20 ting man bare gjør som førstegangsforeldre

(SIDE2): Når man får baby for første gang, er alt nytt og ukjent.

«Skal virkelig vi ha ansvaret for dette lille mennesket? Helt alene? Er vi egnet til det? Sikker på at det er helt trygt?»

Ettersom tiden går, blir alt annerledes. Vi får erfaring og selvtillit. Og vi skjønner at alt som regel går bra selv om vi ikke alltid følger boka.

Bildene blir kanskje ikke så idylliske som vi planla, man blir ikke superfresh rett etter fødselen og sannsynligvis vil du til tider føle deg som en dårlig forelder.

Les også: 29 ting du bør vite om å bli mamma.

Når man deretter møter nybakte førstegangsforeldre, kan det være fristende å komme med noen gode råd. Heldigvis klarer de fleste å bite det i seg og være glad for at de ikke lenger er like nøye på ting.

Les også: 10 ting vi skulle ønske vi visste før vi fikk barn.

Mødrene i redaksjonen listet opp noen ting man bare gjør som førstegangsforeldre:

Lage sunn mat

- Da babyen begynte å spise fast føde lagde vi barnemat fra bunnen en gang i uka og la i fryseren. Kokte grønnsaker, stekte kylling og kokte fisk – og la alt systematisk med merkelapper på ulike middager i fryseren. Men da samvittigheten (og fornuften) lot Nestlè-glassene slippe til – så ble det sjeldnere lager av ferdigmat i fryseren.

- Det å lage mat fra bunnen av – som barnet mitt overhode ikke ville spise. Det er vel og bra å skulle gjøre det, og det er fint når de blir større - men ikke slit deg ut. Gi ungen glass om ungen vil ha det.

- Mat fra bunnen av – kokte poteter og grønnsaker, moste og holdt på istedenfor å sove og kjøpe babyglass istedenfor. Det endte jo med at jeg kjøpte glass fra butikken uansett fordi det var disse begge likte best.

Den vanskelige søvnen

- Sove i egen vugge/seng. Praktiserte det lite, men det var liksom en følelse som hang over meg at de egentlig skulle ligge i egen seng. Nå tenker jeg bare: Hvorfor det?

- Ikke la ungen gråte seg i søvn. Aldri. Det gjør vondt for deg og vondt for barnet.

- Det er viktig å forsøke etter hvert å gi barnet en leggetid. Men det er få barn som sovner klokka 19 ved tre måneders alder. Ikke seks heller. Og ikke åtte, viste det seg i mitt tilfelle. Mitt råd er å gi barnet leggetid, men for all del ikke slite seg ut om babyen ikke sovner når boka sier det. Alle unger er ulike, og ingen av dem har noe godt av en utslitt mor.

Et nei er et nei

- Ååå, så konsekvent jeg skulle være. Jeg skulle aldri gå tilbake på et «nei», de skulle aldri få mase seg til noe i butikken, faktisk skulle de være så godt oppdratt at de ikke engang tenkte på å be om å få noe når vi handlet. Vel ...

- Alle de fine klærne jeg tenkte de skulle ha på seg som jeg hadde kjøpt og likte. Glemte jo helt at barn har egen vilje og gjerne vil bruke de samme klærne om igjen og om igjen. Nå går det fortsatt i strømpebukse og body, med bodyen utenpå strømpebuksa. Ungen føler seg knallfin. Har også møtt opp i barnehagen med nattkjole og kommet vinterstid i kjole fordi det bare er sånn.

- 17.mai – Bunad. Ikke sjans i havet. Endte opp med strømpebukse og en slitt grå og alt for kort bomullskjole, og ugredd hår. Juleselskap – Julekjolen ble aldri brukt. Ville ha Hello Kitty-genser og strømpebukse. Hår – Vil du ikke ha fletter da? Nei, jeg vil ha (det pistrete og ugredde) håret løst jeg.

- Med min første datter var jeg opptatt av å underholde henne hele tiden. Vi skulle høre på barnemusikk i bilen og dro på besøk i dyreparken på ferie - lenge før hun hadde noe som helst glede av det.

Renslighet

- Herregud som vi kokte smokker i begynnelsen! Nå får datteren vår smokken tilbake selv om den faller i bakken. Selvsagt.

- Først kastet vi all maten som havnet på gulvet. Så fulgte vi fem-sekunders-regelen. Nå får ungene fortsette å spise brødskiven de mistet på teppet (og de er ikke mer syke nå enn før).

- For å komme meg ut av huset i begynnelsen pakket jeg: 4-5 bleier, våtservietter, en rull med små plastposer, liggeunderlag i skumgummi, engangslaken til liggeunderlaget, 2-3 kluter, 2 bukser, 2 bodyer, genser, strømpebukse, sokker (i tilfelle strømpebuksa ble våt) og et par leker. Skulle jeg være borte i flere timer pakket jeg også et skift til meg selv (man blir tross alt både tisset på og gulpet på). Og tro det eller ei - jeg opplevde å få bruk for alt sammen. Men med andremann glemte jeg ofte hele stellebagen og måtte stadig improvisere (og det gikk fint det også).

Det er forskjell på folk ...

- Med min eldste la jeg ut 31 bilder på Facebook i løpet av det første året. Med min yngste la jeg ut 9 - og det inkluderte flere bilder av begge to. Nå har jeg to venninner som har fått barn omtrent samtidig, den ene sitt første barn, den andre nummer tre. Førstegangsmoren la ut over 40 bilder i løpet av den første måneden (jeg tuller ikke, det var flere bilder HVER DAG!), den andre har lagt ut ett.

- Begge barna mine har bøker hvor man skriver opp milepæler, morsomme sitater, osv. Av en eller annen grunn er den eldste boka mye fullere enn den nyeste.

- Første gang gledet jeg meg sånn til nye milepæler. Jeg gledet meg til hun skulle lære å snakke, lære å gå, begynne å le, at jeg ikke klarte å nyte tiden på samme måte som jeg klarte andre gang.

Arve? Nei takk!

- Før babyen er født føler man at man må ha det beste og tør så vidt arve noe som helst. Men når man har vært foreldre noen måneder så vil man gjerne ha alt brukt og slippe å bruke penger på ting.

- Da jeg nærmet meg termin første gang fikk jeg full panikk da jeg innså at vi bare hadde to dynetrekk til babydyna. Jeg hastet til butikken og kjøpte tre til. Alle disse tre ligger fortsatt uåpnet i skapet.

Og til slutt noen velmenende råd

- Heldigvis var jeg ikke like urolig for alt mulig andre gang. Første gang var alt skummelt og alt kunne potensielt være dødelig. Innen nummer to kom hadde jeg skjønt at det som regel går bra.

- Veien blir til mens du går. Det blir garantert ikke den mamma-veien du hadde tenkt deg. Prinsipper er gode å ha, men du vil bli overrasket over hvor fort barnet får en vilje og stemme.