Mats slo til og kjøpte en bunker: – Jeg ville ha fred og ro
Mats Andersson, 73, har en helt egen bunker. Han er nemlig stolt eier av det 800 kvadratmeter store forsvarsanlegget Hugo: – Jeg kan tilby et trygt bosted, sier single Mats med en latter.
Bare et steinkast fra Mats Anderssons gård i Össjö utenfor Ängelholm ligger en mektig betongkonstruksjon på en liten høyde i den frodige vegetasjonen.
Det er forsvarsanlegget Hugo, som fra midten av 1960-tallet og noen tiår fremover fungerte som kriseledelsessentral for sivilforsvaret i tilfelle krig.
Bunkeren ble bygget under den kalde krigen
– Den ble bygget midt under den kalde krigen, da forholdet mellom øst og vest var på sitt mest spente i forbindelse med Cubakrisen og Kennedy-mordet. Det er en tid jeg selv har sterke minner fra, sier Mats Andersson idet han går for å hente nøklene til bunkeren.
En liten sti leder opp bakken til selve inngangen, som ligger skjult mellom tykke, grønnmalte betongvegger som glir godt inn i omgivelsene.
– Den er bygget for å tåle direkte treff fra tunge bomber, og jeg har hørt at de som oppholdt seg her nede, skulle kunne klare seg på egen hånd i seks måneder, forteller Mats.
Se video: Sebastian Solberg: - Jeg føler jeg vant det lotteriet
Plass til over 100 personer
Gjennom en trykkbølgetunnel, dimensjonert for å motstå trykkbølger fra bomber eller kjernefysiske ladninger, kommer man inn i selve hjertet av det underjordiske anlegget. Her er det plass til 110 personer som kan bo og arbeide i flere måneder.
Over to etasjer leder lange korridorer til 40 ulike rom. Her finnes blant annet et fullt utstyrt kjøkken med gode oppbevaringsmuligheter for mat, et stort rom for dieselgeneratoren som gjør forsvarsanlegget selvforsynt med strøm, samt separate sovesaler for menn og kvinner med 60 sengeplasser i hver.
– Her er det også rikelig med toaletter. Jeg har faktisk aldri telt dem, men det er mange, sier Mats.
I den store spisesalen er det plass til 30 sittende gjester. Her feiret en av døtrene til Mats at hun fullførte videregående skole, og svigersønnen hans har hatt bursdagsfest her.
Men det hører til unntakene. Mesteparten av året står det gamle forsvarsanlegget tomt og stille. Mats går bare inn i Hugo et par ganger i året for å se til anlegget, eller når nysgjerrige besøkende – som ukebladet Icakuriren – ønsker en omvisning.
Ville ha fred og ro
– Jeg kjøpte faktisk bunkeren bare fordi jeg ville ha fred og ro. Jeg bruker den ikke til noe, og hvis Fortifikationsverket eller kommunen vil kjøpe den tilbake, er jeg åpen for det, sier han.
På sett og vis var det en tilfeldighet som gjorde at Mats Andersson ble eier av sin egen bunker.
Foreldrene hans kjøpte gården ved siden av forsvarsanlegget i begynnelsen av 1970-årene, etter at Mats allerede hadde flyttet hjemmefra for å bygge siloer i stedet for å bli bonde. I begynnelsen tenkte han ikke over at foreldrenes nærmeste nabo var et militæranlegg.
– Jeg dro ofte hjem for å hjelpe til på gården, og ved ett tilfelle ble jeg stoppet. Da måtte jeg vise førerkort for i det hele tatt å få komme inn til mor og far, minnes han med et smil.
Men for det meste var det ingen synlig aktivitet ved bunkeren, og verken han eller foreldrene ofret den mange tanker.
– Jeg avtjente selv førstegangstjenesten ved F10 i Ängelholm tidlig på 70-tallet og var plassert som radarobservatør i et tilfluktsanlegg i Hästveda. Derfor kjente jeg godt til formålet med slike anlegg og hadde stor respekt for virksomheten.
Eier nabogården
I 1988 overtok Mats gården etter foreldrene. På den tiden brukte Skånska flygflottiljen (F10) bunkeren som ekstra konferanselokale. Midt på 1990-tallet overtok Fortifikationsverket driften, og Heimevernet flyttet inn.
De øvde ofte på adgangskontroll på grusveien utenfor, og det hendte iblant at Mats ble stoppet på vei til eller fra sitt eget hjem.
I 2016 hadde Hugo utspilt sin rolle i Forsvaret, og Fortifikationsverket la anlegget ut for salg. Det var da Mats brått ble eier av sin egen bunker.
Betalte 3,5 millioner for å bevare bunkeren
– Jeg var mer eller mindre nødt til å kjøpe den. Det fantes mange ville planer blant de andre budgiverne, og jeg ville bare få drive de andre virksomhetene mine på gården i fred og ro – som bed and breakfast-stedet «Sjöborg Säng & Bassäng», som jeg driver sammen med døtrene mine, forteller han.
Blant de andre interessentene ble det luftet ideer om alt fra loppemarked og hotell til museum i det underjordiske anlegget. Til slutt var det likevel Mats som vant budrunden og sikret seg Hugo for 3,5 millioner kroner.
– Hvis noen andre hadde kjøpt Hugo, ville bunkeren blitt ødelagt. Jeg vil bevare den slik den er. Den skal kunne brukes til det den er bygget for dersom det skulle bli krig eller krise.
Derfor er han villig til å dekke driftskostnadene på 25 000 kroner i året.
– Jeg har ikke tenkt å kreve noen overpris dersom det blir aktuelt å kjøpe den tilbake. Jeg vil bare ha igjen det jeg selv har lagt ut.
Sporene etter den tidligere aktiviteten er fortsatt synlige. På et skilt i møterommet står det «Hemvärnets stabsplats», og på oppslagstavlen henger et skriv om hvordan man skal opptre ved en fiendtlig luftlandsetting. På et skap ligger gamle, støvete permer fra Televerket, Ängelholms sivilforsvarsforening og Räddningsverket.
Ti grader året rundt
Temperaturen inne i bunkeren ligger konstant på ti grader året rundt – en sterk kontrast til den behagelige forsommervarmen utenfor – og bak de 2,5 meter tykke betongveggene er det ingen mobildekning.
– Det var en fordel da vi hadde fester her. Alle var sosiale og pratet sammen, og ingen satt og så ned på mobilen. Da hadde vi også satt inn ekstra varmekilder. Utenom det er det ikke noe trivelig sted å oppholde seg – særlig ikke når man tenker på hva anlegget opprinnelig ble bygget for. Man vil helst ut herfra så fort som mulig, sier Mats.
Når vi går tilbake gjennom trykkbølgetunnelen, møtes vi igjen av fuglesang og sommervarme. Dersom hovedinngangen skulle bli blokkert under et angrep, finnes det også en nødutgang.
– Men da må man klatre fem–seks meter opp en jernstige, og det skal vi slippe i dag, avslutter Mats med et smil idet han slipper oss ut i friluft.
Artikkelen ble først publisert på hemtrevligt.se, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.