Unngå denne hyttetabben

– Fukt må tas på alvor fordi det er skadelig for konstruksjonen. Og det kan gi grobunn for både råte og mugg og forårsake et helseskadelig inneklima, sier Øyvind Lødemel, rådgiver i byggeteknikk i Sintef.

Samtidig er fukt- og vannskader et økende problem fordi været blir våtere og mer ekstremt, fortsetter han.

– Det betyr at god drenering rundt hytta kan bli enda viktigere i årene som kommer.

Han får støtte av Anders Stensrud, byggteknisk rådgiver i Huseierne. 

– Det er mye som tyder på at det blir et fuktigere klima fremover. Selv om vannet ikke har skapt problemer på hytta så langt, må vi forberede oss på at det kan skje i fremtiden.

Ikke drøy med utbedringen

– Det første du bør gjøre er likevel å ta hånd om de skadene som allerede har skjedd. God drenering er det viktigste tiltaket vi har for å hindre vann- og fuktskader, og vi ser ofte at dreneringen har sviktet der vannet har trengt inn. 

Både smeltevann fra snø og is, grunnvann og regn og fuktig luft sørger til sammen for enorme mengder vann rundt norske hytter. 

Dreneringens oppgave er å lede dette vannet bort fra konstruksjonen og hindre at det blir liggende inntil grunnmuren.

En drenering varer normalt fra 20 til 60 år, avhengig av område, været og massene som er brukt.

 At du må skifte drenering på hytta er derfor noe du kanskje må regne med. I alle fall om du har en eldre hytte hvor dette ikke er gjort tidligere.

– Mange oppdager at dreneringen har sviktet fordi vannet har seget inn og forårsaket saltutslag, gjerne i kombinasjon med ubehagelig lukt. Ofte ser man også at malingen bobler eller skaller av.

Enten det er åpenlyst eller du bare mistenker fuktskader, er Stensruds råd å be en takstmann utføre et fuktsøk med en fuktmåler.

– Det koster kanskje rundt 6000–8000 kroner, men det er absolutt det tryggeste, og da vil du også få en faglig utredning med råd om hva du bør gjøre videre.

Les også:   Unngå denne luftetabben

Smart med avlastningsgrøft

En avlastningsgrøft har i oppgave å hjelpe med å styre vannet vekk fra grunnmuren. Det kan være et nyttig ekstratiltak selv om du drenerer på ny. Men det kan også være en god nødhjelp for å unngå eller utsette ny drenering.

Grav en cirka 1 meter dyp grøft helst 2–3 meter unna hytteveggen. Legg ned et dreneringsrør i en retning og med helning som styrer vannet bort fra hytta. 

Legg en fiberduk rundt røret for å beskytte og hindre at det tettere seg. Deretter fyller du på med masse.

Kilde: Anders Stenrud, byggteknisk rådgiver i Huseierne

Ikke rart det skjer

Det er mange forklaringer på at dreneringen begynner å svikte. Over tid kan drensrørene gå tette, kanskje av både jord, røtter, småstein eller bøss.

Massene eller terrenget rundt kan ha endret seg, jorden kan ha blitt for kompakt, eller kanskje selve dreneringssystemet har blitt overbelastet eller ble feil utformet fra starten.

– Men veldig ofte handler det om naturlig aldersslitasje, og nå er det nok en del hytter med kjellere bygget fra 1960 og opp gjennom 1980-tallet med behov for å oppgradere dreneringen, sier Øyvind Lødemel, rådgiver i Sintef. 

Slurver man med dette, kan skadene bli fatale og kostbare å reparere.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

– Hvis hverken dreneringen eller grunnen klarer å holde unna vannet, blir overflatevannet gjerne stående mot konstruksjonen. Etter hvert vil det trenge inn.

Men det er også viktig å være klar over at selve bruken kan påvirke. Mange eldre fritidsboliger med kjellere er nemlig ikke bygd med tanke på dagens bruk. 

Før var kjellere gjerne rå-kjellere som ikke nødvendigvis tok skade av litt fukt, sier han, men i dag blir de i større grad brukt som oppvarmede oppholdsrom eller som en bod, men med krav til at hagemøblene skal stå tørt.

– Det stilles strengere krav til inneklima og ventilasjon i rom som enten varmes opp eller skal være helt tørre. Men det stiller også høyere krav til utvendig fuktsikring. Skal du sikre at din eldre kjeller holder seg tørr for fremtiden, bør du ikke bare grave opp og drenere på ny, men også varme­isolere og forbedre fuktsikringen utenfra, sier Lødemel.

Les også (+): Det hørtes idyllisk ut med flere generasjoner i samme hus. Det ble et mareritt

Gode råd før drenering

• Ta kontakt med flere graveentreprenører for å sammenligne tilbudene. Det er mange forhold som spiller inn, ikke minst adkomsten og hyttas beliggenheten, men han sier at man normalt må regne med rundt 4000–9000 kroner per løpemeter.
• Velg seriøse fagfolk som er godkjent og sertifisert til å kunne jobbe med vannrør i bakken.
• Beskriv i kontrakten at dreneringen skal bygges etter Byggforskblad 514.221 Fuktsikring av konstruksjoner mot grunnen.
• Ta gjerne bilder underveis og benytt byggblankett 3502 som kontraktsmal.

Kilde: Anders Stenrud, byggteknisk rådgiver i Huseierne

Slik drenerer du rundt hytta

• De gamle og skadede platene fjernes.
• Ny drensledning legges med fall på minst 1:200. Ledningen skal ligge på et underlag av 5–10 cm grus, og det høyeste punktet skal være minimum 20 cm under gulvet innvendig.
• Rundt drensledningen legges godt med masse, gjerne singel eller løs Leca, samt en filterduk som hindrer inntrenging av finstoffer.
• Innerst mot veggen legges ny knasteplast. Den må legges riktig vei slik at den fungerer som effektiv kapillærbryter. Veggen må gis uttørkingsmulighet, og fukten ledes effektivt ned til grunnen.
• Fyll på med ny dreneringsmasse. Det anbefales å tilbakefylle med drenerende masser som ikke er telefarlige. Dette må gjøres forsiktig så mur og plater ikke skades. Bruker man fiberduk, kan man også benytte stedlige masser.
• Komprimering av dreneringsmassene. For å unngå setningsskader senere kan det være en fordel å gi massene under drensledningen lett komprimering ved hjelp av en hoppetusse. Hvis mulig planeres terrenget med helning på minimum 1:50 ut fra grunnmuren i alle retninger.

Kilde: Sintef