MED SLEKTENS HISTORIE I vEGGENE

Den eldgamle stølen er full av historie i veggene: – Her legger vi fra oss alt av mobiltelefoner og forstyrrelser

Hun er fjerde generasjons eier av den vesle stølen fra 1800-tallet. Her nyter Siri Elisabeth det enkle hyttelivet. 

STØLHUSET: Det gamle stølhuset har vært i familien til Siri Elisabeth i mange år. Tilbygget ble bygget i 1978 av faren, mens annekset ble byggdet på 2000-tallet. Nytt panel tilvirket fra egen skog ble lagt utenpå tømmerkassen på stølen i 1958.
STØLHUSET: Det gamle stølhuset har vært i familien til Siri Elisabeth i mange år. Tilbygget ble bygget i 1978 av faren, mens annekset ble byggdet på 2000-tallet. Nytt panel tilvirket fra egen skog ble lagt utenpå tømmerkassen på stølen i 1958. Foto: Kathrine Sørgård
Sist oppdatert

Skibelistølen ligger naturskjønt til ved Kleivevannet i fjellene overfor Sirdal.

Som odelsjente vokste Siri Elisabeth Skagestad opp med denne stølen, som hørte til familiegården. Den har vært en del av livet hennes fra hun ble født for 51 år siden.

Skrur vi tiden tilbake til 1916, befinner vi oss i det året da stølen kom inn i hennes slekt. Da fikk hennes oldefar Lars Skregelid den med på kjøpet av gården, og han tok med seg sine foreldre dit.

Frem til rundt 1950 dro slekten opp hit for å slå høy. Siden da er hest og slede byttet ut med bil og båt som fremkomstmiddel.

GENERASJONER: Siri Elisabeth har det aller best på hytta. Hennes døtre er sjette generasjon som har glede av Skibelistølen siden den kom i familiens eie gjennom hennes oldefar.
GENERASJONER: Siri Elisabeth har det aller best på hytta. Hennes døtre er sjette generasjon som har glede av Skibelistølen siden den kom i familiens eie gjennom hennes oldefar. Foto: Kathrine Sørgård

I 2006, 90 år etter at oldefaren kjøpte den, overtok Siri Elisabeth stølen som fjerde generasjons eier. Hennes tre døtre Juliane (25), Amalie (23) og Amanda (15) er sjette generasjon på Skibelistølen.

Skibelistølen

Kommune: Sirdal

Fylke: Agder

Høyde over havet: 450 m

Mobilfri sone

– Det å arve et slikt sted er vidunderlig og forpliktende på en gang. Familiens historie sitter i veggene her, og jeg føler et ansvar for å ta vare på det som har gått i generasjoner fra da stølen ble brukt som seter og de slo området rundt til å vinterfore dyrene på gården, sier Siri Elisabeth.

Hun og døtrene har knyttet sterke bånd til plassen.

– Her legger vi fra oss alt av mobiltelefoner og forstyrrelser, til fordel for fred og ro, forteller Siri Elisabeth.

– Opprinnelig var jeg her mye med familie, barn og besteforeldre. Etter hvert som barna har vokst til, er det også blitt populært for dem å invitere vennegjenger med, forteller Siri Elisabeth, og ser ut mot vannliljene hun er så glad i.

FØR: Skibelistølen fra en tid da man fortsatt tok med kyrne på sommerbeite.
FØR: Skibelistølen fra en tid da man fortsatt tok med kyrne på sommerbeite. Foto: Privat

Like ved vannkanten ligger det to små hus. Det eldste av stølshusene er fra midten av 1800-tallet. Kledningen både inne og ute kommer fra egen skog, skåret til med sag på gården.

Bak kledningen inne gjemmer det seg flotte utskjæringer og innrissede navn og årstall.

Hennes far og farens onkel, Kristian Skregelid, har gjort det aller mest selv på gården. Kjøkkeninnredningen er det Kristian som har snekret.

