Vil du ha et perfekt epletre? Her er oppskriften

Poding er en flere tusen år gammel kunst som fortsatt er populær fordi den gjør det mulig å formere trær på en kontrollert måte.

Spesielt trær med kjernefrukt er enkle å pode, og epletreet er det aller letteste, så det er absolutt verdt å prøve seg – selv om du er en helt vanlig hageeier.

Sår du et frø fra et eple, ligger det både gener fra mortreet og fra et ukjent bestøvertre gjemt i det. Derfor er det umulig å vite hvordan det nye treet blir, bortsett fra at det garantert blir en ny sort.

Ved poding, derimot, podes en grunnstamme og en kvist fra en bestemt eplesort sammen. Da er det kvisten som bestemmer sorten, mens treets størrelse og form avgjøres av grunnstammen.

Ha redskapene klare

Det finnes tre måter å pode frukttrær på:

Barkpoding, der en kvist podes direkte inn under barkn på treet når sevja stiger om våren. Det brukes for eksempel hvis et gammelt tre skal podes om til en annen sort, eller hvis man ønsker flere sorter på samme tre.

Poding av knopp (okulasjon) innebærer at en enkelt knopp med litt bark rundt podes direkte inn under barken på treets stamme et sted du ønsker en ny gren.

Kvistpoding (kopulasjon), der en grunnstamme og en podekvist settes sammen til et nytt tre som plantes ut om våren. Det er denne siste metoden det handler om her.

Øv deg på pil

Kopulasjon krever få redskaper: en podekniv, en brynestein til kniven, elastisk bånd eller naturbast og podevoks (fast eller flytende). I tillegg trenger du en grunnstamme og en podekvist. Resten handler om teknikk, og det er den du må lære å mestre.

Du må legge et helt rent snitt i både grunnstammen og podekvisten, så like som mulig, slik at flatene passer perfekt sammen og får god kontakt når de legges mot hverandre. Gjør de ikke det, risikerer du at det slipper luft inn mellom snittflatene. Dette vil redusere graden av suksess og kan skape et svakt punkt i stammen, slik at treet senere kan knekke.

Det er en god idé å øve seg på pilegrener før du går i gang med poding av eple. Øv på å holde kniven riktig, slik at snittene blir helt rette, og regn med at det må mange forsøk til før håndlaget sitter.

Som pomolog, eller frukttreekspert om du vil, Lasse Lose fra Pometet i Taastrup sier:

– Etter 25–30 snitt begynner man å få dreisen på det, og da kan man begynne å øve seg for alvor.

Les også: Hva betyr egentlig rosebuketten? Dette er blomstenes mystiske språk

Velg grunnstamme

Det er grunnstammen som bestemmer treets vekst, størrelse og form, mens eplesorten bestemmes av podekvisten. Sortens egen vekstkraft spiller naturligvis også inn, og samspillet mellom de to gir det ferdige treet.

Grunnstammer kan bestilles om høsten sammen med podekvister, dersom du ikke klipper dem selv. De leveres typisk i februar–mars, når det er tid for poding.

Først og fremst må du ta stilling til hvor i hagen treet skal stå, og hvor stort det derfor kan bli. Har du plass til et fullkronet epletre, bør du velge en grunnstamme som gir treet naturlig størrelse.

– Grunnstammene A2 og M111 har et kraftig rotsystem som gir robuste trær, og kan være gode valg for hyttetomter ved havet, der jorden ofte er sandholdig, forklarer Lasse Lose.

Til en vanlig hage er grunnstamme M9 et godt alternativ med god fruktsetting, og er saktevoksende, som gjerne kan settes på espalier siden den trenger støtte permanent.

B9 har derimot en middels kraftig vekst og har behov for støtte i 2 år. I tillegg er den sistnevnte sterk mot tørke og sykdom på røttene. 

Podekvister kan du klippe selv fra et epletre om vinteren, mens treet er i dvale. Oppbevar dem fuktig og kjølig til de skal brukes. Klipp fra årsskudd, altså skudd som har vokst frem det siste året. Velg lange, rette skudd i blyanttykkelse. Klipp dem så lange at det er rom for flere snitt, i tilfelle det første ikke blir vellykket.

