TEGN PÅ AUTISME HOS BARN
Foreldrene merket tidlig at noe ikke var helt som det skulle med Aurora. Da lillebror Oliver fikk samme diagnose, var det et sjokk
Aurora (6) og Oliver (4,5) er vidt forskjellige, men har begge samme diagnose.
Da Malene Nyborg Hjelle (30) var gravid med Aurora, jobbet hun i en kommunal avlastningsbolig, primært med autister.
– Så da jeg ble mamma var jeg litt redd for at jeg var blitt litt «miljøskadet», og på en måte tok jobben med meg hjem, forteller hun.
Hun bor i Narvik sammen med barna Aurora på 6 og Oliver på 4,5 år som begge har diagnosen autisme.
– Allerede under graviditeten med eldstemann sa jeg at jeg var sikker på at den lille jenta i magen var autist. Utrolig, men sant.
Da Malene begynte å se tegn hos datteren ved 2-måneders alder, ville hun ikke si det høyt, i redsel for at hun så problemer som kanskje i virkeligheten ikke var der.
Tegn på autisme kom tidlig
– Det første jeg la merke til var at jeg ikke fikk særlig kontakt med Aurora. Hun så på meg, men så liksom rett gjennom meg. Det var ikke en kontakt der. Ikke var hun interessert i leker rundt seg, lyder og lignende.
Etter hvert kom flere tegn til syne: Liten og dårlig blikkontakt, systematisk og lite funksjonell lek, store søvnvansker, ikke noe ønske om kroppskontakt, manglende mimikk, et ønske om å være for seg selv, ingen imitasjon av lyder og ord som andre barn på samme alder, ingen reaksjon når noen sa navnet hennes og reaksjon på støy og høye lyder.
– Aurora startet i barnehagen da hun var 18 måneder gammel, og jeg sa til de ansatte at jeg mistenkte det var noe, men gikk ikke spesifikt inn på hva. Bare 2 uker etter oppstart kom Oliver til verden, og alle bekymringene mine ble satt på pause, siden jeg hadde hendene fulle med to små barn. Det var ikke slik at disse tankene forsvant, men jeg fokuserte ikke like mye på dem som tidligere, sier mammaen.
Les også: Dette er de tidlige tegnene på autisme hos barn
Barnehagen så det samme
Etter noen måneder i barnehagen, ble Malene innkalt til et møte hvor de ansatte sa at de hadde begynt å se det samme som henne hos Aurora.
Å høre dette var en stor lettelse, og nå turte Malene å si høyt at hun var sikker på at datteren er autist. Ballen begynte å rulle, og PPT kom raskt på banen.
– De ønsket at vi skulle ha litt is i magen, og vente å se, men det så jeg overhodet ingen grunn til. Jeg tok derfor selv kontakt med fastlegen for å be om en henvisning til Barnehabiliteringen i Tromsø. Der fikk vi time noen måneder senere, og dro derfra med barneautisme-diagnosen i boks, sier Malene.
Tok lengre tid med Oliver
Med Oliver var det ingen alarmklokker som gikk det første leveåret. Malene beskriver ham som en stille og rolig baby, som sov godt og stort sett alltid var blid og fornøyd.
«Skravla» gikk hele tiden, lyder ble imitert og gutten var interessert og oppmerksom på alt det spennende som skjedde rundt.
– Først da Oliver begynte å gå, forsto jeg at det måtte være noe. Han var i bevegelse absolutt hele tiden, klarte ikke sitte i ro et sekund og var konstant både høyt og lavt. Etter hvert kom frustrasjonen hans også til syne, og den ble mer og mer intens, sier Malene.
– Ofte endte det i raseriutbrudd og fysisk utagering mot seg selv og meg som mamma. Da han som 1-åring startet i barnehage, så de ansatte raskt de samme utfordringene som meg. På bakgrunn av Auroras utfordringer, var jeg rask med å få PPT og fastlege på banen, og det tok ikke lange tiden før vi fikk henvisning til Tromsø.
Utredningen viste at Oliver vippet mellom to diagnoser: Autisme og impressiv språkforstyrrelse. Legene valgte å lytte til hva Malene og Olivers pappa, Fredrik Solberg (32), tenkte om hva som best beskrev sønnens utfordringer.
– Vi falt ned på autisme, siden han har mange av de samme utfordringene, og en slik diagnose genererer flere rettigheter. Dermed fikk Oliver diagnosen uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse.
Mammaen forteller at de har vært heldige med utredningsprosessen på begge barna, at de har blitt tatt seriøst helt fra første stund og skryter av barnehagen som har vært helt fantastisk både med tanke på støtte og tilrettelegging i hverdagen.
Les også (+) Mange mener at foreldre alltid må være konsekvente. Men stemmer det?
