Dette får du fra NaV

Trenger du barneforsikring?

Her er oversikten over hva du vil få fra det offentlige når barnet ditt er alvorlig sykt.

Publisert Oppdatert

Vurderer du om du trenger barneforsikring, bør du først sette deg inn i hva det offentlige tilbyr av erstatninger og tjenester som er rettet mot alvorlig syke barn. Barnelegeforeningen er kritisk til markedsføringen av barneforsikringer:

– Det gis mellom linjene et inntrykk av at barns behov for helsetjenester ikke er godt dekket gjennom tjenester som alle har tilgang til. Dette er et bilde vi ikke kjenner oss igjen i. Barns helsetjenester er gratis, tilgjengelige og gode ved både mindre og mer alvorlig sykdom. Unødvendig ventetid ved alvorlig sykdom har vi ikke – barn og ungdom har høy prioritet. Vårt råd er at dette ikke er verdt å bruke penger på, sa Ketil Størdal, leder i Norsk Barnelegeforening,til Aftenposten i april.

Fagavdelingene i NAV har på forespørsel fra klikk.no satt opp en mest mulig komplett oversikt over ytelsene det offentlige tilbyr foreldre med syke barn. Vi har lenket opp NAV-sidene som forklarer punktene mer detaljert. Nederst forklarer vi den nye pleiepengeordningen.

Noen av dekningene i forsikringene kommer i tillegg til offentlig støtte. Men det er mange ytelser fra det offentlige å være oppmerksom på når man vurderer nødvendigheten av barneforsikring.

Det aller viktigste å huske på er at all medisinsk behandling av barn i Norge er gratis fram til fylte 16 år.

Etter dette inntrer frikortordningen, som dekker medisinske utgifter som overstiger 2025 kr (i 2018).

Invaliditet/menerstatning

Menerstatning kan gis til elever, studenter og arbeidstakere med yrkesskade eller yrkessykdom som er godkjent av NAV. Skaden eller sykdommen må være påført på undervisningsstedet / arbeidsstedet i undervisningstiden / arbeidstiden.

Erstatningen er fra 7 til 75 prosent av grunnbeløpet (G) årlig, avhengig av invaliditetsgrad over 15 prosent. F.eks vil 25 prosent invaliditet gi en varig menerstatning på 12 prosent av G, altså drøyt 11.000 kr./år.

Menerstatning utbetales i utgangspunktet som en månedlig ytelse regulert årlig i takt med grunnbeløpet. Det er også mulig å få menerstatningen utbetalt som et engangsbeløp. Ved godkjent yrkesskade ytes det også full dekning for nødvendige medisinske utgifter.

Se folketrygdlovens kap 13, i §13-3 om hva som regnes som yrkesskade - § 13-10 beskriver det som gjelder elever og studenter.

Uføretrygd

Som ung ufør (under 26 år) er du sikret en minstesats på 2,91 G årlig, hvis du er enslig, eller 2,66 G hvis du er samboer eller gift. Barneforsikringene gir rundt 1 G i tillegg.

Det kan utbetales uføretrygd fra 18 års alder, ved varige og alvorlige sydomstilstander. Ung ufør er et tillegg man kan ha rett til.

Hjelpestønad og grunnstønad

Ved langvarig pleie- og omsorgsbehov kan du motta stønad som skal dekke merutgifter. Grunnstønad skal dekke nødvendige ekstrautgifter friske personer ikke har, dvs. løpende utgifter etter inntrådt sykdom eller skade.

Ekstrautgiftene må som hovedregel vare i 2-3 år eller mer på grunn av den medisinske tilstanden. Dette kan være f.eks. transport, proteser, livsnødvendig telefon, førerhund, fordyret kosthold eller ekstra klesslitasje. Satsene er fra 1-6, tilsvarende ca. 8000 til 40 000 kroner i året. Satsene for hjelpestønad/forhøyet hjelpestønad er regulert etter omfanget av pleiebehovet - fra 14.000 til 87.000 kr/år. Grunnstønad, hjelpestønad og/eller forhøyet hjelpestønad er nærmere forklart her .

Opplæringspenger og omsorgsdager for kronisk syke barn kan også være relevant. I tillegg kan kommunen du bor i kontaktes om muligheten for omsorgsstønad eller andre hjelpetiltak.

Hjelpemidler og annet

NAV kan også tilby en rekke gratis hjelpemidler, hvis det er aktuelt, fra hjelpemiddelsentralen. Det offentlige tilbyr tilskudd til tilpasning av bolig. Dette er også et punkt i barneforsikringene, men ofte vil støtten derfra bortfalle hvis det offentlige innvilger slik støtte. Gravferdsstønad er på opptil 23.000 kr. og behovsprøvd.

Pleiepenger

Pleiepenger for pleie av sykt barn beregnes som sykepenger og dekker 100 % av inntektstapet inntil 6 G (grunnbeløpet i folketrygden), når barn under 18 år har et kontinuerlig behov for tilsyn og pleie på grunn av sykdom eller skade. Også varige sykdommer er inkludert i ordningen.

Noen av barneforsikringene har ordninger innrettet mot inntektstap, men her er man som forelder altså allerede dekket gjennom den offentlige ordningen.

Du må også ha jobbet i minst 4 uker umiddelbart før du var borte fra arbeidet, eller du må ha mottatt dagpenger, sykepenger, foreldrepenger, pleiepenger eller opplæringspenger fra NAV og hatt inntekt som tilsvarer minst halvparten av 1 G (folketrygdens grunnbeløp), og tapt arbeidsinntekt fordi du passer barnet når det er sykt.

Hvert barn har en dagkonto på 1300 dager, tilsvarende fem år. Man kan motta pleiepenger og hjelpestønad parallelt, uten avkorting i ytelsene.

Uttak av pleiepenger kan kombineres med andre tilsynsordninger som barnehage og skole, men skal i disse tilfellene graderes. Ytelsen kan graderes ned til 20 %.

Ved gradert uttak trekkes det delvis forbrukte dager fra dagkontoen. Hvis man tar ut 50 % pleiepenger i en uke, trekkes det 2,5 dager fra dagkontoen. Begge foreldre kan ta ut pleiepenger samtidig ved dokumentert behov. Hvis begge foreldre tar ut 100 % pleiepenger i en uke, trekkes det 10 dager fra dagkontoen. Det er sykehuslege som må fylle ut legeerklæringen i søknaden om pleiepenger, men etter åtte uker kan søknad også sendes fra andre leger i spesialisthelsetjenesten.

Opplæringspenger og omsorgspenger

Hvis barnet har en langvarig sykdom eller funksjonshemning, kan foreldrene søke om opplæringspenger dersom de har vært på opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Opplæringspenger dekkes også med 100 % av inntekten inntil 6G.

Foreldre med kronisk syke eller funksjonshemmede barn kan også søke om utvidet antall omsorgsdager, hvis det er markert høyere risiko for fravær fra arbeidet på grunn av barnets diagnose. Foreldrene får 10 stønadsdager ekstra for hvert barn med kronisk sykdom eller funksjonshemming. Retten til utvidet antall omsorgsdager gjelder ut kalenderåret barnet fyller 18.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen