Hagen er ikke til å kjenne igjen: Se Lill-Anns utrolige forvandling
Bak en høy vegg rett i nærheten av det trafikkerte Smestadkrysset i Oslo befinner det seg en hemmelig og grønn oase. Det er nesten så vi ikke tror det vi ser når porten åpner seg.
Her byttes lyden fra bilene ut med den rolige sildringen av rennende vann og fuglekvitter.
Formklipte, stramme hekker rammer inn frodige blomster i hvit-toner med enkelte blå innslag.
Se video: Disse sortene kan du plante i vinduskarmen (artikkelen fortsetter under videoen)
De ulike nivåene rundt funkishuset og drivhuset er knyttet sammen av skiferheller. Tunge, gamle, franske steinkrukker med patina gjentas rundt omkring i uterommet.
– Hagen tar meg med inn i et grønt rom som er i evig forandring. Her er ingenting statisk. Uterommet rommer sorger og gleder. Det er alltid godt å komme hjem og kunne gå ut her.
– Det er noe med å tørre å glede seg over en blomst og se hvor vakker den er. Det gir glede, ro og trygghet.
Hvite farger på blomstene
Lill-Ann liker å gjenta det samme flere steder, både plantesorter og krukker.
– Det enkle er det vakreste. Tidligere hadde jeg mye mer farge i hagen, men med årene har jeg blitt mer og mer glad i hvit farge på blomstene.
Hemmelig grønn oase
Hvem: Lill-Ann Furuknap Schjelderup
Hva: Innholdsrik hage på ca. 1 mål over flere nivåer med mange ulike rom, egendesignet drivhus, kunst og flere vannelementer.
Hvor: Smestad i Oslo, H3
Instagram: @gimleparfymeri
– Jeg tror det har noe med alder å gjøre. Det gir en ro og en pause fra stress. Det er veldig behagelig. Jeg synes det er vakkert med alle de grønne nyansene mot det hvite og blå. Jeg elsker dette uttrykket, sier hun.
Kritthvite tulipaner, svibler, løytnantshjerter, stemorsblomster, flittiglise og klematis stråler mot vårsola sammen med blå forglemmegeisøster og duftende lavendel.
Etter hvert er det roser, erteblomster, kosmos, kattost, floks, riddersporer og stjerneskjerm som tar over det hvite blomsterballet.
Ulike rom i hagen
Da Lill-Ann flyttet inn for 25 år siden, besto uterommet kun av en plen, ødelagte fliser, noen døde frukttrær og enkelte roser. Det var fullt innsyn til hagen fra alle kanter.
Hun startet med å bruke tid på å bli kjent med solforholdene på tomta for å finne ut hvor det var naturlig å lage sittesoner.
En hagearkitekt hjalp henne med å lage en plan for uterommet.
Lilla-Anns hovedønske var å skape ulike rom. I tillegg hentet hun inspirasjon fra bøker om engelske hager og la til en skandinavisk tvist.
– Jeg er veldig glad i å ha et grønt bakteppe og la blomstene leve sine frie liv innenfor visse rammer. Frøene får i stor grad lov til å velge hvor de vil bo, sier hun.
Lill-Ann er oppvokst med en mor som laget sin egen kompost og sådde alt selv. Derfor var det også naturlig for Lill-Ann å la plantenes liv starte fra frøstadiet. Hun sår alle sommerblomstene selv.
Maks blomstring
– Jeg liker å legge inn et godt stykke arbeid bak hver blomst. Det kjennes godt å vite hva som skal til for å få plantene til å trives, og jeg er nøye med gjødslingen. Jeg elsker å se hvordan hagen våkner til liv om våren og er like spent hvert år på hva som har overlevd vinteren. Det er meditativt å være så tett på naturen, sier hun.
Sviblene, påskeliljene og tulipanene er blant de første vårtegnene. Etter å ha testet mange ulike sorter sverger hun til tulipantypen 'Royal Virgin'.
– Denne sorten er akkurat passe høy, så den ikke knekker i vinden, og de kritthvite blomsterhodene tar jo pusten fra en. Noen steder setter jeg dem i grupper, andre steder i rette linjer langs hekkene avhengig av hvor mye plass det er i bedene. Jeg planter veldig tett, løk mot løk, sier hun.
Når tulipanene er avblomstret, trekkes løkene opp av jorden og kattost og kosmos plantes på samme sted.
2000 tulipaner
Innsatsen for å skape en vakker høsthage starter om høsten. Da rydder Lill-Ann opp i bedene og fjerner sommerblomstene.
Kukompost blandes inn i jorden, og rosene får ekstra jord rundt seg for å øke sjansen for at de skal overleve vintermånedene.
Staudene får stå urørt gjennom vinteren slik at fuglene kan bruke dem som gjemmesteder og spise frøkapslene.
– Hver høst planter jeg cirka 2000 tulipaner. Det hender jeg lurer på om jeg skal orke å investere så mye tid i å plante blomsterløk, men når våren kommer er jeg alltid glad for at jeg gjorde det!