Solkrem og solfaktor

Slik smører du barna dine riktig

Solfaktor 30 er ikke dobbelt så bra som 15.

SMØR NOK: kke vær 
gjerrig når du smører barna med solkrem.
SMØR NOK: kke vær gjerrig når du smører barna med solkrem. Foto: Getty images
Publisert Oppdatert

Hvis du smører med høyeste solfaktor er du garantert ikke å bli brent, ikke sant? Dessverre er virkeligheten aldri så enkel. Det viktigste er allikevel å smøre nok, og i tide.

Vi mennesker er både fascinerende og forvirrende. I alle fall synes jeg det, og sikkert andre helsearbeidere med meg. En egenskap vi mange deler, også vi leger, er at vi elsker forenklinger.

La oss ta blodprøven alle har hørt om, CRP som står for C reaktivt protein, og hvordan vi leger tolker den verdien. Ofte kan jeg høre kolleger si slik som: «Er den over hundre er det alltid en bakteriell reaksjon» eller «Med så lav CRP må det være et virus?»

Dessverre er ikke virkeligheten så enkel, tallene maskinen spytter ut gir oss ikke fullstendig kontroll over virkeligheten, selv om vi skulle ønske det. Så setter vi opp slike regler med tall som trettifem, femti eller hundre. Vi vet det ikke er logisk, men vi elsker disse forenklingene allikevel og bruker de hele tiden. Slik er vi mennesker, også leger.

Et annet eksempel er solfaktor. Mange tror at hvis du smører med høy nok solfaktor er du garantert ikke å bli solbrent. Dessverre. Heller ikke her er virkeligheten så enkel.

Ja, vi må smøre oss!

Men før vi begynner, jeg skylder å gjøre klart to viktige forhold. For det første: Vi må bruke solkrem. Den beskytter mot å bli solbrent, for tidlig aldring av huden og ikke minst så beskytter solkrem mot hudkreft. For det andre: Barn under seks måneder skal som hovedregel ikke bruke solkrem, men heller dekkes til når de er ute i solen.

Noen mener at barn under ett år bør ikke være i direkte, sterkt sollys i det hele tatt.

Vi skal heller ikke kaste ut barnet med badevannet. Sol er bra for oss, og særlig her langt mot nord. Solstrålene hjelper oss å produsere vitamin D, det hjelper mot eksem hos barn og så er det kort og godt så utrolig deilig å være ute i sola en sommerdag.

B står for brent

La oss prøve å få på plass litt av teorien. Sollys består av to typer stråler, UVA og UVB. Det finnes en gammel huskeregel for dette. A står for alder, det er med andre ord UVA som gjør at huden blir brun og dessuten eldes raskere. B Står for brent og det er UVB som gjør at hunden blir brent og som også kan gi hudkreft. Sollys består av 95 % UVA og 5 % UVB.

Nå er dessverre også denne huskeregelen en forenkling og ikke helt sann den heller, men la gå. Vi får la den passere, for nå kommer vi til den viktigste delen av myten, nemlig at hvis du bare smører deg med høy solfaktor så blir du ikke brent. Dessverre er ikke dette tilfellet, men før vi kommer dit må vi se litt på hva solkremen egentlig gjør.

Reflekterer sollyset

Solkrem beskytter mot solens skadelige virkninger, hovedsakelig ved hjelp av to typer kjemikalier. Den ene typen er såkalte organiske filtre, som har så eksotiske navn som bensofenon og oktylmetoxicinnamat.

Sveinung Larsen: Sluttet som journalist og ble barnelege i stedet. 
I Foreldre & Barn skal Sveinung forsøke å tilbakevise de vanligste mytene knyttet til barn og sykdom. Fordi myter og manglende kunnskap ofte leder til dårligere behandling.
Sveinung Larsen: Sluttet som journalist og ble barnelege i stedet. I Foreldre & Barn skal Sveinung forsøke å tilbakevise de vanligste mytene knyttet til barn og sykdom. Fordi myter og manglende kunnskap ofte leder til dårligere behandling.

Disse kjemikaliene absorberer strålingen, og gjør den om til neglisjerbar varme i huden som er helt ufarlig og som vi ikke merker. Den andre typen kjemikalier i solkrem kalles gjerne inorganiske filtre, og dette er mineraler, slik som sink eller titanium, som reflekterer sollyset, nesten som et speil, og hindrer at sollyset kommer dypt ned i huden.

30 er ikke dobbelt så bra

Så kommer vi endelig til solfaktor, for solfaktor er et tall som forteller oss hvor mye av UVB-strålene som enten reflekteres ut, eller som tas opp i kremen. Solfaktor forteller oss hvor stor risikoen er for å bli solbrent, men forskjellene er ikke så store.

For eksempel vil solfaktor 15 blokkere ut 93 % av UVB-strålene, mens solfaktor 30 vil blokkere ut 97 %. Går du så høyt som solfaktor 50 får du en ekstra prosent, altså 98 % av strålene. Det er med andre ord ikke slik som mange tror, at solfaktor 30 blokkerer dobbelt så mye UVB-stråling som solfaktor 15.

Hvor ofte, hvor mye

Da er det bedre at vi retter blikket i en annen retning. Like viktig som solfaktor er hvor mye du smører og hvor ofte du smører. Det er her de fleste av oss gjør feil. Solkremer er standardisert til at vi må smøre to milligram per kvadratcentimeter for at den skal ha ønsket effekt. Men det blir jo helt umulig.

Se for deg at du er på ferie i Syden eller på stranda hjemme i Stavanger, og så skal smøre nøyaktig to milligram per kvadratcentimeter? Særlig hvis du har to skrikende barn og en partner som plutselig fant ut at det var på tide å kjøpe is.

Teskjeer og timing

Heldigvis finnes det hjelp å få: teskjeregelen. En teskje for ansiktet og nakke, en for hver arm, to for hvert bein, en for bryst og mage og til slutt be om hjelp til en teskje på ryggen. Et voksent menneske skal altså smøre tilsvarende ni teskjeer med solkrem. De fleste av oss bruker langt ifra så mye, men det bør vi. Hvis vi smører nok vil effekten være mye større enn hvis vi øker solfaktor. Timing er også veldig viktig. Helst skal vi smøre oss minst en halvtime før vi går ut i sola, og dessuten smøre oss igjen innen det har gått to timer.

Det er med andre ord ingen god idé å smøre et gjerrig lag med faktor 50 og tenke at da var jobben gjort den dagen. Da har du mye bedre beskyttelse ved å smøre deg godt med faktor 30 og gjenta innen to timer etter at du gikk ut i sola.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning