Fikk frie tøyler: Bak sørlandshytta skjuler det seg nå en overraskelse

Familiehytta i Randesund utenfor Kristiansand blir tatt godt vare på. Hytta ble opprinnelig bygget rundt 1914 og har vært renovert i flere omganger. Nå har arkitektene tenkt helt nytt.

TATT VARE PÅ: Hytta fra 1914 har vært renovert flere ganger. Da eierens foreldre overtok i 1993, var den ganske forfallen. 
Publisert

Familiehytta i Randesund utenfor Kristiansand blir tatt godt vare på.

Den ble først oppført rundt 1914 og har vært renovert flere ganger. Foreldrene til dagens eier kjøpte hytta i 1993, og han overtok den i 2010.

Selv om hytta hadde vært gjennom flere oppgraderinger, manglet det en etterlengtet komfort.

SOMMERLIG OG FRISKT: Møblene i hovedhytta er etter eierens foreldre og er malt og trukket om flere ganger. Lampe fra Christiania Belysning.

Den hadde blant annet en utedo-løsning med et enkelt tørrklosett.

Se video: Slik gjør du hagen din enda bedre

Eieren hadde et nøkternt ønske om litt bedre fasiliteter. Han ga arkitektene i «Stiv kuling» frie tøyler, og resultatet ble et lunt og særpreget tun. 

ARKITEKTENE: Anders Eik Pilskog og Jan Gunnar Skjeldsøy fra arkitektfirmaet Stiv kuling har lagt opp til en mild sommerbris med tilbyggene til den gamle sjøhytta i Randesund.

Gode kontraster

I stedet for å legge et tilbygg inntil hytta, valgte arkitektene å la det nye tilskuddet få stå litt for seg selv.

De ønsket en variasjon, men ikke et brått stilbrudd. Annekset var der fra før, men har fått en ny form, og midt på tunet står nå et rundt badehus i solvarm oker.

LEKENT: Den runde formen på badehuset myker opp tunet. Mellomrommene gir plass til både lys, ly og luft.

 Den runde formen ble valgt for å gi uteplassen på baksiden en vennlig karakter.

Tønneformen gir assosiasjoner til både Mummihuset og siloene som dukket opp langs kysten for 100 år siden. 

TRE SMÅ: Hytte, badehus og anneks danner et tun som åpner seg mot skogen og vender ryggen mot vinden. Den runde formen på badehuset myker opp tunet og gir det karakter.
HIMMELSK: Det er herlig å ligge i annekset og se opp på himmelen. Når mørket faller på, åpenbarer stjerne­himmelen seg.

– Formen på det nye badehuset bygger bro mellom byggene og steinveggen ved siden av, forteller arkitekt Anders Eik Pilskog, som sammen med Jan Gunnar Skjeldøy har tenkt nytt rundt det som allerede lå der.

NØKTERNT: Materialene i tre og betong følger med inn fra dusjrommet til toalettet, som begge har egen inngang i badehuset. De to rommene har likheter, men er også kontraster til hverandre.
NEDTONET: Toalettrommet er mer nedtonet enn dusjen innvendig. Buet trepanel og lyse flater gir et nøkternt uttrykk.

Annekset fremstår nå lettere og mindre bastant enn tidligere, med mer lysinnslipp gjennom vinduer mot skog og stjernehimmel.

Den solvarme okerfargen som eieren valgte på de to byggene, gir en tydelig kontrast til den gamle, hvitmalte hytta.

GJENNOMSYN: Mellom stuen og soverommet i annekset, er det et langsmalt vindu som slipper inn lys fra takvinduet på soverommet.

Badehus med dusj og toalett

I badehuset er det dusj og toalett med egne innganger. Inne i dusjen har eier og arkitekter tatt noen dristige fargevalg. De kaller rommet for «Symphony of pink».

ROSA SYMFONI: De gammel­rosa flisene i dusjrommet har ulike formater. 2500 biter ble lagt manuelt av en dyktig murer. Flisene heter Winckelmann Square Pin. Himlingen  er malt med silikatmaling, som gir en pustende hinne. 

Veggene er kledd i gammelrosa fliser i ulike formater. Det handler ikke om variasjon for variasjonens skyld, men om å bruke det som var tilgjengelig, siden leverandøren hadde for få av de minste flisene.

Flisene i ulike størrelser danner nå et rolig, men tydelig mønster langs den buede veggen.

SKOGENS RO: Fra det nye annekset kan man se inn i alt det grønne. 

– Vi har ønsket både å fornye og å bevare. Hytte rommer så mange gode minner. Fortsatt setter vi krabbeteiner og er ute med kajakk. Det gir ro å komme hit, forteller eieren, som tar seg mer tid til å lese her. Å hugge ved og lytte til musikk hører også naturlig med til hyttetilværelsen. Sommerstid står gjerne døren mot havet åpen, slik at hytta fylles med lyder fra båtene som farer forbi. Ekstra koselig er det å se gamle, velholdte trebåter i skjærgården.

SJØUTSIKT: Fra verandaen har familien en fin utsikt mot leia.

Flere av de gamle møblene i hovedhytta er bevart. Spisebordet fra 1960-tallet er arvet etter foreldrene. Det er malt flere ganger, sammen med stolene som er trukket om.

SOM EN SKY: Taket i annekset er malt i en sval og behagelig farge, StoColor Sil Comfort B43 84 15. Skap fra Ikea.
LYST OG LUFTIG: Fra baksiden kan man se tvers gjennom det nye annekset mot den gamle hytta.
MUSIKKGLAD: På hytta får eieren god tid til å lytte til musikk. Da går det i vinyl.

Kjøkkenet er nytt og laget lokalt. Det er en investering som springer ut av gleden over å lage mat.

Herfra ser eieren ut mot de nye byggene, som han synes passer godt til landskapet rundt. 

AVSLAPPET: Sofa og bord har fulgt hytta siden 1993, og er arvemøbler som rommer mange koselige familiestunder.

– Det kjekkeste jeg vet er når vi er mange på hytta, og venner og familie er samlet til et godt måltid.

STEINSATT: Trappen er laget på naturens premisser.
SØRLANDSSOMMER: Skjærgården byr på flere fine badesteder, og fra hytta er det bare å rusle ned til svaberget for en dukkert.

Arkitektene om prosjektet

Det startet med et ønske fra kunden om å renovere og bygge om eksisterende anneks og utedo. Løsningen ble to nye volum: En ombygging av annekset til å bli mer luftig, lyst og moderne, og et badebygg hvor dusj og toalett har egne innganger.

Annekset fantes allerede, det ble omtegnet og utvidet. Vi ønsket at badehuset skulle ha en form som meglet mellom byggene og steinveggen ved siden av. Den runde tønneformen skaper en annerledes flate i dette mellomrommet. Den artikulerer lyset, samtidig som vi ønsket at den skulle være litt leken og uhøytidelig. 

Dialog med kunden var artig og lyst­betont, vi hadde flere felles referanser og opplevelser knyttet til arkitektur og materialitet.

Vi forsøker å gjøre alle våre bygg så miljøvennlige og bærekraftige som mulig med pustende materialer og dampåpne løsninger, som ubehandlet treverk og silikatmaling på gipsveggene.

Anders Eik Pilskog og Jan Gunnar Skjeldøy, arkitektfirmaet Stiv kuling