Da Rebekka og Ivar rev 90-tallspanelet, avdekket de husets hemmelighet
Da Rebekka og Ivar pusset opp det gamle huset sitt, var de nysgjerrige på når det egentlig ble bygd. Bak oppussingsprosjekter fra 90-tallet fant de svaret.
Bebyggelsen ligger tett i Brevik, med gamle, intakte hus på rekke og rad, og nært mellom naboene. På en bakketopp bor Rebekka og Ivar Bryne i et gulmalt hus.
– Vi flyttet inn i 2004 og bodde her en god stund før vi begynte å gjøre endringer, forteller Rebekka og setter frem en porselenskopp med sterk kaffe på det gamle langbordet i stuen.
Tilbygg i skjul
Da paret overtok, var huset preget av tidligere oppussingsiver fra både 1980- og 1990-tallet.
– Det var husmorvinduer, og kledningen var uhøvlet og rett som en linjal, forteller Rebekka.
Gulvet i stuen var blitt gjort om til et slags skipsgulv med sorte gummifuger i sprekkene. Badet var på loftet, og vannrørene gikk ned langs de vakre tømmerveggene.
– Ikke var det trygt, og i alle fall ikke fint, ler hun.
Behovet for et nytt bad meldte seg først, men de trengte litt mer plass. De søkte om å få sette opp et tilbygg bak huset, da ville det ikke bli endringer på fasaden ut mot gatepartiet.
Mange spørsmål
De fikk klarsignal, og i det nye tilbygget ble det plass til både bad, soverom og et grovkjøkken, og i andre etasje en stue med utgang til hagen.
Alt ligger skjult bak ubehandlet furukledning på noe som fra utsiden kan minne om et uthus. Tilbygget var ferdig i 2013, og da kunne de ta fatt på tilbakeføringen av den gamle delen.
Oppussingen gikk over tid. Mange spørsmål skulle besvares underveis. De ville bestemme seg sakte, og finne ut hva de egentlig ville.
Skulle de få noen til å produsere nye vinduer, eller skulle de få tak i gamle? Hvordan skulle pipen se ut? Hva slags lister passet, og hvem skulle lage dem?
Fant sporene
De fikk tak i en snekker med hjerte og sans for bygningsvern, og da satte de i gang med å rive. Det ble et detektivarbeid med hammer og brekkjern, for med rivingen kom sporene frem.
Husets historie, som Rebekka og Ivar var interessert i, lå bak 1990-tallspanel og mange lag med malingsstrøk. Materialene, formene og fargene de fant, staket ut veien videre.
Noen hadde gravert inn årstallet 1882 på panel som skjulte seg bak nyere panel. Ut fra dette og andre spor kunne snekkeren og paret lese at det hadde vært en renovering av huset det året.
Men da måtte jo huset være eldre enn det! Etter hvert dukket det opp materialer med høvelspor typisk for 1700-tallet.
– Hvem vet, kanskje huset vårt overlevde den store bybrannen i 1761?
Rebekka synes det er spennende å tenke på.
En dag vil hun og Ivar kanskje få tatt det som kalles en dendrokronologisk datering av treverket i huset, for virkelig å finne ut hvor gammelt det er.
Da de skulle velge utforming av kjøkkenet, var svaret enkelt. Det måtte bli inspirasjon fra 1700-tallet. På en reise nordover var de innom Eidsvollbygningen.
Spiskammeret der ble til stor inspirasjon, med sin lange kjøkkenbenk malt i en dyp rød farge. I dag står det også en flott, rødmalt og plassbygget kjøkkenbenk i 1700-tallshuset i Brevik.
Paret var usikre på hva slags lister de skulle bruke rundt dører og vinduer inne.
Den dagen snekkeren skulle rive noe halvgammelt panel på kjøkkenet, falt biten på plass – bokstavelig talt, forteller Rebekka med et smil.
Bak panelet, felt inn i veggen, fant snekkeren en liten bit av de originale listene fra 1700-tallet.
– Der hadde vi sittet og diskutert hva vi skulle velge, så hadde svaret ligget nær oss hele tiden!
Da visste de hva snekkerens neste oppgave måtte bli. Han fikk i oppdrag å kopiere lister.
Startet i barndommen
Rebekkas interesse for bygningsvern startet da hun var barn med et gammelt bryggerhus hjemme på tunet hos foreldrene.
Hun fikk lov til å male, hun innredet og gjorde det koselig, og fra hun var 12-13 år bodde hun der alle måneder i året som tillot det. Hun har fortsatt noen av tingene fra den tiden, men har også kjøpt inn mye i senere år.
– Når Rebekka kjøper nytt, er det ofte gammelt, ler Ivar.
Paret er enige om at det er nettopp det som passer best i huset.
– Antikviteter og håndverk varer livet ut, sier Rebekka og smiler.
I dag arbeider hun som grafisk designer, samtidig som hun driver sin egen bygningsvernbutikk i Brevik.
Gjennom jobben får hun både tilgang og inspirasjon til alt som hører hjemme i et gammelt hus. Det er viktig for henne å omgi seg med det hun liker.
– Når jeg har en fin emaljert bøtte, en klut i lin og fyller linoljesåpe i vannet, er det mye morsommere å vaske, konstaterer hun.
Dette formidler hun også til både faste og nye kunder. Butikken er ikke lenger unna enn at hun kjapt kan gå til den. Når bestillingene er store, hender det hun går gjennom småbyen med full tralle, ned bratte bakker og i smale smug. Akkurat som et postbud i gamle dager.
Tilbakeføring av gamle hus
- Finn en snekker som virkelig er interessert i og kan bygningsvern.
- Velg plassbygde skap og ekte materialer
- Det finnes fargekart med typiske farger fra de ulike historiske periodene.
- Materialer som puster er godt for et gammelt hus, for eksempel linoljemaling og trefiberisolasjon.
- Med linoljemaling får også interiør og eksteriør det rette uttrykket.
- Velger du å male kledningen med linoljemaling, bør den være høvlet.
- En kledning med forskjellige bredder på underliggerne gir et autentisk uttrykk.
- Små rom med dører kan være praktisk. Det holder på varmen og skaper naturlige soner.
- Lokale sager kan ha godt utvalg i materialer med god kvalitet.
- Et hullete tregulv fullt av spiker kan brukes om igjen. Tett igjen med linoljekitt og mal.