Cecilies datter (14) har blitt drapstruet og terrorisert i tre måneder

«Alle hadde blitt så takknemlig om du dør. Ta selvmord!!!».

Publisert

(BERGENSAVISEN): Cecilie Andersen sitter ved kjøkkenbordet med flere telefoner og ipader foran seg. I flere plastmapper har hun utskrifter av 135 meldinger som hennes 14 år gamle datter fikk tilsendt i løpet av to dager i begynnelsen av juni.

Grove meldinger

Da startet et nesten ubeskrivelig mareritt for familien i Bergen vest. I tre måneder har 14-åringen blitt terrorisert på det groveste på internett.

– Dette er så sykt, at du vil ikke tro det. Folk har problemer med å forstå det. Ja, jeg har problemer med å skjønne det selv, sier Andersen ærlig til Bergensavisen (BA).

«DØ!! JÆVLA FITTE HORE INGEN LIKER DEG KAN DU IKKE BARE FORSTÅ DET! BORTSKJEMTE FEIGE LILLE DRITTUNGE. BARE DØ».

Meldingene hennes datter mottar på sosiale medier er så grove at det er vanskelig å fatte. I tillegg har det de siste månedene florert med falske profiler på Facebook, Instagram og chattetjenesten Kik, alle med hensikt å sverte og trakassere 14 åringen.

– De skriver til alle døgnets tider. De kontakter alle i vennekretsen hennes, utgir seg for å være venner, de sprer rykter, truer med at de skal drepe henne, sier at hun er verdiløs...

Andersen snakker på inn- og utpust. Hun er sint og fortvilet.

Lever i et mareritt

De siste månedene har hun og familien brukt alle krefter på å komme til bunns i den vanvittige mobbesaken. Hun er tatt ut av skolen, saken er politianmeldt, og flere andre familier har anmeldt tilsvarende meldinger.

– Det er som å leve midt i et mareritt. De har fratatt min datter muligheten til å leve som en normal tenåring. Dessuten har de fratatt meg muligheten til å beskytte mitt eget barn. Det kommer jeg aldri til å tilgi dem, sier Andersen rørt.

Hun sier konsekvent «de» om mobberne, for omfanget familien har opplevd er så stort, at hun er overbevist om at her står det flere bak.

– Vi har våre mistanker om hvem det kan være, og flere har vært inne til avhør, uten at saken er løst. Uansett så opererer de på en sånn måte at de kaster mistanke over på andre, for meldingene er så mange og kommer fra alle steder. Vi har blitt helt paranoide, vi stoler ikke på noen lengre, sier Andersen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lørdag toppet det seg da en falsk Facebook-profil med datterens navn skrev minneord om 14-åringen.

Minneord om datteren

Lørdag toppet det seg da en falsk Facebook-profil med datterens navn skrev minneord om 14-åringen.

– Da var det nok. Meldingen ble spredt blant vennene hennes, og jeg fikk mange bekymrede telefoner. Da bestemte jeg meg for å skrive på min egen Facebook hva som hadde skjedd, og har utlovet en dusør på 10 000 kroner til de som kan løse denne saken. Vi kan ikke leve sånn mer, sier Andersen.
Søndag kveld er det sterke innlegget hennes delt mer enn 9500 ganger og har fått 90 kommentarer.

– Jeg gjorde dette i sinne over den situasjonen noen har satt oss i. Vi må stoppe dette nå før det går for langt. Foreldre der ute må våkne, det er deres barn det er snakk om. Og de som gjør dette må få hjelp. De er alvorlig syke, sier Andersen til BA.

Som lyn fra klar himmel

Moren beskriver sin datter som en helt vanlig jente som er glad i musikk og teater. Hun aner virkelig ikke hvorfor datteren blir truet på denne måten, hvorfor det er hun som skal tas.

«DREP DEG SELV ELLERS GJØR VI DET»

– De første tekstmeldingene kom som lyn fra klar himmel. Hun fortalte det ikke til oss med en gang, men betrodde seg til en venn. Hun fortalte det til oss, og vi anmeldte det umiddelbart, forteller Andersen og viser oss utskrift av meldingene.