– Min far laftet til en ny del til den gamle sammen med sin onkel i 1978. Senere ble det snekret til et anneks med soverom. Ellers har vi forsøkt å bevare stølen slik den alltid har vært, forteller Siri Elisabeth.

FØR: Høvdingen selv, som Siri Elisabeth kaller sin far, er her i ferd med å legge torv på den nye delen han tømret i 1978.
FØR: Høvdingen selv, som Siri Elisabeth kaller sin far, er her i ferd med å legge torv på den nye delen han tømret i 1978. Foto: Privat

Les også: Gården har røtter fra 1100-tallet og har vært slekta i tolv generasjoner: – Hvis ikke vi hadde tatt over, hadde det ikke lenger vært drift her

FØR Det nye tilbygget blir til, nennsomt tilpasset en tid som var. Her er Siri Elisabeths far i 1978. Torven på den originale delen ble skiftet i 1948.
FØR Det nye tilbygget blir til, nennsomt tilpasset en tid som var. Her er Siri Elisabeths far i 1978. Torven på den originale delen ble skiftet i 1948. Foto: Privat

Et fristed

Opprinnelig besto stølsbygget av et åpent rom med jordgulv, en vedovn og senger av halm. Selv om det nå er langt mer komfortabelt, er standarden enkel, som på kjøkkenet.

Her er det korte benkeplater og en gasskomfyr. Vann fraktes med fra gården i kanner. Enkelheten er noe av det som gjør dette til den fineste plassen på jord for Siri Elisabeth og familien.

Her har de umiddelbart tilgjengelig en fin badeplass, med sandstrand og berg. Skibelistølen er virkelig stedet for lange sensommerdager som nesten umerkelig glir over i lyse netter.

FAR: Han far selv, Høvdingen, som datteren Siri Elisabeth kaller ham, i god driv over det svært grunne vannet. Han er på vei mot stølen som har vært i familiens eie siden midten av 1800-tallet.
FAR: Han far selv, Høvdingen, som datteren Siri Elisabeth kaller ham, i god driv over det svært grunne vannet. Han er på vei mot stølen som har vært i familiens eie siden midten av 1800-tallet. Foto: Privat

– Jeg har så gode minner fra alle årstider. Vinterstid gikk vi opp Kleivan med ski og tunge sekker med proviant. Og før det kom vei til vannet, tok vi bena fatt helt inn til hytta fra gården, forteller Siri Elisabeth.

Byggeår: Ca. 1850

Størrelse: Stølsbygg ca. 30 m², anneks ca. 20 m²

Utvendig kledning: Kledningsbord i furu fra egen gård. 

Tak: Torv

Rominndeling: Hovedhytte:
Stue/spisestue, soverom og kjøkken. Anneks: 2 soverom, hems, gang. Gammel høyløe/bod.

Fasiliteter: Ikke innlagt strøm, vann eller bad. Solcellepanel. Utedo.

Se mer

Bakenfor stølshusene ligger en gammel løe. Selv om det er over et halvt århundre siden det ble slått høy på Skibeli, brukes løa fortsatt, i dag til å
lagre ved i. Uten innlagt strøm er det en viktig funksjon.

– Atmosfæren som henger igjen fra svunnen tid er det som gjør rommene gode å være i. I fremtiden ønsker vi at hytta skal fortsette å være et fristed, og at den skal fortsette å være den kulturarven den er, som en hilsen fra generasjonene før oss.

