Etisk handel
Billige barneklær for enhver pris
Arbeidere i fattige land betaler prisen for at vi skal få fortsette forbrukerfesten.
23. februar 2006 brøt det ut brann i fabrikken KTS Textile Industries i Bangladesh. Før fabrikkledelsen forlot lokalene, ga de sikkerhetsvaktene ordre om å låse utgangsporten slik at ingen av arbeiderne skulle kunne stjele klær.
De 400-500 arbeiderne var desperate etter å komme seg ut, men ble møtt av låste rømningsveier.
Det fantes ikke brannslokkingsutstyr på fabrikken, og det hadde aldri blitt arrangert noen brannøvelse.
Mange av arbeiderne ble tvunget til å hoppe ut fra den høye fabrikkbygningen. 63 av dem døde og rundt 100 ble skadet i brannen. Blant dødsofrene var flere jenter i alderen 12-14 år. KTS Textile Industries leverte klær til en rekke amerikanske kleskjeder.
Knallhard konkurranse
Ingen av de store kleskjedene eier fabrikkene hvor klærne de selger produseres. De presser heller produksjonskostnadene ned til et minimum ved å gi korttidskontrakter til fabrikker i fattige land. Konkurransen om å få levere klær til kleskjedene i rike land er knallhard. Kleskjedenes forretningsidé om lave produksjonskostnader, rammer de som lager klærne hardt.
For at du skal få kjøpe billige klær må mange fabrikkarbeidere finne seg i:
- Lave lønninger, som det ofte er umulig å leve av
- Svært lange arbeidsdager, gjerne sju dager i uka.
- Forbud mot å fagorganisere seg og å drive med kollektive forhandlinger.
- Arbeid under tvang eller slavelignende forhold.
- Diskriminering og seksuell trakassering.
- Helseskadelig og farlig arbeidsmiljø.
H&M best, men ikke bra nok
_
Hvis du skal handle hos billigkjedene, bør du velge Hennes & Mauritz. H&M har best kontroll med produksjonen både når det gjelder miljø og etikk, viser en europeisk undersøkelse av 35 kleskjeder.
Tips
- Slutt med impulsshopping.
- Gi klærne nytt liv.
- Kjøp brukte klær.
- Kjøp klær som er merket økologisk, med Fairtrade, Svanen eller EU-blomsten.
- Handle hos nettbutikker som selger økologiske og rettferdige klær.
- Kjøp klær fra leverandører som har kontroll på produksjonen.
- Velg klær med god kvalitet.
- Unngå pelsprodukter.
- Spør i butikken om miljø og arbeidsforhold.
- Støtt lynappellene til Rene klær på www.reneklaer.no.
- Ikke kjøp klær uten at opprinnelseslandet er opplyst.
Tips
- Slutt med impulsshopping.
- Gi klærne nytt liv.
- Kjøp brukte klær.
- Kjøp klær som er merket økologisk, med Fairtrade, Svanen eller EU-blomsten.
- Handle hos nettbutikker som selger økologiske og rettferdige klær.
- Kjøp klær fra leverandører som har kontroll på produksjonen.
- Velg klær med god kvalitet.
- Unngå pelsprodukter.
- Spør i butikken om miljø og arbeidsforhold.
- Støtt lynappellene til Rene klær på www.reneklaer.no.
- Ikke kjøp klær uten at opprinnelseslandet er opplyst.
I fjor gransket en rekke europeiske forbrukertidsskrifter i samarbeid med den internasjonale testorganisasjonen ICRT, 35 kleskjeders kontroll med produksjonen. Kjedene ble vurdert både ut fra sitt arbeid med miljø og med å sikre arbeidernes rettigheter.
Ingen av kjedene fikk toppscore, men Hennes & Mauritz (H&M) var klart best blant de ti kjedene som finnes i Norge. Det skriver det svenske forbrukertidsskriftet Råd&Rön.
Ingen av kjedene, heller ikke dem med høyest poengsummer, har imidlertid full kontroll på hele produksjonskjeden. Selskapenes innkjøpsmetoder er ifølge undersøkelsen stikk i strid med kjedenes egne kodekser for opptreden (Codes of Conduct).
Utsatt for sterkt press
H&Ms over 1500 butikker omsatte i fjor for over 92 milliarder svenske kroner på verdensbasis. Raskt skiftende kolleksjoner til lave priser, har gjort det svenske selskapet til den største kleskjeden i Europa. Siden midten av 90-tallet har H&M blitt nøye gransket og utsatt for sterkt press av organisasjoner som jobber for tekstilarbeideres rettigheter.
- I tillegg til produksjonslandets lovgivning, krever vi at våre leverandører følger vår kodeks for opptreden. Kodeksen sikrer arbeiderne blant annet minstelønn, forbyr barnearbeid, krever organisasjonsfrihet og at bygninger og lokaler skal være trygge, sier pressekontakt Guro Forseth i H&M.
- Vi har 50 heltidsansatte inspektører som gjennom uanmeldte og varslede kontroller skal sjekke at leverandørene etterlever kodeksen. De finner sjelden avvik, men hvis de gjør det, får fabrikkene en sjanse til å rette opp manglene. Ved gjentatte og alvorlige brudd, avslutter vi samarbeidet.
Kundenes kritikk viktig
- Hvordan er det mulig for H&M å selge så billige klær uten å fire på kravene til etikk?
- Vår forretningsidé er å levere mote og kvalitet til best mulig pris. Det er ikke noen motsetning mellom lave priser og en etisk produksjon. Vi jobber med å påvirke myndighetene i produksjonslandene for å sikre arbeiderne gode vilkår, vi er medlem av en rekke organisasjoner og ser til at vår egen kodeks blir fulgt, sier Forseth.
