den av dere som vet hva som er best for deg. Du viser henne at du som mor mangler autoritet, og at hun derfor må ta rollen som den voksne og bestemme hjemme hos dere.
Det er et altfor stort ansvar å bære for et ungt og sårbart menneske – et ansvar som på sikt kan være direkte skadelig for henne. Plutselig er det du som må lene deg på henne, mens hennes vilje og meninger blir lov.
Ingen 17-åringer har godt av å bære et slikt ansvar på sine skuldre, og ingen barn har godt av å måtte opptre som den voksne overfor foreldrene sine.
Barn og unge har derimot behov for en trygg voksenperson som tør å stå fast ved sin egen vilje, og som på den måten setter kursen. Det skaper ro. Da vet datteren din at det faktisk er du som bestemmer, og dermed kan hun konsentrere seg om sitt eget liv.
Derfor: Forklar datteren din at du har en kjæreste, og at han kommer til å være hos deg når det passer for dere to. Det må hun innrette seg etter, og hun må oppføre seg ordentlig mot ham.
Det er for øvrig helt normalt at barn og unge reagerer på forandringer – det er egentlig et sunt tegn. Men det betyr absolutt ikke at vi skal føye dem i alt, snarere tvert imot
Artikkelen ble først publisert på Alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.