Pernille falt for gatas «spøkelseshus». Så sporet hun opp eieren
Da Pernille fikk se den over 100 år gamle villaen for første gang, visste hun hva hun ville gjøre.
På det gamle blå kjøkkenbordet, som sto her i huset da Pernille Næsheim tok over, har hun dekt på med nystekte vafler og kirsebærsyltetøy fra hagen. Det er ikke et så stort bord, men hun syns det er så koselig.
– Vi har presset oss seks stykker rundt det! sier Pernille med et stort smil om munnen.
– Moren min lurte på hvorfor jeg ikke kjøper meg et større bord, men det er jo dette jeg elsker!
I hele huset har hun innredet med denne tankegangen. Hun liker humor i interiøret og ting man legger merke til.
Hun er glad i gamle ting, men ikke bare det. Hun vil ha både gjenbruk og ny design, fargerike ting og glatte gipsvegger. Rå teglsteinsvegger og fløyelsmyke puter.
Den siste som bodde her var en gammel søt dame ved navn Lulle. Hele gatas Lulle.
– Alle her vet hvem hun var, og alle spør om det er jeg som bor i huset til Lulle, sier hun.
Gjengrodd perle
Pernille hadde vært gjennom både en skilsmisse og en tøff sykdomsperiode, da hun flyttet fra funkishus i Fredrikstad til en leilighet i Oslo.
Hun brukte tiden til å bygge opp helsa igjen, og tenke ut veien videre.
Hun er vokst opp i en kreativ og skapende familie og har alltid hatt i bakhodet at hun selv skulle få seg et kreativt yrke. Etter flere år som sykepleier var hun sliten og tenkte i nye baner. Tidligere hadde hun drevet en butikk med barneklær, og hun vurderte å starte opp i klesbransjen igjen.
Men da hun dukket ned i bunken med interiørmagasiner, så falt mynten ned, som hun selv sier.
– Det var da det gikk opp for meg!
– Det er jo interiørmagasiner jeg koser meg med!
Hun bestemte seg for å studere på Norsk interiørskole for å bli interiørdesigner.
Som ferdig utdannet startet hun med å kalle seg for Søstrene Løvehjerte, som var en videreføring av klesmerket hun en gang drev. Men nå har hun fersk ny logo, og hennes nye firmanavn er Malm Design.
– Jeg elsker treverk, og naturen. Så jeg gikk noen runder med alle tresortene for å komme frem til hva som klinger best!
Foreldrene til Pernille bor i Fredrikstad, og en dag de var ute og gikk tur, så skimtet de et gammelt hus bak en høy hekk. Hagen var så gjengrodd at man bare så toppen av taket.
– Mamma ringte meg og var ivrig!
– Vi har funnet huset ditt Pernille, det står navnet ditt på det, sa hun.
Pernille visste at hun ikke skulle bli boende i leiligheten i Oslo, og var på jakt etter det perfekte huset. Hun falt for stedet med en gang, og klarte å spore opp eieren via noen naboer.
Les også: Den gamle setra på bildet ble familiehytte – slik ser den ut i dag
Ville ikke selge
Huset, som ligger nært marka og badevann, hadde blitt forsøkt kjøpt av flere før henne. Men den eldre mannen som hadde arvet det etter moren sin, ville ikke selge.
Huset hadde stått tomt i 15 år og forfalt stadig mer. Men Pernille ringte mannen opp igjen med jevne mellomrom for å slå av en prat, og etter hvert ble de gode venner. Men han understreket hele veien at hun ikke fikk kjøpe huset.
Pernille syns han og kona var hyggelig selskap og hjalp dem med flere ting, da de selv ikke har barn.
Nå har de fått et så godt vennskap av de prates på telefon hver eneste dag, og hun hadde han nylig med på hytta for å feire åttiårsdagen hans.
– Jeg setter sånn pris på vennskapet vårt, sier Pernille.
Når det hadde gått nesten to år fra hun ringte han første gang, sa hun at nå måtte hun nesten få et svar. Ville huset bli hennes noen gang, ellers måtte hun se seg om etter noe annet.
– 15. mai 2020, på bursdagen min, fikk jeg et ja, sier hun med et smil.
Hun måtte klippe seg vei frem til huset for å finne døra, men hun flyttet inn på dag én. Naboene forsto ikke at det gikk an. Flytte inn i det som gikk for å være gatas spøkelseshus!
– Det så faktisk mye verre ut utvendig enn inne.
Les også (+): – Jeg var aldri bra nok for mamma
Bratt læringskurve
Huset var brukt som lagringsplass av mannen, og det var fylt opp med gamle møbler han hadde arvet.
Pernille kjøpte det med alt inventar, og startet med å rydde. Mye kvittet hun seg med på Finn, og noe har hun beholdt. Så dro hun på malebutikken og kjøpte store spann med lys maling.
– Det var bare å få malt over det knallrøde kjøkkenet og alle de andre sterke fargene i huset.
– Vaske, rydde og gjøre det beboelig.
Oppussingen innvendig måtte hun ta senere. Etter at håndverkerne var ferdig utvendig. Hun tettet to hull i taket, som det regnet inn av, ellers bodde hun i prosjektet og hjertebarnet sitt.
– Jeg har vokst opp på et gammelt tun og er vant til å sjaue! Jeg liker det bedre enn pirk. Det er så real jobb, sier hun.
Sjaue, rive og bære har hun gjort nok av gjennom disse årene. Hun fikk håndverkere til å skifte kledning utvendig, bytte tak og vinduer og hjelpe henne med en bærevegg. I tillegg til å starte eget firma, manøvrere oppdrag og oppussing, har hun lært mye underveis.
– Jeg har fått mange gode råd av håndverkerne mine. De har lært meg masse! Jeg kunne ingenting om lekting tidligere.
Kvinner må tørre mer
Hun sier at mange damer nok kan mye mer enn de tror, men vi overlater mye til mannfolka.
– Det er en enorm mestring i å klare slike oppgaver selv. Og så er det alltid gøy å lære seg noe nytt!
Heldigvis for Pernille var råteskadene bare i kledningen. Huset hadde en solid og god trekonstruksjon, og en stødig, høy grunnmur av granitt.
– Jeg har hatt kjempeflaks med dette huset, sier hun.
Elsker hage
Pernille elsker hage, men har tenkt at det bare får vente.
Hagen var steinhard av røtter og umulig å grave i. Den måtte graves opp på nytt med gravemaskin, planeres og så har hun sådd gressfrø.
I hagen har hun funnet masse granitt hun har brukt som kantstein, og større stener hun har brukt som sitteplasser rundt bålpanna.
Til og med en tilhenger sto nedgrodd på tomta.
– Jeg skulle vente med å anlegge bed og plante noe her, men da jeg fikk et ekstra lass jord, så hev jeg meg rundt!
Hun elsker å safte og sylte, og bærbusker og frukttrær har allerede kommet i jorda.
En dag hun arbeidet i hagen kom en liten sjarmør av en gutt forbi, og lurte på om det var hun som hadde flytta inn i spøkelseshuset. – Ja det har kanskje vært et spøkelseshus, svarte Pernille. Men nå skal det bli et eventyrslott!
Pernilles tips
Gå for noen wow-elementer i innredningen, som en stor lampe eller et teppe. Ikke tenk for mye på hvilken stil du har. Velg ting du elsker.
Skap harmoni og ro rundt deg og er det en tapet du faller for, ikke tenk så mye på om du blir lei av den. Gå for det vågale!
Bo litt i huset før du tar store avgjørelser. Da kjenner du huset og dine behov bedre.
Se bilder av huset under: