Den eldgamle stølen er full av historie i veggene: – Her legger vi fra oss alt av mobiltelefoner og forstyrrelser

Skibelistølen ligger naturskjønt til ved Kleivevannet i fjellene overfor Sirdal.

Som odelsjente vokste Siri Elisabeth Skagestad opp med denne stølen, som hørte til familiegården. Den har vært en del av livet hennes fra hun ble født for 51 år siden.

Skrur vi tiden tilbake til 1916, befinner vi oss i det året da stølen kom inn i hennes slekt. Da fikk hennes oldefar Lars Skregelid den med på kjøpet av gården, og han tok med seg sine foreldre dit.

Frem til rundt 1950 dro slekten opp hit for å slå høy. Siden da er hest og slede byttet ut med bil og båt som fremkomstmiddel.

I 2006, 90 år etter at oldefaren kjøpte den, overtok Siri Elisabeth stølen som fjerde generasjons eier. Hennes tre døtre Juliane (25), Amalie (23) og Amanda (15) er sjette generasjon på Skibelistølen.

Mobilfri sone

– Det å arve et slikt sted er vidunderlig og forpliktende på en gang. Familiens historie sitter i veggene her, og jeg føler et ansvar for å ta vare på det som har gått i generasjoner fra da stølen ble brukt som seter og de slo området rundt til å vinterfore dyrene på gården, sier Siri Elisabeth.

Hun og døtrene har knyttet sterke bånd til plassen.

– Her legger vi fra oss alt av mobiltelefoner og forstyrrelser, til fordel for fred og ro, forteller Siri Elisabeth.

– Opprinnelig var jeg her mye med familie, barn og besteforeldre. Etter hvert som barna har vokst til, er det også blitt populært for dem å invitere vennegjenger med, forteller Siri Elisabeth, og ser ut mot vannliljene hun er så glad i.

Like ved vannkanten ligger det to små hus. Det eldste av stølshusene er fra midten av 1800-tallet. Kledningen både inne og ute kommer fra egen skog, skåret til med sag på gården.

Bak kledningen inne gjemmer det seg flotte utskjæringer og innrissede navn og årstall.

Hennes far og farens onkel, Kristian Skregelid, har gjort det aller mest selv på gården. Kjøkkeninnredningen er det Kristian som har snekret.

– Min far laftet til en ny del til den gamle sammen med sin onkel i 1978. Senere ble det snekret til et anneks med soverom. Ellers har vi forsøkt å bevare stølen slik den alltid har vært, forteller Siri Elisabeth.

Les også: Gården har røtter fra 1100-tallet og har vært slekta i tolv generasjoner: – Hvis ikke vi hadde tatt over, hadde det ikke lenger vært drift her

Et fristed

Opprinnelig besto stølsbygget av et åpent rom med jordgulv, en vedovn og senger av halm. Selv om det nå er langt mer komfortabelt, er standarden enkel, som på kjøkkenet.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Her er det korte benkeplater og en gasskomfyr. Vann fraktes med fra gården i kanner. Enkelheten er noe av det som gjør dette til den fineste plassen på jord for Siri Elisabeth og familien.

Her har de umiddelbart tilgjengelig en fin badeplass, med sandstrand og berg. Skibelistølen er virkelig stedet for lange sensommerdager som nesten umerkelig glir over i lyse netter.

– Jeg har så gode minner fra alle årstider. Vinterstid gikk vi opp Kleivan med ski og tunge sekker med proviant. Og før det kom vei til vannet, tok vi bena fatt helt inn til hytta fra gården, forteller Siri Elisabeth.

Bakenfor stølshusene ligger en gammel løe. Selv om det er over et halvt århundre siden det ble slått høy på Skibeli, brukes løa fortsatt, i dag til å
lagre ved i. Uten innlagt strøm er det en viktig funksjon.

– Atmosfæren som henger igjen fra svunnen tid er det som gjør rommene gode å være i. I fremtiden ønsker vi at hytta skal fortsette å være et fristed, og at den skal fortsette å være den kulturarven den er, som en hilsen fra generasjonene før oss.

Les også (+): Ørnulfs villa har en utrolig forhistorie

Slik så det over 200 år gamle huset ut før den utrolige forvandlingen

Etter at Sinnasnekker'n dro fra Svenne og Bruce, har det tatt helt av

Denne saken ble første gang publisert 21/11 2022, og sist oppdatert 21/11 2022.