Andreas skrev brev til sitt tiårige jeg: -Du er livredd, for du vet du kommer til å bli slått

(SIDE2):«Kjære 10-årige Andreas. Du skal straks begynne i fjerde klasse. Du er nervøs og vil egentlig ikke tilbake til skolen etter sommerferien. Du er livredd, for du vet at du kommer til å bli slått.»

LES OGSÅ:Se Lennarts sterke video om mobbing

- Det blir bedre, jeg lover

Slik begynner svenske Andreas Jonsson sitt Facebook-innlegg. Et innlegg han har skrevet til sitt tiårige selv. Da hadde Andreas allerede blitt mobbet, både psykisk og fysisk, i to år. Mobbingen skulle fortsette i ytterligere seks år.

Innlegget har fått veldig mye oppmerksomhet på sosiale medier. Over 35.000 mennesker har delt innlegget, og nesten fem tusen har kommentert. Mange kjenner seg i Andreas sine vonde minner.

- Jeg skrev innlegget som en oppfordring om å våge, orke og kjempe litt til. Det er så mange som har det vondt hver gang skolen begynner etter sommeren, og hvert år kommer nye rapporter om mobbing og at mange har det så grusomt. Gjennom min historie og mine eksempler ville jeg vise at selv om livet har vært tøft, så kan det gå veldig bra, sier Andreas til Side2, og legger til:

- Selv om du har hatt en dårlig start så er ikke det definisjonen av hvordan livet ditt kommer til å bli. Til alle tusentalls elever som går på skolen med en klump i magen: Det blir bedre, jeg lover.

LES OGSÅ: 15-åring tok sitt eget liv etter nakenvideo på Snapchat

- Du presser frem et smil, men inni deg skjelver du

På bildet holder Andreas et innrammet fotografi av seg selv som 10-åring. Han husker dagen bildet ble tatt som om det skulle være i går.

«Jeg vet at du står i kø for å bli fotografert, men at du unnskylder deg og går på do når det er tre klassekamerater foran deg i køen. Du løper inn på do og kaster opp. Du kaster opp fordi du er livredd. Du vil ikke, men du må puste. Noen minutter senere sitter du foran kamera. Blitsen går av. Du blinker. De tar bildet på nytt. Noen jenter fniser i bakgrunnen. Du prøver å presse frem et smil, men inni deg skjelver du.»

Andreas var klassens hakkekylling. Han ble slått i dusjen etter gymtimene, og mobbet for klærne han gikk i og måten han pratet på. Til slutt ga Andreas opp, og trodde livet skulle være sånn for alltid. 10 år gammel sov dårlig hver natt, og gikk alltid rundt med en stor klump i halsen.

Når Andreas ser på fjerdeklassebildet av seg selv, kommer de vonde minnene tilbake. Han gråt mens han skrev teksten han delte på Facebook, til tross for at livet ikke ble sånn for alltid. I dag har han det nemlig bra.

«Jeg skulle ønske jeg kunne spole tilbake tiden, holde deg i hånden og følge deg til fotograferingen den augustdagen i 1994 som en sterk storebror. At jeg kunne vise deg hvor bra livet ditt kommer til å bli. Hvor bra du kommer til å få det,» skriver Andreas.

Jobber for å bekjempe mobbing

I dag jobber Andreas som foreleser i ungdomsorganisasjonen «Supermanprojektet», som retter seg mot ungdom i alderen 13-25 år. Han reiser rundt til ulike skoler i Sverige og snakker med barn og unge. Altfor ofte møter han ungdom som har opplevd akkurat det samme som ham.

Andreas gir likevel ikke opp.

- Jeg er helt overbevist om at vi sammen kan skape en nulltoleranse og en langt mer effektiv måte å jobbe mot krenkende behandling av unge. Men det holder ikke å prate, drømme og visjonere, vi må handle og vi må handle nå!

Videre forteller Andreas at han ser forbedring i de svenske skolene, og at han gleder seg over det.

- Men vi må bli flere som tør å vise oss frem og vise oss som sårbare voksne. Vi må fortelle vår historie og hjelpe barn og tenåringer med å forstå at de ikke er alene, sier Andreas.

Gikk ikke inn i en offentlig garderobe på 16 år

Tilbakemeldingene på Andreas' Facebook-innlegg viser at det hjelper å være åpen. Flere skriver at de kjenner seg igjen i alt han skriver, og at teksten like så godt kunne handlet om dem. Lærere og foreldre skriver at han gjør en viktig jobb, og at de skal fortsette å jobbe for å bekjempe mobbing.

Samtidig er det flere foreldre som skriver at deres barn blir mobbet, og at det hjelper å vite at det finnes håp for en bedre fremtid.

- Hvordan har mobbingen påvirket deg i ditt voksne liv?

- Jeg tror at alle hendelser i livet påvirker deg, og noen påvirker deg mer enn vi tør å innrømme. Jeg ble slått i dusjen etter gymtimene i flere år. Det første til at jeg ikke greide å gå inn i en offentlig dusj eller en offentlig garderobe på 16 år. Nå er jeg 33 år og har bearbeidet disse hendelsene, og fremfor alt tatt tilbake makten over mitt eget liv. Demoner fra fortiden skal ikke få styre min fremtid, avslutter Andreas.

Les innlegget i sin helhet her:

LES OGSÅ: Rekordmange klaget på mobbesaker i 2015