135 meldinger av typen over mottok altså 14-åringen i løpet av to dager tidlig i sommer. Samme typen meldinger har haglet gjennom ulike sosiale medier de siste tre månedene.

– Det er et psykologisk spill. De setter vennene hennes opp mot henne, sender ut falske meldinger i vennenes navn. De ønsker å drive henne til å ta livet sitt. De ønsker at hun skal ende opp helt alene uten noen rundt seg, og de prøver å ødelegge livet hennes. Det skal de ikke klare, sier Andersen bestemt.

Funnet styrke i seg selv

– Er du redd for at noen skal ta livet av datteren din?

– Nei!

Trebarnsmoren svarer raskt og kontant, før hun legger til:

– Men jeg er redd for at de skal drive henne til å ta sitt eget liv. Hun har riktignok funnet frem en styrke i seg selv jeg ikke visste hun hadde, og sier at dette skal vi klare sammen. Samtidig er jeg redd for de mørke tankene hennes. Det hun opplever kunne tatt knekken på hvem som helst. Noen dager er det bare snott og tårer, dette spiser oss opp.

– Vi lever midt i et jævlig mareritt, sukker Andersen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Vi lever midt i et jævlig mareritt, sukker Andersen.

Truslene fortsetter

Fra å være en glad jente, har 14-åringen gått til å bli isolert mot sin egen vilje. Hun er tatt ut av skolen og har startet på ny skole et annet sted.

«I MORGEN!!! DU MÅ STILLE OPP! ALENE! SIER DU DET TIL NOEN TAR VI EN ANNEN DU ER GLAD I»

Moren følger henne alle steder og er ved hennes side 24 timer i døgnet.

Likevel opplever hun fortsatt trusler. Senest denne uken mens hun var på et kjøpesenter. Mens hun satt på do, tikket det inn meldinger med bilde av dodøren hun satt bak og beskrivelse av klærne hun hadde på seg.

– Vi kontaktet politiet, og flere personer ble pågrepet. Men jeg aner ikke om det var de skyldige som ble tatt. Det er jo det som er litt av problemet, vi skjønner ikke hvem som står bak. Vi føler oss overvåket, og vet ikke hvem vi kan stole på. Vi må behandle alle som fiender, sier Andersen.

Fantastisk støtte

Trebarnsmorens intensjon med å stå frem i media er ikke å få sympati, og slett ikke å starte en heksejakt på de skyldige.

– Vi må løse denne saken og få en slutt på dette marerittet. Dette må bare stoppe, vi må få livet vårt tilbake, sier hun sint.

I tillegg klarer hun å tenke større. Hun har kjent en annen utfordring på kroppen også.

– Det må gjøres noe med systemet som håndterer nettmobbing. Jeg har fått fantastisk støtte fra politiet i Bergen vest. Men de har ikke nok ressurser eller riktig kompetanse til å stoppe dette. De falske profilene opprettes og slettes så raskt at politiet ikke klarer å spore dem, sier hun.

Sterkere samhold

– Hva har dette gjort med dere som familie?

– Tenk deg selv. Bare prøv å forestille deg at dette var ditt barn. Dersom vi alle kommer ut av dette med psyken i behold, er det en seier i seg selv. Dette er i ferd med å spise oss opp, men vi står sterkt sammen. Vi får et sterkere samhold enn vi har hatt før, og vi ser hvem som er våre virkelige venner.

«OG JEG MENER ALVOR JEG GIR MEG IKKE FØR DU ER VEKKE FRA VÅRE LIV ALLE HADDE BLITT SÅ TAKKNEMLIG OM DU DØR TA SELVMORD!!»

– Det er noen der ute som gjør dette mot jenten min, og de har foreldre. Mange vet hvem som står bak, mange er involvert. Tenk hvis det var ditt barn som sendte sånne meldinger. Jeg forteller denne historien til dere fordi jeg vil at folk skal få vite hvordan folk kan være mot et barn.

Opplevd det samme?

Ved Andersens side på kjøkkenet sitter en 41 år gammel venninne. Også hun har en 14 år gammel datter.

Torsdag fikk også hun grove trusler tilsendt på Facebook.

– Hva med dem vi leser om i avisen som har tatt sitt eget liv, og alle dem vi ikke leser om. Har de opplevd det samme som hun opplever nå? Kunne de vært reddet dersom vi kunne stoppet nettmobbing tidligere, spør hun seg.

Politiet har gjort beslag

Politiførstebetjent Svein Føllesdal ved Bergen vest politistasjon bekrefter overfor BA at de har mottatt flere anmeldelser om trusler de siste ukene, og at en etterforskning pågår.

– Vi jobber for fullt med å spore opp avsenderen eller avsenderne, forteller han.

Føllesdal forteller at de har gjort beslag av telefoner og nettbrett hos flere ungdom. Til nå har ikke innholdet på beslagene ført frem til noe.

Slik beskytter du barnet ditt på nett:ox title

Personlig informasjon og bildebruk

Bevisstgjør barna på hvor mye informasjon de kan gi om seg selv, og tilrettelegg råd etter barnets alder og hvilke nettsteder de er aktive på.

Kildekritikk

Lær barna at de skal være kritiske til informasjon de finner på Internett.

Holdninger

Fremelsk gode holdninger hos barnet ditt, og understrek at de samme reglene for positiv og fornuftig oppførsel vi forventer ellers i livet også må gjelde på nettet.

Regler

Ha kontroll på tid og sted, og våg å sette rammer rundt barnets bruk og tilgang til nettet.

Bevisst plassering

Sett datamaskinen i fellesrom dersom det er praktisk mulig. Da blir det enklere for foreldre å være oppmerksomme og veilede, og mer forpliktende for barnet å bruke maskinen fornuftig.

Følg aldersgrensene og les vilkårene

Sett deg inn i vilkår og betingelser før barnet får registrere seg i onlinespill og sosiale nettverk. Vurder nettsidene barnet har lyst til å bruke.

Ukjente nettvenner

Insister på at barna aldri møter noen de bare har kommunisert med på Internett uten at de klarerer dette med dere som foreldre.

Ha kontroll på utgiftene

Mobil og fasttelefon fungerer i mange tilfeller som kredittkort ved anskaffelse av alt fra ringetoner og medlemskap, til virtuelle møbler og klær i spill på nettet.

Teknisk sikkerhet

Sørg for at datamaskinen har brannmur og antivirusprogram, og lær deg selv mest mulig om Internettsikkerhet.

Lær barna om digital mobbing

Fortell barna om mobbing på Internett og mobil. Forklar at hvis de blir mobbet eller de ser at andre blir det, bør de fortelle det til en voksen med én gang.

Inviter barnet til å prate

Spør ikke bare om hvordan barnet ditt har hatt det på skolen eller trening, men også om hvordan han eller hun har hatt det på nettet.

Snakk med andre foreldre

Det kan være lurt å snakke med andre foreldre og eventuelt gjøre noen avtaler om felles holdninger og rammer rundt barnas nettaktivitet.

Kilde: Barnevakten.no

Flere har mottatt trusler

Hovedleder i ungdomskoret 14-åringen deltar i, kan fortelle at mellom åtte og ti av sangerne i koret har mottatt flere trusler de siste månedene. Det skal være både trusler og falske rykter.

Hun ønsker ikke å stå frem med navn i BA, men vil fortelle at de har håndtert situasjonen på best mulig måte:

– Vi har vært involvert fra første stund, og fikk se de første truslene som ble sendt på sms. Når flere av sangerne fikk trusler har vi i samråd med politi og foreldre bedt ungdommene om å slette og blokkere det som kommer inn.

Hun sier at de som har mottatt trusler har følt det ubehagelig, men hun har ikke hørt noen uttrykke at de er redde og at truslene mest sannsynlig er tomme ord. Videre forteller hun at politiet har vært godt involvert i saken, men at de foreløpig ikke har funnet den eller de personene som truer flere ungdommer.

– De gjør nok hva de kan, men det virker som at de er litt låst på både hender og føtter.

Hovedlederen sier at de i ungdomskoret er flinke til å ta vare på hverandre, og gjør det de kan for henne og de andre involverte.

