Familien forvandlet 60-tallshus til hytte

Fra de store vinduene kan familien se rett ut på Glomma. I mai kommer gjerne vårflommen, og da står deler av eiendommen under vann.

TETT PÅ GLOMMA: Det er blitt mange dukkerter fra svabergene ved Glommas bredd. Familien har gjort flere grep for å sikre området mot vårflommen.
Publisert

Denne høstmorgenen ligger rimfrosten dekorativt over marken, før den smelter bort under den lave sola. 

– Her byr innlandsklimaet på varme somre og kjølige vintre. Høsten er gjerne en mellomting, forteller Anette Kjelsrud.

På slike dager er det fint å fyre opp i bålpanna. Foran varmen forteller Anette om oppussingen av hytta, som var et bolighus før hun og Lars Petter kjøpte det. Utfordringen ble derfor å få til en koselig hyttefølelse. 

Selv om det ble mye jobb, er beliggenheten verdt det. Hytta har for Anette, Lars Petter og døtrene Synne og Marie vært et pågående prosjekt de har hatt stor glede av siden 2016.

NYTER UTSIKTEN: Her inntas gjerne morgenkaffen. Det er så fint å se på elva som renner forbi.
BESTEFARS LAMPE: Lampen har Anettes bestefar laget. Han var både smed og snekker. Lars Petter, som er elektriker, har lagt inn nye elektriske ledninger i den.

Gjenbruk og arvegods

Inne har Anette stort sett innredet med det hun har fått, eller gode bruktkjøp. Det meste er gjenbruk, arvegods og loppemarkedsskatter. 

Flere av møblene overtok hun fra foreldrene da de flyttet fra hus til leilighet. Hun er glad i å pusse opp møbler, akkurat som moren er. Siden huset har store, åpne rom, har hun valgt mørke farger som gjør hytta lunere.

Over spisebordet, som hun har malt understellet på, henger en lampe hennes bestefar har laget. Han var både snekker og smed. Lars Petter, som er elektriker og brannetterforsker, har satt den i stand etter dagens krav.

FRISTED: Hytta er nær hjemmet i Hamar, så Anette og Lars Petter tar gjerne både dagsturer og korte helgeturer hit hele året. Gapahuken er bygget av restematerialer. Vinduene kommer fra en nabogård.
STORTRIVES: Etter mye arbeid har Anette endelig oppnådd en koselig hyttefølelse i det som før var en enebolig.

– Åkleet etter min bestemor betyr mye for meg. Det var det aller første hun vevde, som en gave til mine foreldre, forteller Anette.

Familie er viktig for paret. De har ofte besøk, og begges fedre har bidratt mye utendørs. 

FØR: Kjøkkenet før det ble totalforandret.
STOR FORANDRING: For å gi den tidligere eneboligen mer av et hyttepreg, valgte Anette mørke, lune farger. Kjøkken fra Ikea, barkrakker fra Jysk.

– Faren min er en arbeidsmaur, han har opparbeidet eiendommen til en flott perle. Bekker slynger seg på begge sider av hytta, og han har anlagt en dam som kan fylles med vann om sommeren. Han har også bygget en nydelig gapahuk ved elvebredden, forteller Anette. Den er bygget solid for å tåle årlige vannmasser, og alt av inventar i gapahuken er fastmontert, eller kan flyttes.

Les også: (+) Vi elsker roen på hytta, men nå har vennegjenger begynt å leie nabohytta for å feste

Beskytter mot flom

Vårflommen kommer ofte i mai, og deler av tomta står da under vann. 

I 2023 kom det også vann inn i gapahuken, selv om den ligger høyt oppe. 

Ute har de gjort flere grep for å beskytte mot flommen. Ved flomfare flytter de ut alt løst inventar fra gapahuken, og trappen i skråningen blir tjoret fast. En renne er gravd til grunnvannet som kommer opp etter flommen. 

Kjelleren, der det tidligere har kommet inn vann, er nå innredet bare for lagring i hyller, i tillegg til et vaskerom.

Les også: Den slitne skogskoia har fått nytt liv som mikrohytte på 16 m²

Ankommer hytta i kano

Det er blitt mange kanoturer til foreldrene hennes i Steinvik, ti kilometer unna. 

– Når mamma inviterer på kaffe og vafler, velger vi ofte kano istedenfor bil. Det er idylliske øyer og flotte sandbanker hele veien nedover. Sandbankene ser ut som sandstrender og egner seg godt til bading.

ELSKER ELVA: Elva blir mye brukt av familien på fire. De synes det er en nydelig utsikt utover Glomma, mot fjellene.

Fra hagen kan de ta seg en dukkert etter en tur i badstua, som har en fantastisk utsikt. 

Nettopp de mange mulighetene utendørs, og at Rørosbanen stopper knappe 100 meter unna, har gjort hytta populær på leiemarkedet. Inntektene bruker familien på hytta. Det er mye jobb med utleie, men det er vel verdt det, synes de.

Men hytta bruker de aller mest selv. 

– Her samler vi familie og venner. Det hender vi er ti personer som overnatter her. Min søster og hennes tre barn som bor i Tromsø, kommer gjerne hit i ferier. Annekset gir ekstra rom og mulighet for ungdommene til å være litt alene. Det er så fint å ha tid til å være sammen, i kombinasjon med både rolige og aktive dager.

Hyttefakta:

Opphussundet, Stor-Elvdal kommune i Innlandet, 240 m.o.h.

Tidligere enebolig, bygget i 1961. Størrelse: 221 m²

Utvendig kledning: Panel

Tak: Plannja

Rominndeling: Vindfang, entre, stue, kjøkken, 3 soverom. 

Kjeller: Trapperom, 2 boder, gang, vaskekjeller, fyrrom. 

Anneks, badstue, utebod,  gapahuk

Fasiliteter: Innlagt vann og strøm, wc, badstue, utebad

Instagram: @opphussundet

Store forandringer fra hus til hytte

Dette er noe av det Anette og Lars Petter har gjort med hytta siden de kjøpte den i 2016: Renovert kjøkkenet og endret på romløsningen. Skiftet ut vedovnen til en peis med glass på tre sider.

Malt alle soverom, gang og kjøkken, lagt nye gulv, pusset opp bad. Bygget gapahuk og tilbygg, beiset utvendig fra hvit til svart.

Bygget om vedbod til anneks og montert varmepumpe. Revet terrasse og rekkverk, bygget en mindre terrasse med trapp og bygget plattinger.

Satt opp badstue og badestamp, bygget utedusj og pumpehus til vannpumpe for badestamp og utedusj

Familiens tiltak mot brann

Lars Petter er brannetterforsker, og har selv opplevd at et kjøleskap tok fyr i hyttas kjeller. Brannen klarte de heldigvis raskt å slukke.

 I jobben har han sett de dramatiske konsekvensene brann kan medføre. Gode varslingssystemer redder liv, understreker han.

Dette er familiens brannsikring på hytta:

Det er installert ekstra røykvarslere, også i kjelleren. De har jevnlig kontroll av brannsluknings­apparat og montert brannteppe. Komfyrvakt er på plass på kjøkkenøya og ingen får lov å lade mobiltelefoner om natten. Hverken vaskemaskin, tørketrom­mel eller oppvaskmaskin kjøres når de reiser fra hytta, eller om natten.

Se enda flere bilder av hytta her:

FØR: Hytta slik den så ut i sin fortid som bolighus.
SAMMENHENG: Terrassen og plattingen binder sammen annekset, utebadet og badstua. Her er det lett å gå imellom.
UNDERVEIS: En høy grunnmur i et flomutsatt område. Her blir verandaen med brede trinn til å sitte i, bygget.
SAMLINGSSTED: Trappetrinnene ble gjort ekstra dype, slik at de er gode å sitte i. De blir mye brukt, spesielt når hele storfamilien samles. Trinnene er satt inn med Trebitt i fargen Terrassegrå fra Jotun.
GAMMEL OG GOD: Skapet er et bruktkupp, som Anette har malt.
ET LITE GJESTEHUS: Annekset brukes mye når øvrig familie er på besøk. Skyvedørene i glass er et bruktkupp. De gir lett tilgang til spaområdet med utebad, utedusj og badstue.
FØR: Kjellernedgangen før overbygget kom til.
UNDERVEIS: For å redusere fuktigheten i kjelleren er det bygget et overbygg over kjellernedgangen.
TÅLER FLOM: Her står elva inne i gapahuken, som er bygget for å tåle flom.
UTELIV: På slike fine kvelder gjør det godt å tilbringe tiden utendørs. Benken er laget delvis av to gamle portstolper.
GODT UTEROM: Utendørs har familien gjort mye selv, som å lage en bro over bekken til gapahuken.