Funfacts om påsken

Vet du hvor mange egg vi spiser i påsken?

Og hvor kommer egentlig påskeharen fra? Vi gir deg svarene.

GULE FAKTA: Visste du at vi kan takke tyskerne for noen av påsketradisjonene våre?
GULE FAKTA: Visste du at vi kan takke tyskerne for noen av påsketradisjonene våre? Foto: Foto: Colourbox.com
Sist oppdatert

Påsken i kortversjon

Påsken feires til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse.

• Palmesøndag er påskens første dag og symboliserer Jesu inntog i Jerusalem søndagen før korsfestelsen.

• Skjærtorsdag er den kristne feiringen av Jesus siste måltid med disiplene før korsfestelsen. Ordet skjær kommer av norrønt skíra, som betyr rense eller ren. Det er også starten på kirkepraksisen nattverd.

• Langfredag markerer dagen da Jesus døde på korset.

• Påskeaften er sørgedag og dagen da kirken står samlet i sorg ved Kristi grav. Tradisjonelt er den blitt markert på en stille måte, gjerne med faste og meditasjon.

• Første påskedag er dagen da Jesus sto opp fra de døde, og andre påskedag er feiringen av nettopp det, og at budskapet hans begynte å spre seg blant folket.

Påsken er for mange porten til våren, eventuelt en siste mulighet til å få seg noen deilige skiturer på hytta.

Men i motsetning til jul, som feires på samme tid hvert år, flytter påsken på seg.

Det er forresten en myte at alle nordmenn reiser på fjellet i påsken. Skal du være hjemme, sier du? Les mer om morsomme hjemmeaktiviteter her.

Når er påsken?

For å beregne hvilke dager påsken faller på, brukes påskeformelen: Første påskedag er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Vårjevndøgn inntreffer når dagen er like lang som natten, og det er alltid mellom 19. og 21. mars.

Påsken kan derfor bare finne sted mellom 22. mars og 25. april. I år er palmesøndag 29. mars.

Tysk påskehare

Visste du forresten at skikken med påskeharen stammer fra Tyskland? Ja da, akkurat som juletreet.

I Tyskland spiser de for øvrig grønnmalte egg på skjærtorsdag.

Tyskerne tar også på alvor at julen varer helt til påske, men da er det til gjengjeld helt slutt. For å markere dette arrangerer de noe som heter påskebrannen, hvor de samler inn alle juletrærne i nabolaget og brenner dem på et stort bål.

20 millioner appelsiner

Det er også fra Tyskland vi har ordet appelsin: Apfelsine. Men det var fra Kina appelsinene fant veien til Europa på 1000-tallet. Stappfulle av C-vitaminer.

I 2013 spiste vi nordmenn 37 985 tonn appelsiner, og mange av disse forsvant i løpet av påskedagene. Appelsinforbruket vårt i påsken kan illustreres med en tre kilometer lang kolonne av vogntog, fullastet med 5000 tonn appelsiner, omtrent 20 millioner appelsiner. Slurp.

Eggenytt

Påskeegg symboliserer fruktbarhet og har lenge vært en naturlig del av norske påsketradisjoner. Ofte dekorerer vi dem på ulike måter før de spises.

Nordmenn er glade i eggene sine, og i løpet av et år spiser vi i gjennomsnitt ca. 12,5 egg, det vil si ca. 185–200 egg pr. person pr. år, eller cirka et halvt egg om dagen (inklusive egg i baking og annen matlaging). Forbruket har vært stabilt i mange år, men de siste årene har man sett en svak økning.

Verdens største sjokoladepåskeegg ble lagd i Italia i 2011. Egget var 11 meter høyt og veide 7200 kg. Nam, mye godt for sjokoladeglade mager.

Sjokoladebonanza

I 2014 ble det solgt 35 millioner Kvikk Lunsj i Norge. Av dette ble halvparten omsatt ved påsketider, som i dette tilfellet er satt til perioden 24. februar til 20. april.

Som om ikke det var nok til å få sjokosjokk, kjøpte vi 1,5 millioner kakaoprodukter i fjor, derav hele 19 prosent ved påsketider.

Gamle tradisjoner

Norsk påske er en herlig miks av tradisjoner fra fjern og nær.

Påskekortet, for eksempel, er en hyggelig vårtradisjon vi gjerne kan ta fram i lyset igjen.

Sol eller frost

Men nå, været: Om det var frost natt til påskedagen og påfølgende søndagsnatt, ville det, ifølge de gamle vær-gudene, bli frost i lang tid framover. Og regnet det på påskedagen, ville det bli en dårlig sommer.

Påskemorgen var det i gamle dager vanlig å gå opp på nærmeste fjell for å se på soloppgangen. Denne dagen skulle nemlig solen gi menneskene ekstra god appetitt. Så bar det hjem igjen for å spise en skikkelig påskefrokost.

God påske!

Kilder: Illustrert vitenskap, historienet.no, Wikipedia, Opplysningskontoret for frukt og grønt, osloby.no

Denne saken ble første gang publisert 02/04 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også