– Ikke umulig å finne dem som står bak

Leder for råd- og veiledningstjenesten Slettmeg.no, Hans Marius Tessem, mener denne saken er svært alvorlig.

– Den eneste måten å få slutt på slike handlinger, er at de som står bak det blir tatt. Vi må forby slike ting, fordi det er sjelden teknologi som er problemet, men idiotisk bruk. Vi kan ikke bare tenke at dette sikkert er ungdomsstreker, sier han.

Videre forteller Tessem at han synes det er merkelig at politiet ikke har fått fatt på dem som står bak truslene.

– Jeg skjønner at det kan være en utfordrende jobb å etterforske. Men det i seg selv er ikke et argument for å la være å gjøre noe.

Tessem sier at det i noen tilfeller kan være vanskelig å løse slike saker, men at det i svært få tilfeller blir beskrevet som umulig. Han sier det må jobbes mye internasjonalt for å finne frem til de anonyme avsenderne.

Ikke bare kan det være en utfordring å finne de som står bak profilene, men også det å finne ut hvem som har hacket kontoer.

– Man kan plutselig spore opp innloggingen til et gratis trådløst nett på McDonalds, og det er godt mulig de ikke har logger som kan vise til hvilke enheter som har vært pålogget.

Han sier at mange unge i dag er flinke til å skjule sporene sine, men at det som regel ligger igjen noen rester av spor. Tessem mener det alltid finnes eksperter som vet hvor de skal lete.

Uvettig nettbruk

Det er en lang vei å gå for å få en slutt på slik bruk av sosiale medier, mener Tessem. Først og fremst bør man bli bedre på folkeskikk, sier han.

– Det vi ser nå er uvettig bruk, men vi blir stadig bedre. På samme måte som at vi ikke lenger publiserer like mange bilder av mat på Facebook, skjerper vi oss også på andre områder.

Han mener fokuset bør være på dem som gjør noe galt i en slik sak, og at offerklandring i form av utsagn som «ikke post bilder av deg selv på nett, for da kan du få stygge kommentarer», blir helt feil.

– Det blir litt som å ta debatten om hvordan kvinner skal kle seg for ikke å bli voldtatt, sier han.

Leder i Slettmeg.no forteller at de får inn en del slike saker, og at mange av de er stygge og rettet mot personer. Om det skal kalles mobbing eller trusler kan variere, forteller Tessem.

– For å illustrere, så får vi mange henvendelser med spørsmålet «kan dere sjekke om jeg blir mobbet på nett?». Det er stadig flere som sitter med en slik følelse, men det er ofte vanskelig for oss å sjekke om noen blir mobbet.

Bidrar med 10.000 kroner til tipsdusør
– At den jenten fremdeles står oppreist er helt utrolig, sier teatersjef i Fyllingsdalen teater, Jørn Kvist.

Han forteller at han har jobbet med barn og unge i mange år, og aldri opplevd lignende saker. Nå føler han og resten av det lille teatermiljøet i Fyllingsdalen seg hjelpeløse, etter flere måneder hvor 14-åringen har mottatt alvorlige trusler og oppmuntring til selvdrap.

Kvist forteller til BA at de nå skal samle inn 10.000 kroner, som skal bli betalt ut til den eller de som kommer med tips i saken, som fører til at de som står bak meldingene blir tatt.

– Dette kaller man dugnad, og pengene betaler vi med glede bare denne saken blir løst, om det så må gå fra min egen lomme, sier han.

Han har helt siden dette startet vært i tett dialog med Cecilie Andersen. Kvist forteller at både han og teateret støtter familien og andre involverte fullt ut. Nå mener han alt er opp til politiet og skolen. Men også foreldre må bli flinkere til å snakke med barna sine om nettvett:

– Denne saken må belyses av to hensyn, hvor det viktigste er henne, som har blitt forsømt lenge nok. Men det er også viktig å belyse det som er et større problem, nemlig mobbing på arenaer mange voksne ikke kjenner godt nok. Foreldre må være mer årvåkne, sier teatersjefen.

Les flere saker hos BA.no