- Alle skal ha en venn

(SIDE2):   - Barnehagen skal blant annet lære barna sosial kompetanse, det gjør vi ved å lære barna om seg selv og om sine relasjoner til andre. Mye av dette er nedfelt i Rammeplanen for barnehagene, sier fagleder for Pontoppidan Barnehage i Oslo, Mette Thomassen til Side2.

Barnehagen er en liten barnehage i bydel Sagene i Oslo, med plass til 39 barn i alderen 0-6 år.

- Forekommer det mobbing i barnehagen?

- Jeg liker ikke ordet mobbing, jeg tror ikke barn som er så små bevisst går inn for å plage andre barn, men vi kan se atferd som kan utvikle seg til det, sier Thomassen.

I helgen la bloggeren bak Casa Kaos, Marte Frimand, ut blogginnlegget «Finnes mobbing i barnehagen?» 

Hun forteller om prosjektet «Hele barnet» der forsker Ingrid Lund ved Universitetet i Agder har forsket på mobbing i barnehagen. Dette er første gang det forskes på så små barn.

I undersøkelsen kommer det frem at både foreldre, ansatte og barna selv mener at mobbing finnes i barnehagen.

67 prosent av barnehageansatte mener at mobbing finnes blant barna i deres barnehage. 48 prosent av foreldrene svarer det samme. 34 prosent av foreldrene har opplevd at deres barn har vært involvert i saker knyttet til mobbing, skriver hun i bloggen sin.

Ifølge et hefte Barne- og familiedepartementet har gitt ut i forbindelse med manifest mot mobbing, så forekommer mobbing i barnehagen.

«Vi vet lite om utbredelsen av mobbing i barnehagen, men vi vet at det forekommer. Førskolealderen er en læringsintensiv periode. Alle barn har potensiale i seg til god, men også til bekymringsfull utvikling. Samspill med venner og voksne, daglige aktiviteter og trygghet i sosiale relasjoner er trolig de viktigste komponentene i barns oppvekstmiljø.» Heftet er ment for barnehageansatte.

Videre står det at mobbing forekommer blant mennesker i alle andre aldersgrupper og at det ville vært underlig om mobbing var noe som plutselig oppsto når barn begynte på skolen.

- Alle skal ha en venn

Lurer du på om barnet ditt ikke trives i barnehagen?  Det kan også være lurt å spørre personalet en ekstra gang om hvordan det virkert som barnet trives, dersom man har en «magefølelse». Vær en halvtime ekstra i barnehagen og observer litt selv, for eksempel.

- Dersom foreldre uttrykker bekymring eller vi selv ser at et barn ikke trives eller blir utsatt for uakseptabel atferd snakker vi med foreldrene, vi observerer barna. Sammen prøver vi å komme frem til en god løsning . Jeg vil si at vi tar bekymring fra foreldre omkring dette alvorlig og at vi prøver å finne ut hva dette handler om. Barnehagen vår har stort fokus på vennskap. At alle skal ha en venn.

- Hva kan foreldre gjøre dersom de føler at de ikke når fram med sine bekymringer?

- I mange bydeler i Oslo er barnehagene delt opp i enheter og som forelder ville jeg da tatt kontakt med leder for enheten og forsøke å påvirke saken den veien hvis det ikke nytter å snakke med barnehagen, sier Mette Thomassen.

Om foreldres ansvar for at barna skal ha god samhandling med andre barn sier Thomassen at framsnakk er viktig.

- Å omtale andre i positive ordelag er viktig og små barn har store ører, så det du sier kan fort komme i retur, forteller hun.

 Lars Fengsrud, som er familieterapeut og daglig leder i Familiehjelp er enig med Thomassen.

- Foreldrene er barnas primæromsorgspersoner og hvordan barna oppfører seg mot andre, er i stor grad et resultat av hvordan de har opplevd samhandling hjemme, sier Fengsrud til Side2.

 - Sett ord på følelsene

Den sosiale kompetansen barna får hjemme overfører de nemlig senere til barnehage og skole, og her er det også ekstremt viktig å ha fokus på et sosialt miljø som setter følelser og handling i sammenheng.

- Forebygging er så viktig og mennesker som jobber med barn både i barnehage og skole bør være flinke til å la barna sette ord på følelser. Det å sette ord på følelsesregisteret er viktig for at barna skal koble handling med følelser, sier Lars Fengsrud.

Det å fortelle et barn at: «Du skal ikke være slem mot andre», holder ikke. Det må forklares og settes ord på følelsene for at de skal utvikle empati og forståelse for andre.

- For det første må foreldre og ansatte som jobber med barn selv snakke positivt om andre, dessuten er det viktig å la barna forstå hva ord for eksempel kan gjøre med følelser; «Hvordan føltes det når han sa dumme ting til deg?» Å sette ord på handlingen gjør at barna lettere forstår sammenhengen og følelsen.

  - Det er viktig å fokusere på hvordan det kan oppleves å holdes utenfor, ikke å ha venner eller det å være annerledes, forteller Fengsrud.

Foreldre må også vite at det de sier om andre, har stor påvirkning på hvordan barna behandler jevnaldrende.

 - Ta deg tid til barnet ditt

- Det er fort gjort å komme med en slengbemerkning om noen på TV eller andre man kjenner, som ikke er positiv. Barn plukker opp mer enn foreldre tror og som nærmeste omsorgsperson er dette uhyre sårbart for hvordan barna vil behandle andre, sier han.

Å vite om barnet ditt blir utsatt for mobbing eller ikke har det bra i barnehagen kan noen ganger være vanskelig.

Tips til foreldre er å ta seg god tid til barna.

- Det å oppdage at barna ikke har det bra eller blir mobbet handler mye om tid. Det er viktig å ha en nær relasjon til barna sine, slik at de også deler vanskelige ting med deg. Dette gjelder selvsagt også for ansatte i barnehager og skoler. Barn går ikke til voksne med sine bekymringer dersom de ikke er trygge.

Men hva gjør man som forelder dersom man ikke blir møtt på sine bekymringer i barnehagen og at tiltak ikke hjelper?

Fengsrud mener det bør finnes flere lavterskeltilbud for familier som opplever at barna blir mobbet, enten i barnehagen eller på skolen.

Burde være et mobbetilsyn

- Dersom man opplever at barna blir mobbet, er det viktig å kommunisere med barnehage eller skole, men dersom man føler at man ikke blir møtt på en god måte, er det dessverre ikke så mange andre muligheter enn å bytte barnehage eller skole slik det er nå. Dette er synd og jeg tror et mobbetilsyn som kan snakke barnas sak kan være en god løsning. I tillegg til flere lavtersketilbud i kommunene.

- Jeg vet at noen kommuner har såkalte Familiebaser der familier kan få hjelp og ansatte her kan være med på møter og lignende, med barnehageledelse og skoleledelse. flere slike tilbud bør på plass, mener familieterapeuten.