Da Frida (4,5) var bare ett år gammel, stagnerte plutselig utviklingen helt

Rundt 1-års alder tok Frida sine første skritt, til full jubel og glede fra oss rundt. Lite visste vi i det øyeblikket hva vi hadde i vente, sier foreldrene.

MASSE KJÆRLIGHET: Foreldrene er opptatt av å gi Frida en så god hverdag som overhodet mulig.
Publisert

– Jeg gikk på prevensjon, så da vi fant ut at jeg var gravid og allerede syv uker på vei, reagerte vi umiddelbart med en følelse av sjokk og vantro. Tusen tanker svirret rundt i hodet, men vi var likevel aldri i tvil om at vi skulle beholde babyen i magen, sier Anita Vetteren (34).

Sammen med samboer Stian Pettersen (48) og datteren Frida (4) bor hun på Stathelle i Bamble kommune.

Svangerskapet ble tøft og krevende for Anita, som opplevde å få en rekke plager og vondter. I tillegg kastet hun opp i tre måneder.

For å forsikre seg om at alt sto bra til med den lille jenta, var mammaen til flere ultralydundersøkelser.

Hver eneste gang fikk hun høre at babyen hadde det fint der inne, var aktiv, og at hun ikke trengte å bekymre seg.

– Fødselen ble en tøff opplevelse, og varte i rundt 67 timer. Mitt sterke ønske var å føde på normalt vis, men til slutt måtte både legene og jeg innse at det ville bli for tøft. Frida hadde satt seg fast, og vi var totalt utslitte begge to. Det ble slått full alarm, og klargjort for akutt keisersnitt.

– Å få Frida lagt på brystet for første gang var overveldende, og jeg ble fylt av kjærlighet. For meg var hun verdens nydeligste der hun lå med skeiv nese og et veldig avlangt hode etter den tøffe fødselen. Puppen tok hun med en gang, sier Anita.

BABYLYKKE: Da Frida var baby, var det ingenting som tydet på at ikke alt var som det skulle være.

Les også (+): Barnet vårt er krevende, men pappaen tar ikke noe ansvar. Hva skal jeg gjøre?

Utviklingen stoppet opp

Selv om den nye hverdagen var hektisk, nøt Anita og Stian tilværelsen som småbarnsforeldre.

Frida utviklet seg på samme måte som jevnaldrende babyer, og foreldrene fulgte med spenning med på hver eneste nye milepæl.

– Rundt 1-års alder tok Frida sine første skritt, til full jubel og glede fra oss rundt. Lite visste vi i det øyeblikket hva vi hadde i vente, så heldigvis har vi de første skrittene hennes på film.

Det skulle nemlig vise seg at den lille jenta kort tid senere skulle stoppe opp med å gå, og uten noen tilsynelatende grunn.

Snart fikk hun problemer med å snu seg fra mage til rygg, og også krabbingen tok det lang tid før hun knakk koden på.

Ordene, som foreldrene hadde ventet på i spenning så lenge, uteble. Og Frida, som hadde vært en så glad baby, begynte å vise en stadig mer innesluttet atferd.

– Hun fikk problemer med balansen, slet med å reise seg opp, og fra de ansatte i barnehagen fikk vi tilbakemeldinger om at hun hadde en annen atferd enn de andre barna. Hun var veldig opptatt av speil og vann. Hun kunne holde på med dette i time etter time om ingen stoppet henne og fikk fokus over på andre ting.

– Frida viste liten interesse for de andre barna, ville helst ha lekene for seg selv og var i sin helt egne verden. Hun enset heller ikke andre barn som kom i full fart på sykkel, sto midt i veien og var helt ukritisk til farer, forteller mammaen.

I håp om at ting skulle gå seg til, og at utviklingen bare var litt forsinket, fikk Frida komme til en utrolig dyktig fysioterapeut ukentlig over lengre tid.

Fremgangen lot vente på seg. Frida var også «fjern», og responderte ikke når noen sa navnet hennes.

– Etter flere møter med både barnehagen og fysioterapeut, ble det gitt uttrykk for at det kanskje måtte ligge noe mer bak, og sykehuset ble koblet på for videre utredning.

TRYGGHET: På sykehuset gir det en ekstra ro å sitte trygt på pappas fang.

Les også: Tina (40) skjønte ikke hva som var galt med Benjamin (5) før en ambulansesjåfør stilte spørsmålet som endret alt

Den vonde beskjeden

De neste årene skulle foreldrene få flere tøffe beskjeder etter grundige utredninger av jenta deres.

Selv om både barnehagen og foreldrene hadde oppfattet at Frida virket fjern og lite tilstedeværende, kom epilepsi diagnosen i 2021 som et sjokk.

– Vi fikk lite info om hva det innebar, men beskjed om at hun skulle starte på medisiner umiddelbart. Flere medisiner ble prøvd ut for å finne den som passet Frida, og med diagnosen var det som om livet vårt ble snudd totalt på hodet. Vi satt igjen med så utrolig mange spørsmål, forteller Anita åpenhjertig.

– Da det sto på som verst, ble det ved innleggelse på sykehuset målt at hun hadde 50-75 anfall på bare et døgn. Alle anfallene i hverdagen ga sterke rykninger i den lille kroppen, gjorde henne fjernere og bidro så klart til at utfoldelsen ble ytterligere hemmet, legger hun til.

Mens dette sto på, dukket mistanken om autisme diagnose også opp, da legene mente det måtte være noe mer enn kun epilepsien.

De hyppige anfallene gjorde likevel at det gikk et helt år før denne utredningen kunne settes i gang.

– Høsten 2022 fikk jenta vår diagnosen barneautisme. På alle testene som ble gjennomførte skårte Frida langt over normalen, så det var aldri noen tvil. Selv om vi lenge hadde hatt en mistanke, så var det likevel et sjokk og en sorg å få enda en diagnose, forteller Anita.

– Vi forsto at livet ville bli helt annerledes enn det vi hadde sett for oss, og at hverdagene våre ville skille seg fra andre «normale» familiers liv. Som mamma hadde jeg drømt om å oppleve alle milepæler med jenta mi, alle samtaler vi skulle ha og alle opplevelser vi skulle dele, legger hun ærlig til.

Epilepsi

Epilepsi rammer omtrent fem per 1000 barn i Norge.

Typiske symptomer og tegn på epilepsianfall kan variere fra kraftige rykninger og kramper, til fjernhet, at musklene blir slappe eller korte muskelrykninger uten nedsatt bevissthet.

Epileptiske anfall kan også arte seg som gjentatte, monotone bevegelser eller tilsvarende stemmebruk. Endret tidsoppfatning eller endring av sanseinntrykk kan også være uttrykk for epilepsi. Noen anfall påvirker bevisstheten, mens andre ikke gjør det. Man blir ofte trøtt etter et epilepsianfall.

Det er som oftest en rekke medvirkende årsaker til epilepsi.

Alderen når barnet først får sykdommen hjelper til å avgrense sannsynlige årsaker. Epileptiske anfall hos barn i sine første leveår er ofte knyttet til en medfødt skade i hjernen eller medfødte forstyrrelser i barnets stoffskifte.

Epilepsi som først kommer senere i barndommen, er oftere knyttet til infeksjoner (for eksempel hjernehinnebetennelse), sykdommer som påvirker nervesystemet (ødeleggelse av hjernevev), hodeskader, hjernesvulster eller til arv.

I cirka to av tre tilfeller kan en likevel ikke si sikkert hva som er årsaken til at barnet fikk epilepsi.

Om lag ét til to av tjue barn opplever forvarsler på anfall, som kan komme umiddelbart før et anfall, men også timer eller dager i forveien. Legene kaller slike forvarsler prodromer eller aura.

Epilepsi hos barn kan arte seg på mange måter, og behandlingen må tilpasses det enkelte barnet. Rent generelt kan en si at hensikten med behandlingen er å forebygge at anfall utløses, og om ikke det går, så i alle fall redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av anfall.

Anfallene ser ofte svært dramatiske ut, men de fleste trenger ikke tilsyn av lege, verken under eller etter anfall.

Unntakene er anfall som varer lenger enn tre til fem minutter, hvis det kommer flere anfall etter hverandre, eller hvis barnet har pådratt seg skader under anfallet som krever tilsyn. I slike tilfeller, eller når du er i tvil om hvordan du skal håndtere anfallet, skal du ringe nødsentralen 113 med en gang.

Omtrent tre av fire barn med epilepsi vil få god eller fullstendig anfallskontroll med medikamenter, og to av disse vil etter hvert oppnå langvarig anfallsfrihet uten medisiner. Men noen barn blir dessverre aldri anfallsfrie.

Kilde: nhi.no

Les også: Dette er de tidlige tegnene på autisme

I SITT ESS: Frida simpelthen elsker å leke med vann. Her utforsker hun en søledam i barnehagen.

Livsglad

Foreldrene vet at Frida er alvorlig syk, og fremdeles er hun under utredning for flere diagnoser. Ingen leger kan fortelle dem hva fremtiden vil bringe, og hvordan den lille jenta vil komme til å utvikle seg fremover.

Barneautisme

Autismespekterforstyrrelser er utviklingsforstyrrelser som vanligvis debuterer før tre års alder. Tilstandene kan graderes etter alvorlighetsgrad. Barneautisme er en alvorlig form og rammer gutter oftere enn jenter.

Funksjonsvanskene innebærer atferd som avviker i forhold til barnets mentale alder og ses på tre hovedområder:

  • Uvanlig sosialt samspill med andre
  • Uvanlig kommunikasjonsmønster
  • Begrenset, gjentakende atferdsmønster, interesser eller aktiviteter

Unormal utvikling foreligger i tidlig barndom, og kan ofte oppdages før ett års alder, men blir hos en del oppdaget først senere.

Det kan foreligge forsinket språkutvikling, og ett av fire barn med tilstanden mister tidligere oppnådde språkferdigheter.

Kilde: Nhi.no

Fokus for Anita og Stian er å gi henne et så godt liv som overhodet mulig, ut i fra hennes egne forutsetninger.

– Vi må være sterke, og se fremover. Frida kan ikke være et eneste sekund alene, og som foreldre er vi alltid beredt. Fremdeles putter hun alt i munnen, er ukritisk og utgjør en fare for seg selv.

KLARE MÅL: For foreldrene er det viktig at Frida skal bli så selvstendig som mulig, og leve et verdig liv.

– Selv om hun blir fem år til sommeren, har vi fått vite at hun atferdsmessig ligger på nivå med en 1-2 åring. Hun må ha hjelp til absolutt alt. Fremdeles sover hun på vårt rom, og videoovervåkes på natten for å kunne se eventuelle anfall, sier Anita.

Men, Frida er så mye mer, og mammaen beskriver henne som ei livsglad jente som liker å tøyse, tulle og le. Som viser en godhet, men som lever inni en veldig liten verden hun ikke forstår så mye av, og hvor hun er fullstendig prisgitt omsorgen fra menneskene rundt seg.

– Hun elsker oppmerksomhet, musikk, bade og å kikke i speilet. Klare rutiner er avgjørende for at hverdagen skal bli så god som mulig, og Frida viser raskt frustrasjon om ikke alt går etter planen. Fremdeles er hun uten språk, men har noen måter å uttrykke seg på som vi foreldre forstår - som at hun kaster flasken om hun er tørst eller sulten.

– Vi nyter hvert bittelille fremskritt hun gjør. Hver eneste dag jobber vi med å finne det beste verktøyet for kommunikasjon. Målet vårt er at Frida skal bli så selvstendig som mulig, kjenne på glede og leve et verdig liv. Uansett hva som måtte komme fremover, så vil vi alltid være der for henne, sier Anita.