Ribbet leiligheten

Bentes bolig før og etter

Tror det eller ei, men dette er gjort på lavbudsjett.

Storblomstret, sliten 70-tallstapet i brunt og sennepsgult. Slitne, velbrukte vinylgulv. Furubrystning, burgunderrøde vegger, og kjøkkeninnredning i furu med profilerte dører. Arkitekt Bente Voldbakken fikk ikke mye gratis da hun kjøpte den 70 kvadratmeter store leiligheten på Nybu på Lillehammer. Leiligheten ble bygd på slutten av 60-tallet, men bar mest preg av å ha hatt sin storhetstid på 80- og 90- tallet. Men akkurat det hindret ikke Fåbergjenta i å falle pladask.

- Jeg falt for planløsningen. På 60- og 70-tallet var man mer opptatt av å få inn lys i boligene, og derfor er det mange vinduer i leiligheten. På soverommet er det faktisk to stykker. Det skjer jo knapt i dag. Jeg liker dessuten den åpne kjøkkenløsningen, samtidig som jeg har en adskilt, liten, lun stue.

Akutt oppgraderingsbehov

Bente hadde bodd åtte år i Oslo da hun valgte å bytte ut en ettromsleilighet på Fagerborg med treromsleiligheten på Lillehammer.

Det var akutt behov for oppgradering i den nye leiligheten, noe som ga Bente muligheten til å skape sitt helt personlige, skreddersydde hjem. Hun rensket den for det meste. Vinylbelegg. Tapeter. Baderomsinventar.

Enkle, billige grep

Opprinnelig hadde boligen furukjøkken med profilerte fronter. Bentes plan var å sparkle frontene, og deretter male dem.

- Men så fant jeg ut at det ble litt mye styr. Samtidig hadde jeg ikke råd til å kjøpe helt nytt kjøkken.

Løsningen ble å skru opp den gamle skapstammen igjen, men overskapene droppet hun for å sikre luft og lave linjer i rommet. Deretter kjøpte hun nye fronter på Ikea.

- Jeg kjøpte de billigste de hadde, og malte dem med blank, svart maling. Benkeplaten har jeg lagd av en mdf-plate. Den er pusset og malt, sier hun.

Resultatet er blitt et moderne kjøkken som ikke gir assosiasjoner til lavbudsjett.

Altetende

Når Bente innreder bryr hun seg lite om hvor tingene kommer fra, så lenge de er fine.

- Jeg unngår ting det ikke er noe spesielt ved. Jeg liker ikke ordet hjemmekoselig. Det er så ladet. Jeg er heller opptatt av å ha det komfortabelt og lunt.

Pledd og masse puter bidrar til det.

Finner ikke Bente det hun leter etter i butikkene kaster hun ikke inn håndkleet av den grunn. Da tar hun saken i egne hender.

- Jeg synes det er gøy å lage ting. Nå har jeg veldig mange bøker, så planlegger å snekre nye hyller. Finner jeg ikke det jeg ønsker, er det uaktuelt å kjøpe noe. Jeg skal også lage en ny vedkurv, en slags enkel, rektangulær sak.

Nattbordene i betong har hun lagd selv. Under studiene snekret hun en form, og fylte den med betong.

- Jeg vil at det skal synes at hjemmet mitt er et resultat av at tingene er kjøpt over tid. Det er så lett å se når det er brukt interiørarkitekt. Som arkitekt er jeg nok ekstra opptatt av at ting skal være originale. Faller kvaliteten gjennom er det uinteressant.

Fritt for nips

Bortsett fra lysestaker og noen få blomsterpotter er det lite pynt og nips i boligen. Stolene rundt spisestuebordet er den største designinvesteringen så langt. Bente ønsket seg stolene i årevis før hun slo til. For at Bente skal føle seg hjemme bør det være en enkelt.

- Jeg skulle gjerne gjort det enda mer minimalistisk, men jeg har så mange bøker. Jeg vil nok ikke kalle meg en typisk minimalist, selv om mange nok vil si at jeg er det.

Rett stemning er også viktig.

- Det å bare ha fine ting betyr nødvendigvis ikke at det er hyggelig. Lys har for eksempel mye å si.

Selv fyrer hun i peisen for å skape stemning.

- Jeg bruker ganske mange sekker med ved i løpet av året. I tillegg går det mange stearinlys.

Inspirasjonen henter hun flere steder.

- Av og til kjøper jeg interiørblader, men jeg er opptatt av å ikke friste meg selv for mye. Jeg synes det er morsomst med tingene jeg har lagd selv. Det er jo gøy å være litt spesiell, smiler hun.

Denne saken ble første gang publisert 12/01 2008, og sist oppdatert 29/04 2017.