Bygget hagens blikkfang av brukte materialer

Søren og Susanne Wolff har bygget eget oransjeri av gjenbruksmaterialer i hagen sin. Få parets gode råd for å bygge ditt eget!

FERDIGBYGGET: Fra første spadetak til oransjeriet sto helt ferdig, gikk det to år. Den første store feiringen var da taket var reist, og Søren og Susanne inviterte venner og familie til kranselag. Som kronen på verket ble takets spir det siste som kom opp. Det var Susannes gave til Søren da han fylte 50.

Tia Borgsmidt

Mette Kirstine Brinch, Tia Borgsmidt Mette Kirstine Brinch, Tia Borgsmidt

Publisert 31.05.2026 - 13:30

Søren og Susanne Wolff fra Gentofte i Danmark har valgt å bygge sitt eget oransjeri – av gjenbruksmaterialer – for å skape en stemningsfull oase i hagen.

– Det innbyr til masse hygge og som forlenger utesesongen. Vi nyter å kunne spise ute allerede tidlig på våren, når oransjeriet har oppnådd en deilig temperatur på en solrik dag. Det har blitt et trekkplaster som gjør at vi bruker hagen mer. Både inne i selve oransjeriet, men også utenfor, hvor vi nyter å samles under det gamle epletreet.

Hagejournalist Kristin Tanderø Brekke gir sine beste tips til hvordan du kan få maks blomstring gjennom våren og sommeren i videoen under:

**KREATIVT:** Inne i oransjeriet er det innredet med et spisebord som Søren har laget av to store eikeplanker, samt to svartmalte trebukker fra Hay. De grønne hagestolene er fra Ilva, og keramikken er Susannes eget design, som hun selger via butikken sin @thelittlerobinpottery.

Hva bør man tenke på før man går i gang med å bygge?

– Man må først og fremst undersøke om det krever byggetillatelse å oppføre et oransjeri i hagen sin. Det avhenger blant annet av størrelsen på oransjeriet, og om man allerede har for eksempel en bod, carport eller drivhus på tomten.

**STEG FOR STEG:** Det er Susanne som har vært «sjefsdesigner» for prosjektet, mens Søren har bygget det.

– Deretter må man planlegge størrelsen på oransjeriet. Skal det kun brukes til avslapning, eller vil man gjerne ha plass til spisende gjester? Vårt oransjeri er cirka 18 kvm, og det er stort nok til at vi kan sitte 10–12 personer der inne, men fortsatt hyggelig for to eller fire personer, noe som gjør det veldig anvendelig.

BYGGMESTER: Søren har stått for selve byggingen av oransjeriet.

LITT ETTER LITT: Sørens tilnærming har vært å jobbe med prosjektet når han har hatt tid, og ikke latt seg stresse. Derfor tok det også to år før oransjeriet sto ferdig.

Hvordan finner man materialer?

Susanne råder til å se etter gjenbruksmaterialer hos nettbutikker som tilrettelegger for salg av brukte ting (Sirken.no eller Finn.no i Norge), rivningsfirmaer, eller kanskje er du heldig og får prutet til deg noen, hvis noen i nabolaget skifter vinduer.

STABILT: Under selve byggingen ble det brukt rikelig med vinkelbeslag, noe som gir stabilitet til konstruksjonen og sikrer at den ikke kollapser.

– Skriv en etterlysning på Facebook om at du leter etter byggematerialer eller gamle vinduer. Vi har primært brukt DBA (Danmarks svar på Finn.no) og hentet materialer forskjellige steder. Mursteinene er overskudd fra en villa, og vinduene er fra flere ulike steder. Noe av det har vi fått gratis, for eksempel er alle steinene til gulvet gamle steiner fra en innkjørsel, som var på vei til å havne på gjenvinningsstasjonen.

– Det tar selvfølgelig lengre tid å finne gjenbruksmaterialer, men vi synes det har vært verdt ventetiden, fordi oransjeriet har blitt mer personlig og har mer sjel enn om vi hadde valgt et ferdig byggesett. Gjenbruksmaterialene vi fikk tak i, har dermed også bestemt de konkrete dimensjonene på oransjeriet. Lengde og bredde ble bestemt av at det måtte passe med både et helt antall av de loddrette varevinduene og de vannrette sprossevinduene.

– Helningen på taket ble bestemt av dimensjonene på det ene gavlsvinduet, som vi hentet fra en nedlagt skole. Det var faktisk akkurat det vinduet som startet hele prosjektet, da Susanne fant det og syntes det var flott. Vi liker også tanken på at det er en bærekraftig løsning. De fleste materialene er gjenbruk, med unntak av fundamentet, takspiret og glasset i taket, siden vi ikke kunne finne tilstrekkelig mange like gjenbruksglass i en passende dimensjon.

**KOSELIG HJØRNE:** Selvfølgelig måtte det være plass til en deilig daybed, slik at man kan ta en lur i oransjeriet. I hjørnet er det et hull rett ned i jorden, der en vinplante er i ferd med å vokse seg stor og flott.

Hvor bør man plassere oransjeriet?

– Velg en plassering som har både sol og litt skygge. Et oransjeri som står i full sol hele dagen, kan fort bli for varmt å oppholde seg i på høysommeren. Har man bare en stor, tom gressplen, er det en god idé å plante ett eller flere trær ved siden av. Det får oransjeriet til å gli fint inn i omgivelsene, og trærne skaper litt skygge, slik at plantene inne ikke blir svidd av. Det kan også anbefales å plassere oransjeriet nær utgangen til hagen. For hvis oransjeriet ligger i det fjerneste hjørnet fra huset, får man kanskje ikke brukt det nok.

**SOLSKJERMING:** Oransjeriet ligger i le av et gammelt Ingrid Marie-epletre, som gir litt skygge til glasshuset.

Hva koster det og hvor mye tid krever det?

Vi har hatt den luksusen at vi ikke har hatt det travelt og har kunnet gå til og fra prosjektet når vi hadde tid. Hele prosessen fra første spadetak til ferdig oransjeri har strukket seg over 2 år. Men har man først materialene, kan selve byggeprosessen sikkert gjøres unna på et par måneder, hvis man jobber intensivt med det.

**DEILIG HØNELIV:** Paret har høner, og er de hjemme, får de lov til å tusle rundt i hagen og kose seg.

Har dere møtt overraskelser underveis?

Når man begynner å grave, bør man undersøke om det ligger noe nedgravd, f.eks. kabler eller gass- og vannledninger. Vi startet med å kutte TV-kabelen på femte spadetak, så det gikk noen uker før vi kunne se på TV igjen. Man kan finne en oversikt over nedgravde ting på tomten ved å henvende seg til kommunen.

Susanne og Sørens byggeguide

1. Før du setter i gang med å bygge, må du grave ut til fundamentet. Mål opp og trekk snorer der fundamentet skal graves ut. Det optimale er å grave ca. 100 cm ned, slik at du kommer ned til frostfri dybde.

2. Vi valgte å lage en ringmur ved å grave en grøft rundt der oransjeriets sider skulle stå, plassere murblokker av betong nedi grøften i vater, legge armeringsjern på langs for ekstra styrke og så fylle opp med betong.

3. Ovenpå dette ble det murt seks rader med murstein, noe som passet med mengden murstein vi hentet fra et overskuddslager fra et byggeprosjekt. Husk å lage hull til inngangsdøren. Når det er murt opp i passende høyde, gjør du klart til treskjelettet ved å feste en bunnsvill hele veien rundt oppå et lag takpapp.

4. Da vi hadde fått orden på fundamentet og murt opp, fjernet vi det øverste jordlaget (30–40 cm) i den delen som var inne i huset, la et lag grus og deretter fliser. Vi valgte også å lage hull uten fliser i to av hjørnene i oransjeriet, der vi kunne plante vindruer og et ferskentre direkte i jorden. Det bidrar til å forsterke inne/ute-følelsen, og ferskentreet gir en vakker, rosa blomstring om våren, mens resten av hagen fremdeles ligger i vinterdvale.

5. Selve skjelettet til vinduene laget vi i tre, der det ble satt opp bjelke både horisontalt og vertikalt, slik at vinduene etterpå bare kunne skrus fast i rammene og fuges for tetthet. Under selve byggingen ble det brukt rikelig med vinkelbeslag, noe som gir stabilitet til konstruksjonen og sikrer at den ikke kollapser. Husk å ta stilling til når du bygger skjelettet og setter inn vinduer, hvilke av vinduene som skal kunne åpnes, og hvilke som skal være fastmonterte. Vi har valgt at alle de loddrette vinduene er fastmonterte, mens de vannrette vinduene på de to langsidene kan åpnes for ventilasjon. Det er også en god idé å male trekonstruksjonen før vinduer og glass monteres, siden det er vesentlig enklere å komme til.

Vi valgte å sette inn en dobbeldør som vi hentet fra et hus som skulle renoveres. Akkurat her gjorde vi en nybegynnerfeil, siden døren opprinnelig var laget for innendørs bruk, så den var ikke helt fornøyd med å bli brukt direkte mot det skiftende danske klimaet og begynte å sprekke. Vi har i ettertid sikret at den likevel kan brukes, men det hadde nok vært enklere med en dør laget for utendørs bruk.

6. Det vanskeligste (og morsomste) å bygge var den skrå takkonstruksjonen. Her satte vi opp en stor mønsås i hele lengderetningen og monterte deretter taksperrene, som går fra mønsåsen og monteres utenpå treskjelettet. Avstanden mellom taksperrene avgjøres av glasset man har til rådighet til taket. Vi kjøpte 3 mm herdet drivhusglass i dimensjonene 61 x 61 cm. Herdet glass er litt dyrere, men er ca. 10 ganger så sterkt mot slag på flaten som vanlig glass. Når herdet glass knuses, blir det til mange små glasskår, og det er derfor sikrere enn standardglass, som kan bli til skarpe stykker ved brudd.

Drivhusglasset ble montert oppå taksperrene, slik at man har et par cm på hver side der glasset kan monteres med silikonfuge. Husk å starte med å montere glass nedenfra, slik at man får riktig overlapp til neste lag, så vann kan renne uhindret av glasset.

7. Vi valgte deretter å montere en dekklist oppå taksperrene, som skjuler der glasset er fuget. Skal du montere takspir, så husk å gjøre det før glasset monteres i taket, da det ellers kan være vanskelig å komme til, med mindre du har tilgang til en lift. Det hele høres kanskje litt besværlig ut, men er du noenlunde nevenyttig, er det meste relativt håndterbart.

8. Er det noe du er i tvil om, så spør i omgangskretsen eller i byggevarehuset. Du kan også komme veldig langt med Youtube og for eksempel søke på «hvordan murer man en halvmur».