Stor test av barnevogner

Seks av ni vogner får strykkarakter

Vår store test av barnevogner avslører feil, mangler og svakheter som kan føre til ulykker.

TEST AV BARNEVOGN: I barnevogntesten får hele seks av ni barnevogner strykkarakter.
TEST AV BARNEVOGN: I barnevogntesten får hele seks av ni barnevogner strykkarakter.
Sist oppdatert

Om testen

Sveriges Tekniska Forskningsinstitut i Borås har på oppdrag fra Foreldre & Barn, og i samarbeid med Testfakta, testet ni ulike barnevogner på det svenske og norske markedet.

Vognene er testet i henhold til deler av standarden EN 1888:2012. I standarden finnes minimumskrav som barnevognprodusentene må oppfylle.

Vognene er dessuten bedømt av et brukerpanel for kjøre- og brukeregenskaper utenfor standarden. Brukerpanelet er rekruttert av laboratoriet.

Dette er laboratorietestet

  • Stabilitet: Testes med både sitte- og liggedel. Vognen kjøres med gradvis helning med en prøvevekt på 15 kilo i sittedelen og ni kilo i liggedelen. Vognen må klare minst 12 grader.
  • Trilleegenskaper: Vognen testes med langtidsrulling på et rullebånd, testes med både sitte- og liggedel (15 kilo i sittedel, ni kilo i liggedel). Vognen kjøres på et rullebånd tilsvarende ujevn mark i 72 000 sykluser (ca. 30 mil).
  • Dynamisk styrke: Vognen rulles nedover tilsvarende en bakke på 10 grader og stoppes av en 20 cm høy stabil jernbjelke. Dette gjentas 10 ganger fremover og 10 ganger bakover.
  • Trykk og løft i håndtaket: Testes med sittedel lastet med 15 kilo. Vekselvise trykk nedover og løft i håndtaket utføres med 10 000 sykluser.
  • Rykk i håndtaket ble testet for å se om låsemekanismen holder.
  • Risiko for å sette fast fingrer, føtter og hode.
  • Risiko for å klemme og kutte seg.
  • Bitetest: En tang med en kraft på 50 Newton ble brukt for å prøve å dra løs deler av skumplasten som er festet på bøylen foran på sittedelen. Avrevet skumplast kan gi kvelningsfare.
  • Kontroll av merking og brukerveiledning i henhold til standarden

Barnevognen er en stor og viktig investering. Den brukes mye, og det er derfor viktig at den er både komfortabel, praktisk og ikke minst sikker for både barnet og den som triller.

På oppdrag fra F&B har Testfakta testet ni populære modeller som finnes på det norske og svenske markedet.

Flere alvorlige sikkerhetsbrister ble oppdaget under testen, blant annet skumplast som løsnet, låsesperrer som ble ødelagt og fare for alvorlige klemskader.

En ny standard for sikkerhet i barnevogner ble innført juli 2012. Et nytt moment i denne sikkerhetsstandarden er at det ikke skal være mulig å bite av skumplast på bøylen, siden dette kan medføre kvelningsfare.

Flere av vognene i denne testen stryker på dette punktet.

Mange ulykker

Konsumentverket (tilsv. Forbrukerrådet) i Sverige er ikke overrasket over at bare én av ni vogner klarte samtlige krav i sikkerhetsstandarden.

- I 2010 gjennomførte vi en markedskontroll på vogner og fikk et like dårlig resultat den gangen. Barnevogner er faktisk det produktet vi får inn desidert flest klager på som går på sikkerhet, sier Anna Strandberg i Konsumentverket i Sverige.

Nærmere 700 barn skades hvert år i mer eller mindre alvorlige barnevognrelaterte ulykker i Sverige. Her i landet har vi ikke noe lignende skaderegister, og vi vet derfor ikke hvor mange norske barn som skades hvert år, men vi kan anta at tallet er tilsvarende høyt.

- Det er svært alvorlig at vogner som selges har så mange sikkerhetsbrister at det kan føre til at barn skades, påpeker Strandberg.

Kan klappe sammen

Det er produsentenes ansvar å påse at barnevognene oppfyller de gjeldende kravene i sikkerhetsstandarden. Testen vår viser at det selges vogner her i landet som ikke holder det de lover.

Vognen fra Emmaljunga er desidert best i test, og er den eneste vognen i testen som klarer alle kravene i standarden.

- Låsesperrene på den ene siden på Babytravel-, TFK- og Bugaboo-vognene tålte ikke rykktesten i håndtaket og åpnet seg, sier Patrik Spånglund, testleder ved Sveriges Tekniska Forskningsinstitut (SP).

Hvis låsene løsner og åpner seg på begge sider og den ekstra sikkerhetssperren ikke fungerer som den skal, kan vognen klappe sammen med barnet i, påpeker Spånglund.

Farlig skumplast

Muligheten for at barnet klarer å bite løs deler av skumplasten fra bøylen på sittedelen, er en annen alvorlig sikkerhetsbrist.

Dette ble testet med en spesiell tang med fire små tenner. Tre av vognene, TFK, Babytravel og Brio, klarte ikke denne testen.

- Dette kan være potensielt farlig med tanke på kvelning. Derfor er det svært positivt at dette nå er et nytt punkt i den nye, oppdaterte standarden for barnevogner som kom i fjor, sier Anna Strandberg.

Alle vognene klarte minimumskravet for stabilitet, men med visse anmerkninger.

- Når vi tester stabilitet ligger den angitte tyngden midt i vognen, helt rolig. Noen av vognene ligger helt på grensen til å velte ved 12 graders helning. Hvis det hadde vært et barn som hadde sittet i vognen, og det hadde rørt seg og eventuelt hengt litt ut på siden på vognen, hadde den garantert veltet ved 12 graders helning. Minimumskravet i standarden burde derfor helt klart vært strengere, sier Spånglund, testleder i SP.

Brukertest

Vognene er testet av to til fem personer (varierer i de ulike testmomentene) med sittedelen lastet med 15 kilo. Dette er testmomentene: Trille i bakke. Trille på rett strekning. Svinge. Trille på ujevn underlag og i løs grus. Ta vognen oppover og nedover en trapp. Legge sammen og ta opp vognen. Bedømme lasteplassen, parkeringsbremsen, komfort og brukervennlighet.

Karaktergivning

Karakterer er gitt på en skala fra 1 til 5, der 5 er best. De tre testparametergruppene kvalitet og styrke, detaljer og funksjoner samt brukerpaneltestene er vektlagt likt, med 33 prosent hver.

De vognene som ikke oppfyller sikkerhetskravene i den nye, oppdaterte EN-standarden stryker, og er ikke gitt en totalkarakter. Dette gjelder alle bortsett fra Emmaljunga, som ikke hadde noen anmerkninger, samt Kronan og Crescent, som kun manglet riktig EN-merking. Alle vognene får terningkast basert på brukertesten og graden av feil og mangler.

Denne saken ble første gang publisert 14/10 2013, og sist oppdatert 28/06 2017.

Les også