Barnet mitt er redd for en ansatt i barnehagen. Hva skal jeg gjøre?

Spørsmål:

Det begynte en ny ansatt i avdelingen til barnet mitt i barnehagen. Min datter synes han er skummel og sier omtrent hver dag at han er skummel og har skummelt skjegg. 

Jeg har tatt det opp med barnehagen men ble fortalt at hun bare må bli vant til han. Nå har det gått tre uker og de dagene han jobber blir barnet mitt lei seg når jeg leverer og hun avviser meg ved henting. Hun sier også tydelig at hun ikke liker denne ansatte og blir trist for at jeg går. Hva skal jeg gjøre? 

I dag skrek hun på meg ved henting, og sa selv hjemme at hun blir lei seg når jeg går fra henne i barnehagen - men det er kun de dagene denne ansatte jobber at hun uttrykker så mye misnøye. Det blir da mye biting og frustrasjoner disse dagene. Men de dagene han ikke jobber er hun superglad og koser meg og løper inn i avdelingen før jeg i det hele tatt får sagt hadet.

Jeg bruker en del tid på å snakke varmt og positivt om denne ansatte men jeg kjenner nå at dette begynner å tære litt på meg. Hun får også korte dager så jeg kan bruke ekstra god tid på relasjonen vår etter henting i barnehagen. 

Jeg opplever ikke at hun har utrygg tilknytning til meg heller for hun er veldig flink til å komme for trøst, fortelle hva hun føler, og er stort sett fornøyd og i lek når jeg er til stede. 

Jeg opplever også at det har vært mye styr med å få henne trygg i barnehagen og opplever ikke at hun blir helt trygg der på grunn av vikarer og utskifting av personale. Har prøvd å drøfte dette på foreldresamtale men da blir «skylden» lagt på meg eller barnet, at barnet reagerer voldsomt og mistenksomt … 

Jeg tviler på at det er tilknytningen det er noe galt med når barnet går korte dager i barnehagen, og resten av dagen er i aktiv lek eller utforskning med meg og barnefar.

I tillegg er vi rolige voksne og vi er stort sett gode på å veilede barnet, og ser ofte sammenhenger med hvorfor barnet griner eller får «sammenbrudd». Men, det skal sier at hun har vært et urolig barn siden første dag på barsel.

Hva kan jeg som mor gjøre for at hun skal bli vant til ham? Det er begrenset hva barnehagen kan gjøre, men hva kan jeg gjøre? 

Hilsen forelder

Svar:

Det jeg pleier å anbefale er å snakke med pedagogisk leder på avdelingen. Dette er en situasjon hvor dere og barnehagen må samarbeide for at datteren deres skal få fine, trygge dager og relasjoner med dem hun omgis av. Selv om det har vært forsøkt allerede, bør dere få til en samtale med den pedagogiske lederen igjen. 

Dere kan også forespørre om styrer kan være med. Barnehagen har rett i at datteren deres må bli vant til den nyansatte, på lik linje som øvrige ansatte. Det er naturlig å føle skepsis overfor nye mennesker, men ved å ta tiden til hjelp er jeg ganske sikker på at dette vil løse seg for jenta deres. 

Å ha korte dager kan være fint og relasjonsbyggende med dere foreldre, men det kan samtidig snevre inn mulighetene datteren deres får til å styrke samspill og samhandling med både barn og ansatte på avdelingen. Likeså i forhold til utvikling av lek og lekeferdigheter. 

Jeg vil heller oppfordre dere til ikke å gjøre dette til en vane når den ansatte som datteren deres tilsynelatende er skeptisk til, er på jobb. Kortere dager virker i stor grad mot sin hensikt når det datteren deres trenger er å bygge en relasjon til vedkommende. Hun har behov for å bli kjent med for å bli trygg. 

Hent heller tidlig sporadisk, uavhengig av hvem som er på avdelingen de aktuelle dagene. Til barnehagen vil jeg foreslå grunnleggende smågruppejobbing: Om jenta deres kan være en del av en mindre gruppe barn hvor den aktuelle ansatte, evt. en noe større gruppe med to ansatte, er den deltakende voksne i samspill og lek, kan dette styrke både relasjonen dem imellom og tryggheten hennes i barnehagen.

Avslutningsvis vil jeg stille noen spørsmål: 

Hvilke følelser og stemninger kommer til syne hos deg når datteren din snakker med deg om mannen? Hva utstråler du av følelser når hun begynner å gråte ved levering i barnehagen? Barn er mestre i å være stemninger og å lese kroppsspråk. 

Når foreldre viser engstelse og bekymring, skepsis og redsel, sinne og tristhet, tar barnet dette til seg med en gang. Og de påvirkes ofte negativt med selv å kunne oppleve disse følelsene.

Jeg synes det er flott at du snakker positivt om den ansatte! Fortsett med det, og vær samtidig bevisst hvilken mine og hvilket kroppsspråk du har når du gjør det.

Hilsen Ragnhild Finstad Eikås

Dette spørsmålet er hentet fra diskusjonsforumet Kvinneguiden.no. Du kan lese hele diskusjonen her.

Eksperthjelp: Les flere spørsmål og svar her

Mer fra Klikk+: Se vår samleside her