Erik var skeptisk til den uvanlige løsningen
Erik og Jan har skapt sitt drømmehjem i en funkisbygning fra 1935.

– Arkitekten som har tegnet denne leiligheten, Yngvar Julin, er en god venn av oss, og det var faktisk han som fant den til oss, forteller Erik Årsland.
Siden 2014 har han bodd i det hvitmalte funkishuset med de blå detaljene, sammen med kjæresten Jan Myklebostad.
Før de flyttet til Frogner, bodde de i Eriks leilighet på 75 kvm på Majorstuen, også den fra 1935, men de hadde snakket om å kjøpe noe større sammen.

– En dag vi satt i sommerhuset som vi leier sammen med Yngvar på Hvasser, sier han at han har funnet en leilighet som vi bare må se på, og at den er både større og lysere enn den vi hadde.
De dro på visning, men Erik var ikke helt overbevist.
– Jeg tenkte at den er jo ikke så mye lysere, og det var mye som måtte gjøres. Så vi gikk og ruget på det i en uke, la inn et skambud som ble avslått, gikk litt opp i pris - og fikk den!
Boligen var trolig sist modernisert en gang på 80-90-tallet, og hadde et upraktisk, ikke så pent kjøkken, overmalte tekstiltapeter og et lite, håpløst og utdatert bad.
Det var ingen tvil om at de hadde en større renoveringsjobb foran seg. De visste bare ikke helt hva de ville gjøre.
– Vi ønsket å bo oss litt inn først, og kjenne på hvordan vi ville ha det. Yngvar, som også tegnet om min første leilighet på 40 kvm på Sofienberg tilbake på 90-tallet, var med på disse diskusjonene.
Bedre flyt
Etter å ha bodd der i fire-fem år, kunne ikke prosessen utsettes lenger. Tiden var inne for å ta grep. Dog var ikke timingen den beste.
– Vi startet ombyggingen rett før Coronaen brøt ut og flyttet inn hos en kamerat. Det som etter planen skulle ta tre måneder, ble til ni. Helt utrolig at det vennskapet fortsatt består, må Erik innrømme.


Alle de flotte plassbygde møblene i leiligheten er det arkitektvennen Yngvar som har tegnet for dem. Det vil si bokhyllen som elegant rammer inn stuevinduet, den store, frittstående kjøkkenøya, kjøkkeninnredningen og alle skap på kjøkkenet, i gangen, på soverommene og badet.
Men først måtte planløsningen gjøres drastisk om på. Der kjøkkenet nå ligger, lå det tidligere et stort soverom, med egen inngang til leilighetens eneste bad. Totalt upraktisk om gjester kom på besøk.
Dette har nå blitt forvandlet til et lyst og luftig rom, med åpen løsning inn mot spisestuen. Og det lille badet har blitt til et praktisk spiskammers.
Veggen mellom stue og kjøkken, som inneholder bærende konstruksjon, har fått en ny åpning, noe som sørger for bedre flyt og sirkulasjonsmulighet mellom rommene.


– Jeg var først litt skeptisk til denne åpningen, ikke minst siden det ville bli kostbart på grunn av bæreelementet i taket, men nå angrer jeg ikke. Vi kan ligge i sengen og titte gjennom stuen og kjøkkenet, helt til balkongen i den andre enden. Det er også fint med kort vei til både kjøkken og balkong om morgenen, og slippe å gå helt rundt stueveggen. Den fine flyten og romløsningen er noe av det vi setter mest pris på i dag, forklarer Erik.
Videre ble det gamle kjøkkenet gjort om til gjesterom, og på den andre siden av veggen er det bygget nytt soverom og bad, med kun en glassvegg imellom. En noe utradisjonell løsning, som også var arkitektens idé.
Bad og soverom i ett




– Det er kanskje litt spesielt å bare ha en glassvegg mellom bad og soverom, men vi har en gardin som kan trekkes for ved behov. Hele denne avdelingen er laget som ett rom, og flisene på badet fortsetter på veggen bak sengen, med panelskap i eik på andre siden. Jeg var først bekymret for om flisene kunne virke kalde, men denne løsningen har virkelig vokst på meg. Ikke minst passer det godt inn i den overordnede planen om material- og fargebruk, forklarer Erik.
For de var alle tre skjønt enige om, både Erik, Jan og arkitekten, at leiligheten skulle ha en begrenset material- og fargebruk for å skape en fin helhet. Derfor går de samme kvadratiske flisene fra bad og soverom igjen på veggen over arbeidsbenken på kjøkkenet. Og bruken av eik strekker seg gjennom hele leiligheten som en rød, sømløs tråd.
– Vi er veldig glad i eik. Og siden flere av gulvene her var originale eikegulv, var det naturlig å spille på dette materialet videre. Jeg er spesielt fornøyd med den store kjøkkenøya. Selv om den er gedigen, føles den ikke så massiv. Dette fordi den har innhakk og ben som nærmest får den til å sveve i rommet.
For ikke å glemme veggen som skiller av mot stuen, med et sammenhengende rombeformet intarsiamønster i ibenholt. Det som ved første øyekast ser ut som veggdekor, er egentlig innebygde høyskap med massevis av lagringsplass.
– Jeg synes denne veggen er som et smykke i rommet, og treverket tilfører lunhet. Selv om det er stramme linjer og minimalistisk her, synes jeg vi har lykkes med at det ikke oppleves som kjølig. Det er jeg veldig fornøyd med.


Det viktigste for meg er den eller de jeg bor sammen med. Enten jeg bor sammen med noen eller lever alene, er det viktig at hjemmet føles trygt og er en rolig og avslappende retrett fra den hektiske verdenen rundt oss.
Før jeg kjøpte leilighet for første gang, bodde jeg på Nordstrand, Skarpsno (Frogner) og St. Hanshaugen. Første eide bolig var på Sofienberg/Grünerløkka, andre bolig i Eilert Sundts gate på Majorstua før vi kjøpte nåværende bolig. Den største forskjellen er helt klart å ha hage!
Det siste jeg kvitter meg med er hagemøblene, selv om de er blitt gamle og morkne.
Jeg har lært meg at møbler i enkel design og av god kvalitet holder lenge – og man blir ikke lei av dem. Ikke følg trender, sats på det klassiske, og ikke vær redd for å blande gammelt og nytt.
Hjelp fra arkitekt
Hvis du bruker arkitekt til ombygging og oppussing, er det essensielt å lytte til råd og veiledning fra han eller henne. Ikke vær for opphengt i egne ideer. Det har ingen hensikt om du allerede har tenkt ut alt selv, da kan du like gjerne spare de pengene. Lytt til erfarne, dyktige fagfolk.
Min erfaring er at det er lettere å få til et godt resultat om du er litt restriktiv med hensyn til farger og materialer, og ikke blander for mange elementer inn i interiøret.


Lys og luft, og en eller annen form for utsyn, er viktig for livskvaliteten. En del nyere boligprosjekter er etter min mening bygget for tett, med mye innsyn til naboer og vegger rett i fleisen.


