Barn og besteforeldre
- Mormor og morfar vil kun være besteforeldre når det passer dem
«Trond» sine svigerforeldre nyter pensjonisttiden i Syden, men når de kommer hjem forventer de særbehandling.
- Det hadde vært lettere å få hverdagen til å gå rundt hvis vi hadde flere besteforeldrene nærheten, innrømmer trebarnspappa «Trond».
Svigerforeldrene hans bor i Alicante halve året. I redsel for å skape splid innad i familien, velger han å være anonym. Foreldre.no kjenner imidlertid identiteten hans.
For det å kritisere de gamle er ikke helt stuerent. Å kreve at de skal holde seg hjemme, er en umulighet.
- Jeg unner jo alle et godt liv på sine eldre dager, men barna får et merkelig, litt overfladisk forhold til dem – og jeg har inntrykk av at det er gjensidig.
Selv har Trond bare moren sin i live. Da barna var helt små, var det henne de brukte som barnevakt. Nå er farmor passert 70 år og blir lett sliten.
Situasjonen rundt svigerforeldrene har plaget ham i en årrekke.
Julefeiringen blir hysterisk
Spesielt synes han at julefeiringen blir stressende. På grensen til det hysteriske.
- Når vi nærmer oss midten av desember er det juleavslutning på alle fritidsaktiviteter som barna er med på. Det er grøtfest her og julespill der. Samtidig kommer svigerforeldrene mine hjem fra Syden, og da må de treffe barnebarna. Aller helst med en gang!
- Klarer vi ikke å innfri ønskene deres blir svigermor svært fornærmet og kan komme med utspill som: «Familier nå for tiden, dere har det for travelt!», «Glem ikke hvor viktig det er å samles hele familien!» og «Det handler om prioritering!»
«Trond» og kona er opptatt av oppdragelse og samhold. De er en aktiv familie der alle er opptatt med sitt. Likevel forsøker de å samles rundt matbordet en gang om dagen. De har også en regel om å ikke overøser barna med gaver.
Men svigerforeldrene er ikke av samme oppfatning.
For selv om det er kort tid til jul, klarer de ikke å vente. Så fort de har klart å samle barna, åpner de bagen proppfull med varer fra taxfree.
- Det er sikkert godt ment, og de trenger ikke alle å følge alle prinsippene vi har i hverdagen. Men hvorfor skal alt skje på deres premisser?
Gaver med motsatt effekt
Han husker med skrekk forrige jul da alle barna fikk gaver som enten inneholdt mat de ikke tålte, klær som var for små eller ting de hadde fått fra besteforeldrene året før også.
- Jeg er ikke imot gaver, men i mine øyne får disse gavene en motsatt effekt. De blir et bevis på hvor lite tid besteforeldrene egentlig er sammen med barnebarna sine. De kjenner dem jo ikke!
Han tror kanskje det eldste barnet hans har gjennomskuet besteforeldrene sine. Det gjør «Trond» tankefull.
- Da hun var liten spurte hun ofte etter besteforeldrene sine, men det har hun helt sluttet med. Så fort disse familieseansene er ferdige, vil hun ut til venninnene sine. Kanskje skyldes det alderen, men jeg tror også at hun er klok nok til å se hva som foregår.
Han har ikke snakket med datteren om dette og lurer på hva hun egentlig tenker.
- Jeg kan bare gjette, men hadde det vært meg, ville jeg følt meg sviktet. Jeg er selv oppvokst nær besteforeldrene mine. Hvis jeg var uvenner med søsken, foreldre eller var alene hjemme, kunne jeg bare gå til dem. De ga meg trygghet.
Tar hevn
I år låner familien svigerforeldrenes leilighet i Syden mens de er på juleferie i Norge.
- Vi lar dem nok litt i stikken, men på en annen side kan de ikke nekte oss det. For hvor mange ganger har de ikke spurt oss om når vi kommer på besøk? Vi har alltid takket nei. Vi har jo ikke mulighet til å reise til Syden når som helst på året, vi er avhengig av gunstige flypriser og at hele familien har ferie.
Tidligere barneombud Reidar Hjermann, som er spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykiatri, mener det offentlige må rykke inn og overta rollen besteforeldrene hadde før.
- Vi opplever en forskyvning av generasjonene, sier Hjermann, og minner om at barn som vokste opp for 40–50 år siden, gjerne hadde både besteforeldre og oldeforeldre i live.
- Når folk venter til de er over tredve år med å få barn, kan en fort oppleve at en generasjon går ut av sirkulasjon. Hvis besteforeldregenerasjonen er mindre til stede, må samfunnet rykke inn som barnets storfamilie.
Barnehagen blir viktig
I denne virkeligheten får spesielt barnehagene en ekstremt viktig posisjon.
Ifølge Hjermann er barnehagen den institusjon som er best skikket til å gjennomføre en sunn kontinuitet. Her etableres langvarige bekjentskaper og i tillegg praktiseres sosial utjevning. Han synes det er synd at maksprisordningen nærmest er blitt en fastprisordning der alle familier betaler det samme uansett inntekt.
- Ifølge den nordiske barnehagemodellen, skal barna i stor grad behandles likt, men i dag er barnehagen lite tilgjengelig for dem som tjener lite.
Hjermann er også tydelig i sin mening om kontantstøtten:
- Ordningen kan bidra til at noen foreldre føler at de ikke har et annet valg enn å holde barna hjemme. Dette er synd, da vi ser at barnehagen støtter barna og er deres faste holdepunkt. Også for barn fra minoritetsfamilier er barnehagene rene integreringsmaskinen. I tilfeller hvor besteforeldrene flytter til Syden og foreldrene kanskje skilles, kan barna oppleve dette som et svik. Da er barnehagene ekstremt viktige.
Hjermann vil ikke kritisere besteforeldre som emigrerer til varmere strøk, men sier samtidig at besteforeldre som stiller opp, fortjener stor anerkjennelse. Han legger ikke skjul på at han mener at trygge og ressurssterke besteforeldre ikke kan erstattes.
- Jeg mener at de ikke har plikt til å være parat, men i de tilfeller besteforeldrene har anledning og vilje til å stille opp, er det et stort og nesten uvurderlig bidrag til samfunnet.
Små barn, stort ansvar
- Barnehagene har et potensial til å tilby mange av de samme verdier som forsvinner med besteforeldrene, sier Hjermann.
Han er ikke spesielt positiv til utviklingen vi ser i familiestrukturene, men påpeker at det nå en gang er slik og at noe må gjøres.
- Ideelt sett skal det offentlige fylle dette behovet, men det forutsetter at de enkelte instansene snakker sammen og viser fleksibilitet, kreativitet og legger vekt på gode relasjoner. Det er spesielt viktig at de ulike instansene har et smidig samarbeid med eksempelvis helsesøster, barnevernstjenesten, PP-tjenesten og politi, poengterer Hjermann.
- Vi kan ikke forvente at de enkelte foreldre skal klare å holde orden i alt dette. Vi trenger en tettere oppfølging og samhandling rundt barna, innad i det offentlige systemet.
Nær familie gir helsegevinster
I en fersk doktorgradsstudie skrevet av jordmor og høyskolelærer ved Høgskolen i Bergen, Anne Britt Vika Nilsen, kommer det frem at det er en klar sammenheng mellom familiesituasjon og helse. Nilsen tar spesielt for seg det faktum at dagens førstegangsfødende gjerne er over 30 år.
I doktorgradsavhandlingen ser hun på årsaken til at dagens foreldre venter med å få barn og hvilke konsekvenser dette kan få, blant annet at barnebarna får eldre besteforeldre eller kanskje ikke har besteforeldre i det hele tatt.
En annen observasjon viser at foreldre over 40 år lever mer isolert, har mindre kontakt med venner og familie og kun har den andre partneren å støtte seg til.
- Mindre familiekontakt øker også sjansen for depresjon, skriver Nilsen. Når storfamilien oppløses som institusjon, er det dermed ikke bare barnebarna som er skadelidende.
«Trond» er klar på hvordan hans prioriteringer skal være i fremtiden.
- Hvis jeg blir bestefar, skal jeg jammen være der for både barna og barnebarna mine.
Denne saken ble første gang publisert 18/12 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.