Prisbelønnet hage: Da Nils og Kjell skulle fjerne den digre tujabusken, skjedde det noe overraskende

Nederst i hjørnet av Solvang kolonihager ligger nå Oslos flotteste hage med biologisk mangfold. Det første man møter i denne hagen er en installasjon med formklipt tuja som vitner om hageeiere med mye humor.

Ellers har parsellen bærbusker, flere sorter plomme- og epletrær, bugnende grønnsakbed, men først og fremst masse nydelige blomster. Hovedinteressen til Nils Rydland og Kjell Benjaminsen er blomster. De sår 80–90 ulike frøslag hvert år, blant annet sommerblomster, nye stauder, krydderurter, prydgress og grønnsaker.

– Er det noen blomster dere må ha?

– Mange! Er glade i høst­anemone, solbrud og katte­hale. Georginer er viktig, vi har mellom 25 og 30 ulike sorter. Vi prøver å tenke på fargesammensetning, men som oftest tenker vi at i en hage passer alle farger sammen. Det er stadig små og store endringer og det er ingenting igjen av den hagen vi overtok for over 20 år siden. Vi bruker selvsagt ingen kjemiske plantevernmidler. Vi sprøyter med grønnsåpevann med litt salmiakk direkte på bladlus, og vi plukker brunsnegler. Vi gjødsler med kompost så langt vi har, men vi bruker litt plengjødsel, så helt økologiske, det er vi ikke, sier Nils.

Det er også et rikt insekts- og fugleliv i kolonihagen, og de har besøk av rådyr nesten hver dag, gjerne 3–4 stykker.

– Vi hadde rødbeter i flere år, men rådyrene spiser alt som kommer opp. Vi sier at å dyrke rødbeter blir fort rådyrt! Vi kunne selvsagt brukt nett, men det har vi ikke gjort. Ellers er purre den mest takknemlige grønnsaktypen. Rådyrene skyr alle planter som lukter løk og det er lite og ingen andre typer skade. Vi har også en del gulrot. Plommer er favoritten blant frukt, bringebær blant bær, sier han.

Les også: Tujatabber: Slik skal du klippe tujahekk

Utilsiktet grep gjorde giganttuja til hagens «hjerte»

Da paret overtok eiendommen sto det en seks meter høy tuja sentralt i hagen med greiner helt ned til bakken.

De bestemte seg først for å fjerne den gedigne busken, men underveis i prosessen, endret planene seg. 

– Etter et par år hadde vi tenkt å fjerne den og startet med å fjerne de nederste greinene for å komme inn til stammen. Dette er så langt vi kom første dag og vi oppdaget at den hadde mange stammer. Siden har den stått slik, men nå friseres den hver vår og holdes på 4 meter, forteller Nils.

Ekspert på kompost

Her komposteres alt hage­avfall med unntak av tykke greiner. De store greinene henter Oslo kommunes kvistbil i kolonihagen. I hagen har de både varmkompost og kaldkompost.

– De første årene hadde vi en liten kompostbinge og spadde den om flere ganger i løpet av sommeren. Nå har vi varmkompost i tillegg til fire kaldkompostbinger, to til årets kompost, en til fjorårets kompost og en til to år gammel kompost. Så å si alt hageavfall klippes opp før det havner i bingen, og vi vanner komposten i tørre perioder. 

– Om vinteren dekker vi den med presenning for å redusere avrenning. Vi spar den ikke om lenger, kun når vi flytter årets kompost til fjorårsbingen og fjorårets kompost til bingen for to år gammel kompost. Alt plengress samles opp og brukes i komposten. Det kunne selvsagt ligget og gitt næring tilbake til plenen, men nå bidrar det i stedet til å få fart på komposten, sier Nils.

– Til slutt hvor gjevt var det å vinne Årets hage-pris med søkelys på biologisk mangfold?

– Alltid kjekt med en påskjønnelse og at det vi gjør blir lagt merke til. Vi får jo også stadige hyggelige kommentarer fra forbipasserende. Etter vår mening er det veldig viktig at Oslo kommune stiller areal til rådighet for koloni­hager i Oslo.

Parets tips for lang blomstring:

Tre ting er viktig: Knipe visne blomster, knipe visne blomster og knipe visne blomster! Og så kan du selvsagt skjære en del før de visner til buketter eller dekorasjoner.

Se flere bilder av hagen under: