Håndverk med tradisjoner

Rekonstruksjon på tapetet

Tapetmakeren får ofte kun små flak av originaltapetet, og må gjenskape hele mønsteret.

Foto: Helge Eek
Sist oppdatert
Tapetmaker Victoria Brand Grønbeck viser fram rester av et tapet fra 1860-årene, og det nye, originale tapetet som skal tilbake til storgården. Å gi nytt liv til gamle tapeter krever tålmodighet, formsans og stødig håndlag. det beste utgangspunktet er når originalmønsteret er komplett.
Tapetmaker Victoria Brand Grønbeck viser fram rester av et tapet fra 1860-årene, og det nye, originale tapetet som skal tilbake til storgården. Å gi nytt liv til gamle tapeter krever tålmodighet, formsans og stødig håndlag. det beste utgangspunktet er når originalmønsteret er komplett. Foto: Helge Eek

Victoria Brand Grønbeck skaper nye tapeter etter gamle, originale mønstre. Hun er en de få på sitt felt, og har overtatt farens tapetverksted, Christiania Tapetverksted.

- Far var arkitekt og bygningsantikvar, men etter å ha rekonstruert et gammelt tapet, ble rekonstruksjon av tapeter en bigeskjeft. Jeg er vokst opp med dette spesielle yrket og tok over driften i 1997, sier tapetmakeren. Det finnes ingen lærlingordning eller utdannelse innen faget. Foruten å ha gått i lære hos faren, er Victoria Brand Grønbeck interiørkonsulent på historiske interiører, og hun arbeider blant annet for Fortidsminneforeningen.

- Hva kreves for å utøve faget?

- Å lage nye, håndtrykkte tapeter er en omstendelig prosess. Det krever tålmodighet, formsans, en stø hånd og evnen til å se helheten. Akkurat nå holder jeg på å avslutte en av de vanskeligste jobbene jeg har hatt. Jeg skulle rekonstruere et tapet fra 1840-årene fra en gård på Hedmarken. Problemet var at det var svært lite igjen av mønsteret. Vi fant mesteparten av restene fastklistret på baksiden av et annet tapet, og jeg måtte tegne mønsteret speilvendt.

Nå står imidlertid rull på rull av tapetet i duse farger med blomstermønster i verkstedet. Totalt skal 100 kvm ny, original tapet tilbake på gårdens vegger.

- Jeg utfører alle prosessene, unntatt å henge opp tapetet. Kunden kommer gjerne til meg med biter av det originale tapetet. Mange ganger er utgangspunktet bra, andre ganger må jeg drive detektivarbeid for å kunne rekonstruere farger og mønstre. En gang manglet jeg den midterste delen av mønsteret og måtte gjette meg fram til hvordan det sannsynligvis var på den tiden. Jeg måtte støtte meg til tidligere erfaring og kikke i tapetbiblioteket mitt, som inneholder over 1000 mønstre. Victoria Brand Grønbeck tegner mønsteret med lystett tusj og overfører dette til silketrykkramme. Rammen spennes på trykkebordet hvor fargen presses gjennom en finmasket duk og mønsteret overføres til tapetpapiret.

Foto: Helge Eek

Andre tapeter

Else Rønnevigs firma Sprossa har en maskinlagd tapetkolleksjon som strekker seg fra Empiren og til og med Funkis. www.sprossa.no . Det svenske firmaet Lim&Handtryck rekonstruerte de fleste tapetene til Bygdø Kongsgård. www.lim&handtryck.se . Victoria Brand Grønbeck lagde løvetapetet til kongsgården, www.walls.no .

- Hva er den største utfordringen?

- Det å blande malingen kan ta fra en time til en dag for å få riktig resultat. Jeg synes det kan ta lang tid før rødfargene bikker i riktig retning, blåfargene kommer lettere.

En tapetrull på ti meter koster fra 2000 kroner. De fleste oppdragene går ut på å gjenskape tapeter fra slutten av forrige århundre. På 1840-tallet ble de første norske tapetfabrikkene etablert, og på slutten av 1800-tallet ble kraftige mønstre og farger populære både i byen og på de store gårdene. Tapetene var mer tilgjengelige, og mange mønstre var produsert både for hånd og maskinelt.

- Hvilken periode liker du best?

- Jugend, uten tvil. Jeg har hatt et par oppdrag, blant annet med tapeter fra Jugendstilsenteret i Ålesund og fra Nobel-instituttet. Tapetene som ble benyttet er praktfulle, men jeg kan dessverre ikke bruke stilen hjemme. Tapetene må kle huset.

Denne saken ble første gang publisert 04/04 2008, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også