fast føde til baby
Slik introduserer du fast føde til babyen
Alt du trenger å vite om å gjøre spedbarnet kjent med fast føde.
Når babyen blir mellom 4-6 måneder gammel er det på tide å vurdere fast føde. Dette er fordi jernlageret tømmes.
Helsenorge forklarer at for lite vektøkning og tydelig interesse for annen mat er blant tegnene på at barnet kan trenge tilleggskost før fylte 6 måneder.
Overgangen til fast føde
- Begynn rolig med små smaksprøver. Husk at for barnet som aldri har smakt noe annet enn morsmelk eller morsmelkerstatning er selv en liten teskje med potetmos en smaksbombe i munnen, sier Maiken Anwar Walle.
Hun er ernæringsrådgiver, og drifter nettstedet og bloggen SunnStart.
Walle forklarer at det ofte kan være lurt å la de første smaksprøvene være på dagtid, og begynne med en og en råvare. Mange foreldre bruker 3-dagersregelen, hvor du tester en matvare i 3 dager før dere forsøker en ny råvare. Dette kan være en gunstig fremgangsmåte for å utelukke eller oppdage allergier.
De første ukene bør fokuset være på at barnet skal utforske maten, ikke spise mest mulig.
Den første maten
Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Ellen Margrethe Carlsen, forteller at det ikke er en bestemt regel for hvilken mat barnet bør begynne med. Hun påpeker imidlertid at maten bør være finmost og nesten flytende i begynnelsen.
- Det kan være naturlig å begynne med tynn grøt, most potet eller grønnsaker som kan blandes med morsmelk eller morsmelkersatning, sier Carlsen.
Etter hvert bør man introdusere flere matvarer med et høyt innhold av næringsstoffer som babyen trenger, som grovt brød, frukt, grønnsaker, magert kjøtt, fisk, bønner, linser, erter, poteter, fullkornspasta og planteoljer.
Mette Kahrs Dykesteen er kurs- og foredragsholder for Margit Vea, og viser nybakte mødre hvordan de kan lage hjemmelaget babymat. Hun er enig med avdelingsdirektøren.
- Jeg anbefaler at du begynner med å introdusere grønnsaker, gjerne kokt i kraft ettersom dette hjelper på fordøyelsen og inneholder masse næring, sier kursholderen.
Videre forteller hun at du gjerne kan vente med kornprodukter ettersom det er vanskelig å fordøye for den lille. Det er også viktig at babyen får i seg nok fett i form av meierismør, kaldpresset olivenolje og kokosfett (ferskpresset). Dette er viktig for utvikling av hjerne og nervesystemet.
Hovednæringen er fortsatt morsmelk
Ifølge ernæringsrådgiver Walle er morsmelk eller morsmelkerstatning satt sammen for å sikre barnet nok fett, proteiner og karbohydrater. Når du da skal begynne med tilleggsmat kan det være hensiktsmessig å ha i bakhodet at barnet trenger jernrik mat. Lager du maten selv er det enda enklere å forsikre deg om innholdet, det er også enklere å sørge for variasjon i smakene.
- Du skal gjerne amme så lenge som mulig, morsmelk eller morsmelkerstatning er hovednæringen til barnet hele det første leveåret. Etter dette er morsmelken fremdeles en næringsrik og en flott matvare for barnet, sier hun.
Matvarer du bør unngå
Helsedirektoratet fraråder honning til barn under ett år på grunn av risiko for den farlige sykdommen spedbarnsbotulisme. Barn under seks år skal ifølge Mattilsynet ikke ha rismelk og riskaker fordi det inneholder uorganisk arsen som er helseskadelig. I tillegg til dette må du også være forsiktig med kanel og rosiner som kan inneholde uheldige stoffer.
Kursholder Dykesteen forklarer at andre matvarer som bør unngås er grønnsaker som inneholder mye nitrat, slik som eksempelvis spinat, rødbeter, grønnkål og neper. Dette er fordi stoffet kan omdannes til nitritt, som hindrer transporten av oksygen til kroppens celler.
Hun informerer at du med fordel kan holde tilbake på mengden sukker og salt i barnets mat.
- Vi anbefaler jo i all hovedsak rene råvarer til barna, legger foredragsholderen til.
Babystyrt matilvenning
Carlsen forklarer at prinsippene i babystyrt mattilvenning er at barnet selv styrer i hvilken grad det spiser annen mat enn morsmelk og i hvilket tempo dette foregår.
- For at barn skal få i seg vesentlige mengder av mat med nødvendige næringsstoffer, kan det være hensiktsmessig å gi en del mat på skje, men det er samtidig bra å la barnet delta aktivt i måltidet. En fin kombinasjon er å la barnet både spise selv og få mat på skje, sier Carlsen.
Denne metoden blir ofte brukt når fast føde skal introduseres for barnet. Den går ut på at barnet skal spise på egenhånd.
Dykesteen er selv tobarnsmor, og forteller at hun har benyttet teknikken.
- Du kan enten bruke teknikken helt eller delvis. Hvis dette skal innføres helt betyr det at ingen rundt skal gripe inn når barnet spiser, forklarer hun.
Hva hvis barnet kveles?
SunnStart-bloggeren forklarer at mange er redde for å la barnet spise på egenhånd fordi de frykter at den lille skal kveles.
- Det er veldig viktig at een voksen alltid er tilstede og følger godt med når du lar barnet prøve å spise selv, og tenk alltid over hva du lar barnet spise, påpeker hun.
Videre informerer hun om at babyer har en fantastisk brekningsrefleks, og at dersom maten kommer for langt bak i svelget aktiveres denne. Da skyter tungen maten frem i munnhulen igjen.
I følge Dykesteen er det en del forhåndsregler du kan ta. Gi trygg fingermat, gjerne noe den lille kan holde et godt grep rundt som en brokkolibukett. Glatt mat som druer og cherrytomater kan gli bak brekningsrefleksen og sette seg i halsen. Et annet tips hun nevner er å ikke la barnet sitte i vippestol, men oppreist.
- Jeg syns uansett at alle som har små barn bør kunne førstehjelp, de kan sette alt i halsen som ikke er relatert med mat i det hele tatt. Så lenge de rundt er trygge på teknikken og ikke skaper en stressende situasjon går det som regel bra, forteller Dykesteen.
Denne saken ble første gang publisert 28/01 2018, og sist oppdatert 16/04 2018.
