Barnehagepedagogens «utstyrsbibel»: – Slik blir du de ansattes helt

Dette er en kronikk og representerer forfatterens meninger.

Barnehageansatte er dem som vet best hva barnehagelivet krever, og ikke krever, av klær og utstyr. Vi lever med barna, og ser dem utfolde seg både ute og inne. Så vidt jeg vet har vi sjelden fluer på veggen som observerer alt og kan overprøve oss. Vi vet hva som skal til.

Herunder deler jeg mine beste tips til foreldre og foresatte om hvilke klær og hvilket utstyr vi ansatte setter mest pris på at barna utstyres med og har i barnehagen. Følger du rådene, kan det godt hende at du blir de ansattes «helt».

Det koster penger å ha barn. Beregningene til Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sier at det ikke er uvanlig at et barn koster foreldrene over én million kroner frem til de er 18 år.

Det vil selvsagt være variabler i forhold til økonomi, livsstil og levestandard, om man kjøper brukt eller nytt etc., men uansett spiser det av pengebingen til familien. I strøket jeg jobber i er de familieøkonomiske tilstandene tilsynelatende gode.

Blant de bedre, kanskje. For det meste får barna nye, ubrukte klær og det de ellers måtte behøve. Flere familier har to biler, hvorav ikke sjeldent elbiler. Foreldre er opptatte av miljø og bærekraft, og sløser tilsynelatende lite. Ferier legges til rimeligere tidspunkter for dem som kan (les: ikke-skolebarnfamilier).

For skoleferier er nemlig svindyre perioder å reise av gårde uansett hvor man vil dra. Summasummarum opplever jeg at det er bevissthet rundt penger og bruken av dem.

Det er mye ting og tang barn trenger generelt, hvorav en del er klær av ulike typer. Barnehagebarn er ikke billige i drift.

De sitter aldri stille og når det gjelder uteliv elsker de både å være superaktive med hopp, løp og jakt, og å sitte i den største vanndammen (og gjørmehølet bak lekehuset …). Inne er det bl.a. krabbing på gulv, åling under benker og bord, aktiviteter på store fellesrom med kasting av egne og andres kropper mot madrasser, og over diverse hindre.

– Dette er mine anbefalinger

Ergo behøves jevnlig ut- og innbytte av klær og litt fottøy. Man kan lappe og sy hull og revner, men når stoffet går i oppløsning rundt lappene er det på tide å gjøre noe.

Ut fra min livets barnehageansattskole på «barnehageklær og – utstyrsfronten», kan jeg anbefale å kjøpe brukt det man kan kjøpe brukt. Det er mye fint som selges i bruktbutikker, på loppemarked og på finn.no. 

Regel nummer én er at klærne skal være store nok.

Størrelse fire år/ 104 passer ikke alle fireåringer. Noen trenger størrelse 3 år/ 98, andre 5 år/ 110. Videre er det viktig at det en kjøper fortsatt skal være godt å bevege seg i, funksjonelt, helt og pent/ rent. Her må det understrekes at det skal være god lengde i skrittet på uteklær. Det er guffent å få dressen eller regnbuksa oppi tissen hver gang du skal sette deg i sandkassa.

Ytterklær skal også fremdeles være vann- og vindtette- eller kan bli det med en flaske impregnering. Noen familier velger å ha byttesirkler, og det er utstrakt arvevirke både innad familie og slekt, og videre omgangskrets. Flere barnehager har klesstativ hvor foreldre kan henge klær barna har vokst ifra- inneklær som ytterklær- og som andre kan ha nytte av.

Generelt er det mange ulike nettverk hvor klær og ymse utstyr sirkulerer. Slike er jo også midt i blinken når det gjelder gjenbruk og bærekraft. Med andre ord mange fluer i en smekk.

De beste inneklærne

De beste inneklærne som finnes er de gode, myke som man kan klatre, krabbe rundt, sitte og stå i. De strammer ikke i midjen, og det går an for barnet å dra ned buksa og tightsen selv når en må veldig på do. Belter og knapper er for styggedom å regne i barnehagegarderoben.

 Særlig når det er på storbarnsavdeling med 18 barn og mer til, og en bemanning fra tre stykk og oppover. Da passer det skikkelig dårlig med beltespenner og knapper i trange knapphull. Det letter arbeids-, klorin- og skiftetøymengden om slike innretninger droppes.

Men- slike åpne-/ lukkemekanismer går mest utover mestringsfølelsen til barnet som ikke får til selv, og som når uhellet er ute må be om hjelp til å skifte de tissevåte knappeklærne. Jeg har ikke vært innom skobusinessen.

Kan man arve sko?

Diskusjonen går jevnt angående arv og kjøp av brukte sko. Her kjører vi grunnleggende faktorer: Skoene skal passe barnets fot i type og stilling, være i riktig størrelse og ha den rette funksjonen. Ikke noe hull i støvelsåler eller slitte Gore tex- sko som suger vann som en svamp.

Barna sitter ikke (alltid) stille med puslespill og perling, så gode innesko må også være på plass. Og et hjertesukk: Ikke arv/ kjøp sko som «barnet skal vokse i». Det funker ikke fordi skoen slites i stykker før barnet rekker å få stor nok fot og skoen er også ubehagelig å ha på.

Dessuten går barnet lett på trynet når hen ikke føler skoen.

Les også: (+) Kiropraktor: – Dette er tegn på at skoene definitivt ikke bør arves

Navnekaos skaper trøbbel

Vi blir usigelig gode på navn, vi voksne som, ifølge en del barns tro, bor i barnehagen. Vi vet for eksempel at fetteren til nabodatterens kusine heter Lars og at det er ham Lasse har arvet av, eller at støvlene til Nina opprinnelig nedstammer fra Trude som er datteren til mors venninne. 

Vi vil svært gjerne ha ditt barns navnelapp i både gjenbruksutebuksa og sjørøvergenseren. Jeg har til tider opplevd at barn selv er forvirret over nye, arvete klær.

De ser at navnelappen ikke bærer deres bokstaver, og da går det i kryss for både Nina, Lasse og Ragnhild. Det å arve bort klær til småsøsken er det mye å spare på, det arter seg samtidig som en tur på minnestien i tillegg til at du får deg en kveldsshoppingstur på loftet. Og småsøsken synes det er kjempekult å få så mange nye klær. Et godt økonomisk knep, med andre ord.

Dette må du ha

For å oppsummere hele utstyrssaken gjeldende barnehagebarnet summerer jeg mange faktorer. 

Innledningsvis: Sørg for at barnet har et nett/ pose av noe slag til vått tøy/ klær som skal hjem.

Dernest: De klærne du får med hjem en mandag, tar du med samme type av tirsdag. Enkelt å huske. Videre kommer listene som kan ta luven av de fleste: Utedress med og/ eller uten for (den siste varianten er helt klart den beste om du må velge), regntøy, mellomlag av ull i form av over- og underdel eller heldress (= mellomlag brukes mellom inneklær og ytterklær)/ evt. fleece i tillegg, regnvotter/ vintervotter, pannebånd/ luer, hals/ buff, støvler, solide sko høst som vår samt vintersko. Og gjerne raggsokker som passer i støvlene.

Skiftetøykassa bør inneholde minimum to skift: Undertøy/ truser (gjerne fire- fem skift av dette), ullsokker til å ha rett på foten, bomullssokker, stillongs, evt. strømpebukser, joggebukser o.l., langermete trøyer/ t- skjorter og «utenpå gensere».

Velg gjerne bort hettegensere som «utenpå-genser» da de er helt håpløse å få av. Slike gensere er ikke laget for at mennesker har ører. Sørg for at dresser og regnbukser har skostrikkene intakte så buksebena ikke kryper over støvelkanten. Og barna som har lengde på håret må veldig gjerne ha strikker og spenner i en liten boks i hylla si.

Da kan det bli «schwung» på sveisen så det unngås hår i både kaviar og tomatsuppe. Ellers anbefaler jeg å spørre barnehagepersonalet om både klær og utstyrslister eller andre tips og triks. 

For personalet er orakler som tross alt bor i barnehagen, og har gått livets barnehageklær- og utstyrsskole.

Les også: (+) Hva er det foreldre gjør som irriterer barnehageansatte mest?