Den ferdige podekvisten bør være 10–15 centimeter lang og ha to-tre knopper over podestedet.

Lag ditt eget epletre – trinn for trinn

1. Rengjør grunnstammen, også røttene. De blottlagte røttene må holdes fuktige hele tiden. Bruk gjerne en vannforstøver. Rotspisser og rothår tørker raskt ut, noe som kan forsinke etableringen.

2. Lag to helt like snitt i grunnstammen og podekvisten. Legg deretter snittflatene mot hverandre og bind dem godt sammen med podestrikk. Det krever litt øvelse å hindre at de løsner underveis. Podehøyden på grunnstammen bør være 10–15 centimeter. Da unngår du at jord og fukt kommer i kontakt med podestedet, eller at sorten danner egne røtter og frastøter grunnstammen.

3. Varm podevoksen i en kjele og pensle podestedet helt lufttett.Når voksen har stivnet etter noen minutter, legger du på et nytt lag for å tette eventuelle luftlommer. Husk også voks på toppen av podekvisten. Bruker du fast voks, presses den godt rundt podestedet med fingrene.

4. Plant det nye, lille treet i en potte på 5–15 liter. Bruk vanlig god plantejord.

5. Plasser epletreet litt skyggefullt de første ukene, før det gradvis settes i sol. Husk jevn vanning. Du kan også plante direkte på voksestedet dersom det ikke er fare for hard frost. Stell treet godt med vann og beskyttelse. Avhengig av hvor nøye du er, kan det ta fem–seks år før treet begynner å bære frukt.

En smart snarvei mange frukdyrkere benytter seg av, er å pode på en svaktvoksende grunnstamme. Da kan treet bære frukt allerede etter tre år. Ulempen er at rotsystemet blir svakere, og treet må derfor bindes opp gjennom hele levetiden.

Grav kvistene ned

Kvistene kan pakkes inn i fuktige aviser og legges i en plastpose før de graves ned i hagen. Under en stor haug med snø, der det smelter sist på våren, kan være et godt alternativ. Vær klar over at mus kan finne dem. Et annet alternativ er å oppbevare kvistene frostfritt ved rundt to grader. Legger du dem i kjøleskapet, bør du følge med så det ikke dannes mugg.

Så er det endelig tid for den store operasjonen, der grunnstamme og podekvist forenes. Se faktaboksen til venstre hvordan du gjør det. Lykke til!

Innkjøp

Du kan kjøpe podekvister av frukttrær som eple, pære og plomme fra spesialiserte nettbutikker, som for eksempel Njøs frukt- og bærsenter og Sagaplant AS.

Disse selger ofte i bunter for levering om vinteren/våren, og noen ganger organiseres samlekjøp via foreninger for å senke prisen for privatpersoner. Du kan også finne podevoks, saks og andre hjelpemidler hos hagesentre og nettbutikker som Felleskjøpet.

Hvor får du hjelp til poding i Norge?

Har du et gammelt frukttre du ønsker å få podet, kan du klippe et ettårsskudd fra treet i januar. Pakk kvisten inn i fuktige aviser og en plastpose, og send eller lever den til noen som tilbyr poding. Der podes kvisten for deg, og du kan få et ferdig tre klart til planting mot slutten av sommeren.

Det er mulig å få utført poding i Norge, men tilbudet finnes som regel gjennom hagetjenester, kurs eller private gartnere, ikke som en standardtjeneste hos hagesentre. Eksempler er Fagerlien (norskegarder.no/fagerlien), som tilbyr beskjæring og poding, samt podekurs arrangert av KVANN og Universitetshagene. Norske planteskoler selger vanligvis ikke ferdig podede trær på bestilling, men kan ofte skaffe podekvister og trær som du selv kan pode.

Dersom du ikke klipper podekvister selv, kan de bestilles hos velassorterte planteskoler og fruktfaglige miljøer som tilbyr podekvister av ulike sorter. Pomolog Lasse Lose anbefaler blant annet sortene Ribston, Åkerø, Princesse de Noble, Ingrid Marie og Gravensten.