Vedlikehold av vinduer

Vinduer som må byttes ut

Skal du restaurere eller bytte ut gamle vinduer?

Publisert Oppdatert

De fleste av oss vet lite om riktig rehabilitering av vinduer, og mange er usikre på hva det koster å sette bort jobben til et snekkerverksted. Men både fra snekkerhold og antikvariske myndigheter hevdes det at oppussing av eldre vinduer som regel vil lønne seg fremfor å bytte til nye. Prisen er naturligvis avhengig av hvilken tilstand vinduene er i, men vi har samlet følgende argumenter for å beholde de gamle vinduene:

  • Trekvaliteten i gamle vinduer er ofte bedre enn i nye.
  • Utskifting betyr som regel ekstra tilpasningsarbeider mht. vegg, beslag, utfôringer og listverk.
  • Karm- og rammeprofiler er smekrere og mer elegante på gamle vinduer.
  • Det gamle, ujevne glasset har mer "liv" enn perfekt fabrikkglass i nye vinduer.
  • Nye vinduer blir kjedeligere uten hjørnejern og gamle profiler.
  • Nye vinduer er ofte utstyrt med dominerende aluminiumslister.
  • Ut fra en varmeøkonomisk betraktning, er vindusutskiftning nesten aldri lønnsomt - særlig ikke på en hytte.

Førstehjelp til gamle vinduer

Teknisk sett er det ingenting i veien for at gamle vinduer fra før 1950-60-tallet kan ha gis forlenget levetid med litt vedlikehold nå og da. Selv om slike vinduer ikke isolerer like godt som nye supervinduer, kan egenskapene forbedres med relativt enkle grep samtidig som hyttas opprinnelige eksteriør beholdes:

  • Monter tetningslister.
  • Sjekk at hulrom mellom karm og vegg er godt isolert og vindtett.
  • Monter innervinduer.

Er du fortsatt overbevist om at de gamle vinduene må skiftes, kan du lese om valg av vinduer, tips og gjennomføring av en komplett vindusutskifting nedenfor.

Er nye supervinduer like supre etter 10 år?

Nye vinduer er høyteknologiprodukter der mye skal stemme for at vinduene skal holde hva produsenten lover.

En klassisk svakhet er punktering av forseglede glassruter (termopanruter, termoglass, isolerglass o.l.) som fører til at den isolerende gassen mellom glassene forsvinner og gir redusert U-verdi og dugg. Dette kan skje allerede før 10 år er gått, men mange vinduer fungerer bra, også etter 15-20 år.

Selv om treverket i nye vinduer er av bedre kvalitet enn ordinær trelast, kreves det god impregnering og overflatebehandling. De fleste nye vinduer er derfor ferdig impregnert på fabrikken, men de krever likevel overflatebehandling og jevnlig vedlikehold.

Vipp, sving eller sidehengslet?

Hytter med stil og sjel og krever respekt. Selv om vinduer er vinduer, gir vippevinduer med løse sprosser en helt annen fasade enn sidehengslede med gjennomgående sprosser. Prøv å forestille deg hvilken virkning de ulike vindustypene har for din hyttefasade. Gamle bygninger med harmoniske fasader er best tjent med å få tilsvarende type vindu. For gjenkjennelse og miljø gir det best resultat.

Det er ikke vakkert når en stilig, gammel bygning står med vippevinduer på skrå og sprosser som svever over glassflatene. På eldre bygninger forventes ubevisst sidehengslede vinduer. Ikke la tilfeldige avgjørelser redusere kvaliteten på din hyttefasade. Husk at du får sidehengslede vinduer med glidebeslag, slik at vinduene kan snus vertikalt for lettere vindusvask og vedlikehold.

Trevinduer er teknisk sett fortsatt det naturlige valget på en hytte. Vinduer med overflater i plast eller aluminium har riktignok en vedlikeholdsfaktor som vil besnære mange av oss, og slike vinduer fås i mange flotte farger. På større avstand vil man neppe se forskjell på tre og malt aluminium. Men hva slags hytte er vi egentlig på jakt etter?

Energiglass, superenergiglass eller bare glass?

Mange eldre hyttevinduer har fortsatt ett lags glass. Det fungerer greit på en fin sommerdag, men når alle sitter inne og spiller kort i regnvær, blir det mye dugg. Vinterstid kommer også kulderas og isroser.

Slike enkle vinduer har høyt varmetap, gjerne rundt 5,0 W/m2 K i U-verdi - over dobbelt så stort varmetap som et vanlig tolags isolerglassvindu.

Det teknisk beste alternativet er nok tre lags superenergiglass med edelgass (argon, krypton m.fl.) mellom glassrutene og kanskje med varmereflekterende folie på innsiden. Da kan man oppnå en U-verdi på 1,0-1,2. Antakelig bortkastet på en sommerhytte, men sikkert en merkbar forbedring på en værutsatt fjellhytte.

Byggeforskriftens veiledning anbefaler en minimum U-verdi for vinduer i bolig på 1,6 W/m2K. Det tilsvarer omtrent vinduer med dobbelt energiglass i trekarm.

Et kombinert, sidehengslet koblet vindu med tolags isolerglass som innerste rute og enkelt sprosseinndelt ytre rute er kanskje den optimale løsningen til en helårshytte når pris, effekt og vedlikehold tas i betraktning.

Her kombineres den sprosseløse rutens fordeler mht. vask og vedlikehold, samtidig som hytta får stilmessig gode vinduer med ekte sprosser. Slike vinduer kan ha en U-verdi på ca 1,3 - 1,8 avhengig av isolerglasstype.

Slik skifter du vindu med karm

Når du grundig har vurdert restaurering av de gamle vinduene og funnet det lite hensiktsmessig å gjennomføre, er utskifting siste mulighet. De eldste vinduene har sjelden standard karmmål. Så sent som på 60-tallet ble vinduene levert i ukurante mål - i beste fall i intervaller på 5 cm.

Nye vinduer leveres med standardmål i 10 centimeters intervaller og utskifting av gamle vinduer medfører ofte behov for inngrep i veggen eller vinduer med spesialmål. Spesialmål betyr lengre bestillingstid.

Tips

Ikke fugeskum

Fugeskum bør ikke brukes som eneste innfesting for vinduer og dører. Fugeskummet har lett for å løsne fra karm og vegg pga. bevegelser i treverket. Vinduene vil etter hvert bare henge fast i omramming og belistning!

Årsaker til kulderas fra vinduerKulderas eller trekk fra vinduer skjer bl.a. når vinduer med enkelt glass eller dårlig U-verdi får en innvendig glassflate som er vesentlig kaldere enn romtemperaturen. Når inneluften treffer glasset, kjøles den ned, blir tyngre og synker nedover mot gulvet. Denne luftbevegelsen føles som trekk. Panelovner under vinduet kan kompensere for dette kulderaset.

Tette blomsterhyller på vinduskarmen forsterker følelsen av trekk.Trekk fra vinduer kan også skyldes at hulrommet mellom karm og vegg ikke er (tilstrekkelig) dyttet med isolasjon eller at fugene ikke er vindtette. Dårlig tetting mellom vindusramme og karm er også en vanlig årsak til trekk som kan utbedres med tetningslister. Tetningslister må ikke males.

La fabrikken male vindueneÅ male nye vinduer er en jobb du med god samvittighet kan overlate til fabrikken. Det koster noen kroner ekstra, men den tekniske kvaliteten overstiger ditt selvgjorte resultat med god margin og gir deg ekstra kvalitetstid i hengekøya. Du kan også få vinduene malt i forskjellig farge, utvendig og innvendig - evt. hhv. maling og lakk.

Se etter NDVK-stempel Norske dør- og vindusprodusenter samarbeider om en frivillig kontrollordning som heter Norsk Dør- og Vinduskontroll (NDVK). I tillegg til felles kvalitetskrav til vinduene skal også medlemsbedriftene oppfylle visse kvalitetskrav. Derfor bør du se etter NDVK-merket når du skal kjøpe vinduer.

BestillingstidAlle størrelser vil ikke være lagerført til enhver tid. I verste fall må du vente noen uker før du får vinduene. Høysesong om våren, ferietid og spesialmål vil forlenge ventetiden.

Samme karmmål - men ulikeHusk at størrelsen på lukkevinduer og fastvinduer med samme karmmål ser forskjellig ut når de kommer på veggen fordi glassflatenes størrelse blir forskjellige. Vindusmål = BXHDør- og vindusmål oppgis alltid i bredde x høyde - dvs. breddemålet først. De fleste bommer på dette én gang i livet, men man lærer. Det samme gjelder naturligvis glassruter.

SlagretningAv og til kan vinduets slagretning ha betydning. For å vite hvilken slagretning vinduet har, må du betrakte det lukkede vinduet fra den siden hengslene er synlige. Er hengslene på venstre side, er det et venstrehengslet vindu og vice versa.

Måltaking og planlegging

Første bud når vinduer skal skiftes ut er å fjerne utvendig omramming eller innvendige lister og sjekke nøyaktige utvendige karmmål (bredde x høyde).

Også karmprofilen bør vurderes i forhold til nye standardprofiler, beslag og tettinger for å avgjøre om bygningsmessige tilpasninger må foretas. Hvis vannbrettbeslag må skiftes, følger gjerne vannbrettet med o.s.v..

Skal du sette bort jobben, kan det ligge noen timer med dyrt "tilleggsarbeid" her. Hvis ikke veggen skal utbedres samtidig, lønner det seg nok å bestille vinduer med samme karmmål som de gamle, selv om selve vinduene da vil bli noe dyrere.

Siste forberedelser før montasje

Vent med å fjerne de gamle vinduene til du har de nye i hus. Når vinduene er fjernet og åpningen er klargjort, plasseres to stk ca 4-6 mm tykke klosser på losholten der vinduet kommer.

Er vinduet ekstra bredt eller har midtpost, brukes tre klosser. Da reduseres sjansen for fukt og råte i vinduskarmen. Beregn klaring på minst 10 mm mellom vinduets toppkarm og underkant åpning.

Sjekk gjerne sidekarmene også, slik at du unngår overraskelser når du skal løfte det tunge vinduet på plass. På de tyngste bør du vurdere å hekte av eller skru løs glass m/ramme.

Slik settes vinduet inn

Vinduet settes inn samme veien, ved at bunnkarmen legges på losholten og vippes opp og utover. Husk å feste en sperrelekt utvendig, slik at ikke vinduet forsvinner ut i geografien. Vinduet skal nå stå på klosser i bunnen og presses mot innsiden av ytterkledningen eller omrammingen.

Vinduet festes deretter midlertidig med kiler mellom sidekarmene og veggen. Trekiler eller plastkiler føres inn fra hver side, og skal sammen danne en rektangulær kloss som fyller mellomrommet mellom karm og lysåpning.

Vannbrettbeslag

Gamle beslag som er tette og passer til det nye vinduet, kan med fordel benyttes på nytt. I forbindelse med rehabiliteringsarbeider på eldre bygninger, kan det rent estetisk være riktig å lage vannbrettene kun av trevirke. Da må det benyttes overmalbar fugemasse mellom vannbrett og vinduskarm.

Festing av vinduet

Når vinduet er kilt fast, vatret opp og sitter riktig i forhold til ytterkledning og omramming, bores et hull i sidekarmene, ca 10 cm inn fra hjørnet, hvis dette ikke allerede er gjort fra fabrikken, dessuten et mindre styrehull i karmen, slik at skruene får tak. Vår anbefaling er utvilsomt skruer fremfor spiker. Det gir de beste justeringsmulighetene.

Hullenes diameter avhenger av om du skal bruke spiker, skruer eller justerbare karmskruer. Til spiker ca 3 mm, til skruer bør hullene være så vide i vinduskarmen at skruen kan bankes gjennom, men i veggen skal hullet være så trangt at skruegjengene får godt tak. Hull til justerbare karmskruer bores iht. bruksanvisningen.

Skruehoder skal forsenkes i karmen, slik at de ikke blir synlige, alternativt benyttes medfølgende plastpropper for tetting. Kontroller fortløpende at vinduet er i vater, helt til siste spiker eller skrue er inne.

Tetting og dytting

Fugen mellom vindu og åpning skal være vindtett mot ytterveggen og damptett fra innsiden. Det kan skje ved å stifte vindtett papp ytterst og plast innerst. Alternativt kan det benyttes fugemasser. I mellomrommet dyttes det inn isolasjon. Isolasjonen skal ikke hardstappes. Vær nøye med å fylle alle hulrom - her syndes det mye!

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen