Ryddeekspert: – En vanlig tankefelle

Gjennom et liv samler vi stadig flere ting. Garderobeskapet er fullt av klær som enten ikke passer eller som du aldri kommer til å bruke igjen. 

Det føles hjerteløst å gi bort bursdagsgavene du fikk. Og arvegodset, som dessuten kanskje omfatter mange generasjoners samling, hoper seg opp.

– Den vanligste følelsen er at de føler seg overveldet av rotet og faktisk ikke vet hvor de skal begynne, sier ryddeekspert Caroline Eriksson.

Et vanlig fenomen

Man står der og holder i enda en vase og vet ikke hvor man skal gjøre av den. Det kan være flere grunner til at du har kommet hit. Noen har kanskje skilt seg og byttet ut et større hus med en mindre leilighet.

– Andre klienter har vært syke eller utmattet, så har rotet hopet seg opp av den grunn. Det stjeler mye energi å føle seg mislykket, for man tror jo ofte at man er alene om å ha det så rotete. Men dette er et vanlig fenomen som det går an å gjøre noe med, forsikrer Caroline, som har spesialisert seg på den såkalte konmari-metoden, som har fått sitt navn etter den japanske organiseringsguruen Marie Kondo.

Og det er spesielt én tanke man burde ta et oppgjør med, ifølge Eriksson. 

– En vanlig tankefelle er at det ikke er noen vits i å rydde hjemme siden andre kommer til å rote det til igjen. Derfor skjer det ingenting.

– Men når du retter fingeren mot noen andre, peker det tilbake på deg selv. Derfor er det alltid en god idé å fokusere på sitt eget først og starte ryddingen der. Min erfaring er at det deretter «smitter», og at dem man bor med kan bli veldig inspirerte, sier hun.

Les også: Dette er hemmeligheten bak et hjem uten rot

Én kategori om gangen

En annen vanlig feil er at man prøver å rydde etter «Ett rom om gangen»-metoden. Hvis det fungerer for deg, skal du selvsagt fortsette, men konmari-metodens spesielle kjennetegn er at den tar utgangspunkt i kategorier. Alle klær, alle kjøkkenredskaper, alle verktøy, alle penner, legges altså i hver sin haug.

– Da ser man tydeligere hvor mye man faktisk har av en enkelt kategori, og den oppdagelsen blir en del av prosessen. Trenger jeg ti flaskeåpnere? Hundre penner? Vi jobber også terapeutisk ved at vi snakker om hvorfor det føles vanskelig å rydde ut tingene. 

– Mange av mine klienter har for eksempel en nedarvet tankegang som kommer fra tidligere generasjoner som opplevde krig og sult. Hjernen har ikke hengt med i at vi nå lever i et overflodssamfunn. Vi snakker også mye om tillit til egen evne. At man skal prøve å stole på at man faktisk kommer til å løse det, dersom man i fremtiden for eksempel trenger et større antall av for eksempel stekepanner, sier hun.

Nettopp tilliten til egen evne kommer også inn som en viktig brikke når det gjelder ting som spares fordi de er «et fint minne». Trenger du dem virkelig for å huske?

– Du kan spare på akkurat hva du vil og hva du setter pris på. Men stol på at du har minnet uansett. Du trenger ikke akkurat den tingen for å huske en elsket person! 

Dette er Marie Kondo-metoden 

1. Rydd én kategori om gangen, og start med klær.

Dette anses nemlig som den minst sentimentale kategorien. Samle altså ALLE plaggene dine i en stor haug. Hold dem opp ett og ett og kjenn etter hvordan plagget føles for deg. Er genseren viktig for deg? Blir du glad? Hvis ikke, legg den til side.

2. Fokuser på hva du vil beholde.

Det handler ikke om å kaste, gi bort eller selge. Målet er at du i rotet ditt skal finne og ta bedre vare på gjenstandene som er viktige i livet ditt og gir deg glede.

Etter klær fortsetter du med kategorier i følgende rekkefølge: Bøker, papir, diverse gjenstander, sentimentalt (brev og bilder). Dette er altså ikke noe man gjør på en helg. Marie Kondo anbefaler at man prøver å fullføre hele prosessen i løpet av seks måneder.

3. Vent med oppbevaringen.

 Det kan føles fristende å starte med å skaffe flere oppbevaringsløsninger, men det advarer ryddekonsulent Caroline Eriksson virkelig mot.

– Det kan føles bra i øyeblikket, men løser ikke problemet på sikt. Vent derfor med det til du er ferdig med ryddingen. I mange tilfeller får du så mye frigjort plass at du ikke trenger mer oppbevaring.

4. Når du har ryddet, bestem hvor tingene du har igjen skal være.

En vanlig årsak til rot er at tingene dine ikke har et sted å være. Da er det heller ikke like lett å rydde dem bort. For å motvirke rot i fremtiden er det derfor en stor hjelp å bestemme – hvor bor denne tingen?

5. Ha et målbilde.

Det kan være en tidkrevende og følelsesmessig krevende prosess å rydde vekk overskuddet av ting. Et målbilde kan være til stor hjelp. Lag deg et tydelig bilde av det livet du ser for deg når du er ferdig med ryddingen.