Designidentitet

Nederlandsk design til norske hjem

I Nederland har de lært å stole på seg selv. Det har resultert i et eksperimentelt formspråk som skiller seg fra alt annet på designarenaen.

Publisert Oppdatert

Nederlandsk designidentitet slik vi kjenner den i dag stammer fra en designutdannelse som har fremelsket det eksperimentelle hos sine elever, og et avantgardistisk designfirma kalt Droog Design. Hella Jongerius, Marcel Wanders, Tord Boontje, Piet Hein Eek, Jan Konings og Jurgen Bey kommer alle fra denne tradisjonen.

Og bransjen elsker dem. Designbibelen Wallpaper kåret blant annet Hella Jongerius til årets designer for 2006.

Identitet

Nederlandsk design skiller seg ut fordi den er fristilt fra de tradisjonelle designkonvensjonene. Allerede på studentnivå får designelever prentet inn betydningen av å tenke selvstendig og ikke la seg hemme av frykten for å feile.

De lærer å eksperimentere med materialer, form og funksjon, og de er optimistiske i troen på at det lar seg gjøre å lage ting som ikke allerede eksisterer. Denne tankegangen har vist seg å fungere. I 2005 lagde arkitektur- og designmagasinet Icon en liste over de 21 mest innflytelsesrike institusjonene, personene og produktene i verden. Design Academy i Eindhoven havnet på femteplass.

Lederen på skolen er ingen ringere enn trendeksperten og formgiveren Li Edelkoort. Hun er selv blitt kåret til en av de tjuefem mest innflytelsesrike trendkjennerne i verden av Time Magazine. Mange av de nederlandske designerne som er internasjonalt kjent i dag har studert ved Eindhoven og underviser selv ved institusjonen.

Nederlandsk design har som en følge av dette fått et personlig formspråk som befinner seg i grenselandet mellom kunsthåndverk og design. Spørsmålet er om ikke mye av dette ville forblitt ukjent for de fleste av oss hadde det ikke vært for Droog Design.

Et nytt formspråk

Det hele begynte med en utstilling designhistorikeren og redaktøren Renny Ramakers arrangerte i Nederland og Belgia i 1992. Utstillingen viste produkter som alle var lagd av billige industrielle materialer og objekter designerne hadde funnet. Et av produktene var en kommode av gamle treskuffer bundet sammen av en rem, designet av Tejo Remy. Produktene solgte dårlig, men de vakte oppmerksomhet.

Ramakers syntes produktene representerte en ny måte å henvende seg til design på, og ville fortsette utstillingseksperimentet. Da hun hørte at produktdesigner og lærer ved Eindhoven, Gijs Bakker, skulle stille ut noen av produktene til elevene sine i Milano, ba hun om et samarbeid. Sammen plukket de ut 14 objekter til møbelmessen i Milano i 1993, blant annet Rody Graumans originale lysekrone.

Ramakers og Bakker inngikk en avtale om at de skulle slutte med prosjektet hvis responsen i Milano var dårlig. Utstillingen ble en suksess, og flere av objektene derfra regnes i dag for å være designikoner fra 1990-tallet.

Droog Design

Droog Design utgjorde en reaksjon mot 80-tallets kitschdesign, representert ved Memphis-skolen og Alessis ville formspråk.

Droog lette etter produkter som hadde eksperimentert med form, funksjon og materialer. De gikk tilbake til et minimalistisk nivå, men på en råere måte. Det var som om det øverste sobre laget var fjernet. Igjen sto funksjonalitet og materialer i en helt ny formdrakt.

Droog betyr «tørr» på nederlandsk og henviser til tørr humor. Et godt eksempel er Rody Graumans lysekrone, som ble en suksess i Milano i 1993. Lysekronen består av 85 enkle lyspærer som til sammen utgjør en spektakulær lysekrone. Snedig og humoristisk på en «droog» måte.

Som en følge av suksessen i Milano etablerte Ramakers og Bakker designfirmaet Droog Design. Firmaet har fortsatt med å plukke opp produkter de synes passer inn i sin portefølje og representerer disse på utstillinger verden rundt. Flere av produktene kommer aldri i masseproduksjon, men selges i små opplag til samlere og museer. Droog har beholdt sin posisjon i designbransjen. Det råder fortsatt spenning forut for hver store møbelmesse. Hva kommer Droog Design til å finne på denne gangen?

Droog Design presenterte nederlandsk design for verden. Siden er det blitt opp til de enkelte designerne å erobre salgsstatistikkene. Marcel Wanders er stolt over utviklingen innen nederlandsk design, men mener at det ikke er nok å bli lagt merke til. De må også kunne tjene penger. Hans eget firma, Moooi, representerer mange av de mest populære nederlandske designerne, Maartin Baas, Jorgen Bey, Joep van Lieshout og Bertrand Pot, og de tjener penger. Ifølge Wanders er hans firma et av de få nederlandske som gjør det.

Et alternativ er å gjøre som Tord Boontje og Hella Jongerius. Istedenfor å bli representert av et nederlandsk firma, når de ut til verden via et internasjonalt. Boontje designer for alt fra Swarovski, og Habitat til Kvadrat og Moroso. Hella Jongerius for Ikea, Vitra, Artecnica og Belux. Det har ført dem lang av sted. Hella Jongerius' Vitra-sofa dukker stadig oftere opp i norske designblader, det samme gjør Boontjes møbel-og gardinstoffer fra Kvadrat.

Nederlandsk design er i ferd med å erobre hjemmene våre.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning