bolig

Hold blomstene oppe: Lag ditt eget plantestativ

Et alternativ til ferdige plantestativ er å bygge dem selv, og det har den fordelen at du kan forme dem som du vil, og gjøre dem til dekorative innslag i hagen.

NATURLIG HYSSING: Støtten er bygget av lange hasselgrener satt med 30–40 centimeters mellomrom og flettet sammen med pilegrener. Pilegrenene er snodd til to bunter med tre–fire grener i hver, som igjen er snodd rundt hverandre og rundt støttegrenene underveis oppover.
Hanne Gabel Christensen Hanne Gabel Christensen
Publisert

Du kjenner deg sikkert igjen: Det er sommer, og blomstringen er i full gang – og så begynner de store, vakre blomsterhodene å tynge grenene mot bakken.

Legg til regn og vind, så faller peonene og de høye staudene ut til sidene eller legger seg ned.

Hagejournalist Kristin Tanderø Brekke gir sine beste tips til hvordan du kan få maks blomstring gjennom våren og sommeren i videoen under: 

Det kan du heldigvis forebygge ved å gi plantene dine noe å støtte seg til. Det samme gjelder klatrende blomster og grønnsaker som erteblomster, erter og bønner, som trenger noe å sno seg rundt eller feste seg i på vei oppover.

EGET MØNSTER: I et stativ som dette trenger ikke grenene å være bøyelige. Rammen kan lages for seg av fire grener som du binder sammen med snor, for deretter å binde på tvers i det mønsteret du liker best. Hele rammen bindes så fast til støttepinner i jorden. Rammen kan også bygges opp direkte på støttepinnene.

Et kreativt og bærekraftig alternativ til plantestøtter av plast eller metall er å lage dem av materialer som hagen og naturen byr på.

FORMFULLT: Sju korte hasselstenger danner et rundt bed, flettet sammen med grener fra både hassel og pil.
Det gir ikke så mye støtte, men ser søtt ut midt i vårblomstringen. Legg merke til at støttegrenene har fått et skrått snitt øverst, slik at vannet kan renne av.

Høst din egen pil

Har du ikke grener å ta av, kan du enten begynne å dyrke dem selv, eller du kan kjøpe eller høste dem selv hos forhandlere av pilegrener, når de åpner markene sine sent på vinteren.

Spesielt pil, med sine seige og bøyelige grener, og vanlig hassel, med stivere og sterkere grener, er gode alternativer. Begge tåler årlig beskjæring og er enkle å dyrke.

NATURLIG: Her danner to grener med sidegrener en ramme, der sidegrenene fungerer som tverrgående støtte og er forsterket med bjørkeris som er snodd rundt dem.

Pil er hurtigvoksende, og når den vokser som et tre, kan den for eksempel knutebeskjæres. Da beholder treet en grunnform med en hovedstamme og flere sidegrener, som beskjæres på samme sted hvert år, slik at det dannes knuter i enden av dem.

Hver vår vokser det lange grener ut fra knutene – klare for innhøsting.

Vokser pilen som busk, kan grenene beskjæres et stykke over bakken hvert år, og da vil de skyte frem på nytt.

Vanlig hassel vokser også ganske raskt. Planten har en flergrenet vekst og skyter hvert år sideskudd opp fra roten, som kan klippes av og brukes som støttegrener.

HØYBED: Det lave gjerdet rundt et høybed er konstruert av støttepinner, satt forskjøvet i forhold til hverandre, slik at de tverrgående grenene bare kan legges ned mellom dem. Her kan du bruke alle typer grener, for de trenger ikke å kunne bøyes.

De nye skuddene blir opptil to meter lange og er mer bøyelige enn eldre skudd, spesielt hvis de brukes rett etter innhøsting. Eldre grener er stivere og egner seg best som bærende elementer.

Det beste tidspunktet for beskjæring er vinter eller tidlig vår, før sevjen stiger og bladveksten starter. De avklipte grenene er enklest å jobbe med når de er ferske, spesielt gjelder dette pil.

ORDEN I BEDET: Et lavt gjerde kan gjøre forskjellen. Det kan både bidra til å dele in bedet i ulike soner og som støtte til plantene. Husk å gi støttegrenene et skrått snitt øverst, slik at vannet kan renne av.

Hvis du ikke skal bruke grenene med en gang, kan du oppbevare dem i skyggen, et sted der de ikke tørker ut, for eksempel langs en hekk eller et levende hegn. Hvis de har tørket, kan de legges i bløt i noen dager til de blir bøyelige igjen.

Holder et par år

Når grenene er i hus, er det bare fantasien som setter grenser. Obelisk eller pyramide er en populær form for plantestøtte, fordi den både er dekorativ og har en sterk konstruksjon med flere ben i bakken, slik at den tåler vind. Men du kan også lage stormaskede nett, buer og bedkanter.

HELT ENKELT: Stikk fem greiner i jorden i en liten sirkel og bind sammen med snor i toppen. Her kan alle slags grener brukes, for de trenger ikke å kunne bøyes. Stativet er fint til planter som selv kan gripe tak, f.eks. klematis eller klokkeranke.

Naturlige plantestøtter holder i et par år, de minste grenene ikke fullt så lenge. Når de har gjort jobben sin, kan de legges i komposthaugen eller i et risgjerde og komme smådyr og mikroliv til gode.

Og da kan nye plantestøtter utformes som en del av hagens utsmykning.

Slik fletter du et plantestativ!

1. Skjær kraftige støttegrener i passende lengder, alt etter hvilken form du er ute etter.

2. Stikk støttegrenene godt ned i jorden, slik at de står stabilt. De skal minst 15–20 centimeter ned. Jo høyere stativ, jo dypere.

3. Bruk unge pilegrener til å flette stativet eller gjerdet sammen. Unge hasselgrener kan også brukes, så lenge de er bøyelige.

4. For gjerder må grenene være lengre enn selve gjerdet, slik at du har nok å flette med inn og ut mellom støttepinnene.

5. Suppler med flere grener underveis, hvis flettegrenene ikke rekker hele veien. Legg en tykk ende og en tynn ende mot hverandre, det gir en sterk og pen konstruksjon.

6. Bruk eventuelt snor eller strikk underveis for å holde grenene på plass.

7. Avslutt med å binde endene sammen med snor eller en tynn pilegren.

blomster plantestativ pil hassel hage bolig