Les også (+): Ørnulfs villa har en utrolig forhistorie

SNEKRET INNREDNING: Tenk om de hadde hatt en slik gasskomfyr på stølen da den ble bygget rundt midten av 1800-tallet! Innredningen er snekret av onkelen til Siri Elisabeths far.
SNEKRET INNREDNING: Tenk om de hadde hatt en slik gasskomfyr på stølen da den ble bygget rundt midten av 1800-tallet! Innredningen er snekret av onkelen til Siri Elisabeths far. Foto: Kathrine Sørgård
NY OG GAMMEL DEL: Fra den nye delen fra 1978 ser vi tvers gjennom den originale midt-delen av stølen. Tilbygget ble bygget av Siri Elisabeths far og hans onkel.
NY OG GAMMEL DEL: Fra den nye delen fra 1978 ser vi tvers gjennom den originale midt-delen av stølen. Tilbygget ble bygget av Siri Elisabeths far og hans onkel. Foto: Kathrine Sørgård
GAMMELT GJENBRUK: Sjarmen som er i det originale stølshuset er Siri Elisabeth så glad i. Her storkoser familien seg. De naturelle trefargene skal forbli umalte. Redskapene på veggen, som nå er til pynt, var før i bruk til matlaging, slåttonn og ørretfiske. Brødboksen er et 70-talls klenodium etter Siri Elisabeths mor Turid. De fine Jærstolene kom også til stølen med henne. Saueskinnene som døtrene lå på som små, er lokale.
GAMMELT GJENBRUK: Sjarmen som er i det originale stølshuset er Siri Elisabeth så glad i. Her storkoser familien seg. De naturelle trefargene skal forbli umalte. Redskapene på veggen, som nå er til pynt, var før i bruk til matlaging, slåttonn og ørretfiske. Brødboksen er et 70-talls klenodium etter Siri Elisabeths mor Turid. De fine Jærstolene kom også til stølen med henne. Saueskinnene som døtrene lå på som små, er lokale. Foto: Kathrine Sørgård
FØRSTE EIER: De røde møblene antas å være snekret av stølens første eier, Henrik Skibeli.
FØRSTE EIER: De røde møblene antas å være snekret av stølens første eier, Henrik Skibeli. Foto: Kathrine Sørgård
ORGINALE DELEN: Fra den nye delen fra 1978 ser vi tvers gjennom den originale delen av stølen som er fra midten 1800-tallet. Tilbygget ble bygget av Siri Elisabeths far og hans onkel i 1978. Koppene er etter oldemor Tobine. Åkleet kommer fra slekten til døtrenes far i Kvinesdal.
ORGINALE DELEN: Fra den nye delen fra 1978 ser vi tvers gjennom den originale delen av stølen som er fra midten 1800-tallet. Tilbygget ble bygget av Siri Elisabeths far og hans onkel i 1978. Koppene er etter oldemor Tobine. Åkleet kommer fra slekten til døtrenes far i Kvinesdal. Foto: Kathrine Sørgård
STØLEN: Fra den nye delen fra 1978 ser vi tvers gjennom den originale midtdelen av stølen som er fra midten 1800-tallet.
STØLEN: Fra den nye delen fra 1978 ser vi tvers gjennom den originale midtdelen av stølen som er fra midten 1800-tallet. Foto: Kathrine Sørgård
GAMMEL HISTORIE: Den gamle hyllen med sirlige utskjæringer synes Siri Elisabeth er som et smykke.
GAMMEL HISTORIE: Den gamle hyllen med sirlige utskjæringer synes Siri Elisabeth er som et smykke. Foto: Kathrine Sørgård
1850: Den originale delen av stølshuset er til venstre, mens tilbygget til høyre er fra 1978. Den eldste delen fra ca. 1850 fikk nytt torvtak i 1948.
1850: Den originale delen av stølshuset er til venstre, mens tilbygget til høyre er fra 1978. Den eldste delen fra ca. 1850 fikk nytt torvtak i 1948. Foto: Kathrine Sørgård
ELDSTE DEL: Hyttas eldste del til høyre fikk i 1978 selskap av den tømrede delen til venstre som Siris far og hans onkel bygget.
ELDSTE DEL: Hyttas eldste del til høyre fikk i 1978 selskap av den tømrede delen til venstre som Siris far og hans onkel bygget. Foto: Privat

Denne saken ble første gang publisert 21/11 2022, og sist oppdatert 21/11 2022.

Les også