TIMEOUT i BARNEHAGEN
– «Timeout» er unødvendig bruk av makt
Barnet kan kjenne på følelser som redsel, usikkerhet, smerte og skam over egen atferd når de blir satt i «timeout». Denne metoden fører ikke til tøffhet og større tåleevne, men til usikkerhet og utrygge barn, advarer eksperter.
Da Anne-Lene Bjerknes og familien for et knapt år siden flyttet til et nytt område, oppdaget hun raskt at det var andre rutiner i sønnens nye barnehage. Noe av det hun ble vitne til overrasket henne, og resulterte i en kronikk i Aftenposten der hun skriver om bruk av såkalt «timeout» i barnehagen. Kronikken har fått mye oppmerksomhet.
– Etter hvert som jeg leverte mitt barn i barnehagen, observerte jeg at det var noen barn som satt alene, enten utenfor rommet hvor de andre barna hadde samling eller i rommet hvor de pleier å spise og ha andre aktiviteter. Senere la jeg også merke til at det satt barn i garderoben når jeg leverte sønnen min, sier Bjerknes til Foreldre & Barn.
Småbarnsmammaen er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, og underviser på barnehagelærer- og lærerutdanningen. Da hun begynte å forstå at det var en slags «timeout » ble hun mer observant, og bestemte seg for å spørre neste barn som satt i garderoben.
– Jeg spurte et barn hvorfor det satt i garderoben, og det så på meg med et skamfullt blikk – og svarte meg ikke, mens min sønn sa at han var der fordi han var slem. Der og da, forsto jeg at det jeg hadde lurt på om var utestenging, faktisk var det, sier Bjerknes og utdyper:
– Jeg har jobbet som lektor i mange år i skolen, og vet at det kun er lov å stenge barn ute fra undervisning i helt ekstreme tilfeller hvor det er brudd på skolereglementet. Men, gjøres dette, skal det være avgjort av rektor og i samråd med foresatte. Alt jeg tenkte på var at jeg ikke kunne forstå at man kunne gjøre dette med mindre barn, men ikke de eldre i skolen.
Foreldre og Barn har vært i kontakt med den aktuelle barnehagen.
– For det første bruker vi ikke, og liker ikke, begrepet «timeout». De gangene et barn får korreksjon på sin atferd, så skjer dette i situasjonen. Av hensyn til barnet selv, og de andre barna, hender det at vi må ta barn ut av situasjonen. Om barnet etter gjentatte ganger med tilsnakk, hvor vi har fokus på øyekontakt og kroppskontakt, ikke klarer å endre atferd, får det beskjed om å gå ut sammen med en voksen. Dette er vel så mye for å skjerme barnet. Ute av situasjonen gjøres en avtale med barnet før det kommer inn på avdelingen igjen.
De er ikke enig i påstanden om at barna blir overlatt til seg selv.
– Vi er uenige i påstanden om at barn sitter alene i slike situasjoner. Det er alltid en voksen ved siden av, eller i umiddelbar nærhet. I vanskelige situasjoner er det ofte sterke følelser i sving. Da kan den voksne lage av avtale med barnet om å gå litt til og fra mens barnet roer seg. Dette forutsatt at barnet selv ønsker det slik. Den kanskje viktigste støtten i tidlig omsorg er reguleringsstøtte, uttaler barnehagen.
Varme og gode voksne
Lillian Berget, barnehagelærer og fagleder i Oslo kommune, blir noe overrasket over spørsmålet om «timeout» brukes i barnehager i dag.
– Jeg har lang fartstid som barnehageansatt, og har til gode å se at dette benyttes. Heldigvis har vi generelt stor kompetanse på barn i barnehagene i Oslo nå, og gode pedagogiske verktøy for å hjelpe barna, sier Berget.
– Å sette en merkelapp på et barn bidrar til å fremme mobbing. Om et barn får tilsnakk i barnehagen, er det stort sett alltid et stort antall andre barn som får med seg hva som blir sagt.
– Det å sette tydelige grenser har ingenting med kjeft og nedsettende oppførsel mot et barn å gjøre, sier Berget.
Hun håper alle som jobber i barnehage har såpass gode holdninger og yrkesstolthet at de hjelper barna, fremfor å skyve dem unna eller la de sitte alene et sted. Å ødelegge barnets selvfølelse på den måten vil kunne få alvorlige konsekvenser både på kort og lengre sikt.
– Grensesetting, og det å skulle lære barnet god folkeskikk, er utvilsomt både vanskelig og utfordrende til tider. Dette er det nok også mange foreldre som kjenner på. Likevel, det å true, utestenge eller gi psykisk straff, som å overse eller ikke snakke til barnet, er svært dårlige metoder, sier Berget.
Hun fremhever viktigheten av at småbarn må oppleve å ha varme og gode voksne rundt seg som kan romme hele barnet, både på gode og dårlige dager. Barn er aldri slemme. De må veiledes og oppleve å bli likt. At de betyr noe, og at noen er glad i dem akkurat for den de er.
Barnet stemples som syndebukk
Etter mange år i barnehagen har Berget opplevd at et barn som finner på mye rart og ofte får skylden for ting som skjer av de andre barna, også får skylden når det barnet har fri. Da har man blitt en syndebukk, og barnet gir kanskje opp å kjempe for sin uskyld, fordi det vet at det uansett vil få skylden.
– Om «timeout» noen steder brukes, tenker jeg det skyldes manglende kunnskap hos de voksne, og at de kanskje rett og slett ikke ser andre utveier når det gjelder hvordan de kan håndtere et utfordrende barn, forteller pedagogen.
– Det er derfor så viktig at vi som voksne klarer å se forbi den vanskelige oppførselen. Stort sett er det alltid tegn på noe barnet forsøker å fortelle oss. Når det er tøft og stormer som verst, er det helt avgjørende at vi som voksne klarer å være den rolige og trygge ved å stå støtt i situasjonen, råder hun.
– Noen overlater dessverre barnet til seg selv med de sterke følelsene. Da sitter barnet i gangen eller på en stol i et annet rom. Da aviser de voksne barnas følelser og sier at de ikke er valide eller «riktige eller viktige». Barns reguleringssystem (altså evne til å forstå følelser og roe seg selv ned) utvikles i tette relasjoner til kloke voksne, sier Ingrid Grimsmo Jørgensen, høgskolelektor ved seksjon for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie ved Høgskolen i Innlandet.
«Time-in»
Hun anbefaler heller «time-in». Være sammen med barnet.
– Gi barnet en mulighet til å regulere følelser og dempe stress sammen med en voksen som de er trygg på. Barnet viser gjennom følelsene sine at de har et «ladebehov» og den voksne gir det jeg kaller «time-in». Dette gjøres med varme og forståelse uansett hvilke følelser barnet viser, sier Grimsmo Jørgensen.
Fordi vi vet mer om hva «timeout» gjør med barna i dag, har pedagogikkutdanningen fokusert mye på «time-in» i stedet for «timeout», og at barna trenger hjelp fra en voksen til å regulere følelsene sine.
– Ny forskning og økt kunnskap om utviklingspsykologi i utdanningen har rettet fokus mer mot emosjonsregulering, sier Charlotte Johannessen, førstelektor i pedagogikk
– «Timeout» er ikke en anbefalt tilnærming. Det er nødvendig at de voksne i barnehagen har denne forståelsen for hva barn trenger hjelp og støtte til, og at de ikke klarer å regulere sine følelser alene. Når voksne bruker «timeout» er det ofte et uttrykk for deres egen frustrasjon eller tilkortkommenhet i relasjonsarbeidet, sier Johannessen.
LES OGSÅ: Slik foregår mobbing i barnehagen
Finn årsak til uroen
Nina Renate Forbord er småbarnsmamma, sykepleier med erfaring innenfor akutt psykiatri, og står sammen med mannen bak Foreldremestring hvor hun veileder foreldre i positiv barneoppdragelse.
– Som voksne legger vi grunnlaget for barnets psykiske helse i barnehageårene, og ingen barn tåler å bli kjeftet på eller overlatt til seg selv i situasjoner som er vanskelige. «Timeout» er rett og slett unødvendig bruk av makt, og kan føre til at barnet blir redd den voksne.
– Utenpå kan det tilsynelatende se ut som om barnet tåler å bli satt i timeout, men innvendig vil det kunne få «sår» som det bærer med seg videre i livet. Det vil ikke være uvanlig å kjenne på følelser som redsel, usikkerhet, smerte og skam over egen atferd, sier Nina Renate Forbord.
– Mange barn kan ikke klokken, og kan rett og slett få panikk under en «timeout». Straffen kan stoppe den uønskede atferden der og da, fordi barnet blir redd deg og redd hva som vil skje, men det gir ingen lærdom når det gjelder å takle egne følelser, påpeker Forbord, og utdyper:
– Barnet blir overlatt til seg selv i et landskap det ikke kjenner seg igjen i. «Timeout» fører ikke til tøffhet og større tåleevne, men til usikkerhet og utrygge barn. Barnet vil lukke seg mer og mer, og vi fratar det muligheten til å bli kjent med seg selv og takle egne følelser.
Vær en trygg havn
Forbord mener at voksne må klare å stå i følelsene sammen med barnet, håndtere våre egne følelser, bevare roen og skape den tryggheten barnet trenger. Det vil bidra til å gi trygge og robuste barn, med god psykisk helse.
– Det å tenke at vi skal være verdens største og tryggeste omsorgsperson, og ikke føle oss trigget i situasjonen, er så viktig. Det høres så enkelt ut, men det er det ikke, sier Forbord.
Hun oppfordrer til å finne en metode som gjør at du kan klare å komme gjennom den utfordrende situasjonen med ro, fremfor å ta i bruk strategier som «timeout» for at barnet skal høre etter.
LES OGSÅ: Slik setter du grenser for barnet
– Når barnet strever, har det vanskelig eller kanskje mister seg selv i et raserianfall, så er det nettopp deg barnet alltid trenger. Det vil gjøre «vi»-følelsen og det sterke båndet mellom dere enda sterkere.
– Barn lærer mer av vår energi og tilstedeværelse, enn alt vi sier. Nemlig ved at vi er i situasjonen og alltid er tilgjengelige. Kanskje trenger det bare en klem, et trygt fang og at vi som voksne bruker vår ferdigutviklede hjerne til å lære barnet mestring, råder Forbord.
En gråsone
Grimsmo Jørgensen påpeker at små barn ikke oppfatter og ikke er i stand til å inngå «avtaler» når de strever med sterke følelser.
– De opplever avvisning og en følelse av skam. De føler at de har gjort noe galt, og også de andre barna opplever slike situasjoner som at barnet har gjort noe galt.
Hun tror nettopp denne gråsonen er noe flere barnehager bruker, og at du derfor ikke finner mange barnehager som innrømmer å benytte «timeout».
– De bruker en variant av det. De tar med barnet ut av situasjonen, setter barnet i et annet rom og etterlater det der for seg selv mens en voksen går til og fra når barnet er lei seg, frustrert eller sint, forklarer Grimsmo Jørgensen, og utdyper:
– Dette er en svært uheldig praksis. De andre barna skjønner at dette kun skjer når barn er «slemme», ellers hadde vel ikke den voksne gått til og fra. Det er helt klart en «timeout».
Syndebukk og utestenging
Tilbake til småbarnsmammaen Anne-Lene Bjerknes. Gjennom samtaler med kollegaer ved barnehage- og lærerutdanningen, samt drøfting av temaet med bekjente som jobber mye med barn, forsto hun hvor ille det kan være for et barn å oppleve at det blir utestengt.
– Av de faktorene som påvirker barns psykososiale miljø, er det å bli gjort som syndebukk en av de verste faktorene et barn opplever. Barn ser hva de voksne gjør, og kan tillate seg å gjøre det samme; de barna som ser voksne stenge andre barn ute, finner selv en grunn til å stenge de samme barna ute, sier Bjerknes, og legger til:
– Utestengelse ved bruk av «timeout» kan gjøre det vanskeligere å bygge en god relasjon med de voksne, og nettopp gode relasjoner er alfa og omega for å oppnå et godt og trygt miljø hvor barna får muligheten til å utvikle seg.
Bjerknes frykter at barn som opplever «timeout» også kan mobbes og utestenges av de andre barna, og at dette kan fortsette langt ut i de neste årene.
– Jeg husker jo selv de som kom på gangen da jeg gikk på skolen, og har fortsatt et bilde av dem i mitt hode som bråkmakerne. Det blir en ond sirkel.
Denne saken ble første gang publisert 05/02 2020, og sist oppdatert 05/02 2020.