- Mindre babling enn hos de fleste andre babyer
- Unnvikende/atypisk blikk og visuell preferanse, kan ses fra ca. 4 – 5 måneders alder
- Vansker med å fjerne blikk fra noe visuell stimuli
- Redusering av kognitive og motoriske ferdigheter mellom 7-10 måneders alder, og generelt forsinket motorisk utvikling
- Problemer med felles oppmerksomhet
- Reagerer/responderer ikke på navnet sitt
- Annerledes bruk av gester og peking
- Uvanlig toneleie/intonasjon, uvanlig kvalitet på stemmen
- Repeterende bevegelser med objekter, kropp, armer, hender og fingre
- Repeterende interesser
- Forsinket tale
- Sterk eller unormal reaksjon på stimuli som lyd, lukt, smak, lys og berøring.
- Vansker med imitasjon
Kilde: Tamara Kalandadz, førsteammanuensis ved Institutt for pedagogikk, IKT og læring ved Høyskolen i Østfold
Har fått god hjelp
– Selv om det å få diagnosen til Oliver var et litt mer sjokk, siden han og Aurora var så ulike, så visste jeg jo at det var «noe» - men var ganske sikker på at det var ADHD. Mistanken om denne diagnosen har ikke gitt seg, og jeg føler meg ganske sikker på at Oliver kommer til å få en tilleggsdiagnoser når han om noen måneder skal utredes på nytt, sier Malene.
Tobarnsmammaen kjenner ikke til noen annen hverdag enn dette, så for familien på tre er det dette som er normalen - et liv fylt av kaos og masse kjærlighet.
– Vi er en positiv familie som ser lyspunkter i det meste. Språket kan likevel være en utfordring for oss alle sammen.
– Det er tøft å se frustrasjonen som oppstår når Aurora og Oliver ikke klarer å uttrykke seg, at jeg ikke forstår hva de prøver å formidle eller at jeg selv prøver å formidle noe som ikke blir oppfattet av dem, sier Malene.
– Men vi har kommet langt alle sammen, og har fremgang alle tre: Barna med deres formidlingsevne og verbale språk, og jeg med min tolkning av egenproduserte ord og kroppsspråk. Vi har opp- og nedturer, gode og dårlige dager, slik som alle andre - og vi velger å fokusere på de fine tingene vi har i livet, legger hun til.
Les også: Merkelapper på barn: «Det barnet der må vel ha ADHD? Ikke sant …?»
Stor omsorg for hverandre
Oliver og Aurora er som søsken flest: Bestevenner i det ene øyeblikket, og i neste bitre fiender som krangler.
De har en stor omsorg for hverandre, og fryder seg når de sammen kan være utspekulerte, finne på noe gøy og rotte seg sammen mot mammaen.
Ingen av de to har et funksjonelt verbalspråk, men Oliver har kommet lengre i den verbale språkutviklingen og språkforståelsen. Jevnt over er det Aurora som har de største utfordringene i hverdagen, mens Oliver har de mest synlige med fysiske reaksjonsmønstre som utagering.
De har begge sine sensoriske utfordringer: Aurora takler støy dårlig, mens Oliver takler det bedre.
Oliver takler dårlig å få vann på hodet og dusje eller bade, mens Aurora elsker det. Aurora har sine utfordringer med negleklipping, særlig på tærne, mens Oliver synes det er deilig.
– Jeg tenker ikke på fremtiden. Ingen vet hvordan den ser ut, så det å sitte og spekulere i det har ingen hensikt. Vi tar en dag av gangen, en uke og en måned - og verdsetter alle de små tingene. Som mamma har jeg stort fokus på at barna mine skal få ha de samme mulighetene som alle andre barn, men med tilretteleggingen som kreves for dem.
Krever nøye planlegging
– Diagnosene skal ikke sette en stopper for Aurora og Oliver, og jeg skal heller ikke sette en stopper for dem fordi jeg er engstelig for hva som kan skje. Det er lett å tenke på hva folk rundt oss kan tenke, si og mene - og føle på de ubehagelige blikkene vi kan møte på i butikken når barna får en meltdown. Det er en læringsprosess, men jeg lar meg ikke styre av andre, sier Malene.
Hun legger ikke skjul på at det kreves nøye planlegging fra hennes side for at barna skal få delta på alt det som de ønsker.
Alle mulige utfall, og hva man eventuelt gjør i gitte oppståtte situasjoner, må tas med i forberedelsene.
– Jeg skal ikke stå i veien for dem. Alt skal prøves, og det er på bakgrunn av dette at vi i fjor sommer fant ut at begge elsker teltturer. Mens oliver er en ekte fjellgeit og et friluftsmenneske, trives Aurora med å gå få minutter før vi slår opp teltet. Man vet jo ikke hva som funker før det er prøvd, og det er ingen skam å gjøre endringer om noe ikke skulle være vellykket, fastslår Malene med et smil.
Denne saken ble første gang publisert 29/06 2022, og sist oppdatert 29/06 2022.