- Men dere er med på å drive forbruket av klær til himmels og prisene nedover, og dette er vel ikke akkurat positivt for arbeiderne?
- Våre klær har bra kvalitet, og kundene setter pris på at de kan bruke klærne år etter år. Vi har både klassiske plagg som kan leve gjennom flere motesesonger, og plagg som er mer følsomme for skiftende trender. Våre barne- og babyklær går gjennom svært strenge kvalitetskontroller og er laget for å gå i arv.
- Hvor viktig er kundenes krav og tilbakemeldinger for dere?
- Tilbakemeldinger fra kundene er veldig viktig for oss. Vi lever av kundene våre, og nettopp derfor vi tar vårt sosiale ansvar så alvorlig. Vi tar til oss alle innspill og all kritikk og bruker det aktivt for å bli bedre, forsikrer Guro Forseth.
Etikk i kleskjedene
Kleskjedene er rangert på grunnlag av innsyn i produksjonskjeden, arbeidernes rettigheter, miljøprofil og profil på produktene. 100 poeng er full pott.
1 H&M: 73 poeng
2 Mango: 64 poeng
3 Zara: 48 poeng
4 Vero Moda: 47 poeng
5 Dressmann: 43 poeng
6 Mexx: 42 poeng
7 KappAhl: 32 poeng
8 Lindex: 17 poeng
9 Benetton: 9 poeng
10 Esprit: 4 poeng
(Kilde: Råd&Rön)
_
_
Det internasjonale nettverket Clean Clothes Campaign består av 300 organisasjoner i 12 land som jobber for å bedre forholdene for arbeiderne i tekstil- og skoindustrien. I fjor lanserte Framtiden i våre hender, Changemaker og Handel og Kontor kampanjen i Norge under navnet Rene klær.
- Vi bør tenke etikk når vi handler klær fordi plaggene vi kjøper er laget av et menneske et annet sted på kloden. Mangel på etiske krav fører til uholdbare arbeidsforhold for dem som syr klærne våre, sier Carin Leffler, nasjonal koordinator for Rene klær.
Kampanjen anbefaler ikke boikott av varer, men ønsker å spre kunnskap om hvordan menneskerettighetene brytes i klesindustrien og legge press på kleskjedene og politikerne. De siste ti årene har sterkt press og økt oppmerksomhet fått de fleste kjedene til å lage sine egne kodekser (Codes of Conduct) for hvordan produksjonen skal foregå.
- Selv om forholdene på noen områder, særlig helse og sikkerhet, er forbedret det siste tiåret, dukker det stadig opp kritikkverdige forhold ved fabrikkene. Alle de store kleskjedene har fortsatt en lang vei å gå når det gjelder å sikre at produksjonen skjer under tilfredsstillende forhold, sier Leffler.
For vanlige forbrukere er det svært vanskelig å få en forsikring om at klærne man kjøper er produsert på en etisk forsvarlig måte. En nordisk undersøkelse viser at tre av fire norske forbrukere synes de vet for lite om etikk og miljø i produksjonen når de skal kjøpe klær, sko og tekstiler. Samtidig er over halvparten villige til å betale mer for rettferdige og miljøvennlige produkter.
- Forbrukerne bestemmer
- Vi forbrukere er koordinerte i holdninger, men ikke i handlinger. Vi vil gjerne handle etisk, men vi tenker at det ikke har noen betydning at lille meg gjør det. Det er feil. Egentlig er det vi forbrukere som bestemmer alt, fastslår Eidi Ann Hansen, ansvarlig redaktør for nettsiden Etiskforbruk.no.
- Hvis du kjøper etiske produkter, forteller du markedet at det er slike varer du vil ha og at du er villig til å betale litt mer for dem. Markedsaktørene er ekstremt opptatt av hva kundene vil ha og bruker millioner på markedsundersøkelser. Jo mer vi forbrukere klarer å koordinere oss, jo større endringer får vi.
Det er mye vi forbrukere kan gjøre for å påvirke kleskjedene til å sikre en mer etisk og miljøvennlig produksjon. Hansen anbefaler folk å stille spørsmål ved produksjonsforholdene enten i butikken eller på e-post. Spør om hvilke rettigheter arbeiderne som produserer klærne i butikken har, hvor lange arbeidsdagene deres er og om de har en lønn det er mulig å leve av.
- De ansatte i butikken kan sannsynligvis ikke svare deg, men jeg kan love at de som sitter lengre opp i systemet merker seg dine spørsmål. En amerikansk undersøkelse viste at de ansatte i en kaffebar opplevde spørsmål fra tre kunder på en dag som et stort press, forteller Hansen.
- Kjøp mindre klær
På Etiskforbruk.no kan man finne en oversikt over leverandører som selger produkter som er produsert på en etisk forsvarlig måte både i forhold til menneskerettigheter, miljø- og dyrevern. Mens økologisk klær er produsert på en miljøvennlig måte, sikrer fair trade-klær gode vilkår for arbeiderne.
- Foreløpig er det vanskelig å finne plagg som både er økologiske og rettferdige, men det tror jeg vi kommer til å se mer av fremover. Dette kan ikke settes opp mot hverandre. Vi trenger både mer miljøvennlig produksjon og bedre forhold for dem som lager klærne våre, sier Hansen.
Det viktigste man kan gjøre hvis man vil være en etisk bevisst forbruker, er likevel å kjøpe mindre klær:
- Barn vokser så fort at klærne ikke er utslitt når de er for små. La klærne gå i arv, bytt med venner og kjøp klær av god kvalitet som varer lenge. Det finnes mye fint i skuffer og skap som bare ligger der, fastslår Eidi Ann Hansen.
Denne saken ble første gang publisert 18/06 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.