Historisk belysning

Klassikere for sin tid

Da lyspæren ble født og elektrisiteten utkonkurrerte parafin og gass, fikk lampedesignerne nye muligheter. Siden har lyskildeteknologiens nyvinninger gitt stadig større spillerom for formgivning av lamper.

Publisert Oppdatert

I tillegg til periodens stil, smak og verdier har de teknologiske forutsetningene alltid påvirket et produkts design.

Men teknologiens betydning for den estetiske utformingen er sjelden like åpenbar som da lyspæren kom til verden og elektrisiteten etter hvert viste seg å bli en suveren energikilde. Nå var man ikke lenger avhengig av beholder for parafin eller olje, og lysene trengte ikke lenger å stilles vertikalt på grunn av flammen.

Elektrisitetens inntog i de tusen hjem utgjorde et kvantesprang for levestandard og komfort, lyset ble jevnere og brannfaren ble mindre. Lyspæren skulle også revolusjonere formgivningen av lamper, men dette skjedde ikke over natten.

Langsom utvikling

De første elektriske lysene besto simpelthen av en naken lyspære og kanskje en enkel skjerm. Elektrisiteten sto i fokus, ikke lampen. Få arkitekter og kunstnere klarte å utnytte den estetiske friheten lyspæren bød på, og i mange år etter Edisons oppfinnelse i 1879 var lampekatalogene fremdeles dominert av modeller med forbilde i historiske stilarter som rokokko og nyklassisisme.

Århundreskiftets jugendstil, med sine skulpturelle fasonger og sin organiske dekor, innebar formmessig nytenkning som også skulle smitte over på lampene. Endelig ble lyspærene plassert i ulike retninger, ikke bare rett opp og ned slik tradisjonen foreskrev.

Skjerming og fleksibilitet

En av glødelampens styrker, det skarpe, statiske lyset, var også dens akilleshæl. Mange klagde på hodepine, og det ble gjort flerfoldige forsøk på å dempe og skjerme lyskilden.

Dimmere var teknologisk tilgjengelig, men ble sjelden benyttet. Derimot ble kulørte og matte pærer, kupler og skjermer tatt i bruk, ofte med stor dekorativ appell.

Den danske designeren Poul Henningsens vitenskapelige analyse av lysets egenskaper resulterte på 20-tallet i et nytt system for skjerming: De såkalte PH-lampene var konstruert på en måte som fordelte lysskinnet jevnt i rommet og forhindret at man ble blendet av lyspæren.

Skjermkonstruksjonene er for lengst blitt ikoner og er fremdeles populære. Men ennå var ikke lyspærens fleksible egenskaper fullt utnyttet. Arbeidslampen L-1, designet i 1937 av nordmannen Jacob Jensen, rendyrket muligheten til å styre lyset aktivt i bestemte retninger. Takket være en konstruksjon som består av spente fjærer, kunne lyset enkelt dirigeres akkurat dit man ville uten å ty til verken muskelkraft eller verktøy.

Lysrør

Lysstoffrørene, som ble utbredt i mellomkrigstiden, brakte med seg nye fordeler for belysning. Lyset var kjøligere, mer energieffektivt og bredte seg ut over en større flate. Det var gunstig bl.a. i verkstedhaller og kontorer, men ga lite spillerom for lampedesignerne.

I den grad lysrørene passerte dørterskelen til folks hjem, ble de plasser på badet eller gjemt under skaprekken på kjøkkenet. Likevel finnes det flere eksempler på lampedesignere som så nye muligheter i rørene og konstruerte lange, tubelignende og slyngende lamper.

Mindre lyskilder

Siden har utviklingen gått mot stadig mindre lyskilder. Halogen-pærene kom på banen på 50-tallet, og kompaktlysrørene vant terreng på 80-tallet. Halogenpæren var mer energieffektiv og ga hvitere lys enn glødelampen, men først og fremst var den mindre.

Dermed kunne lampene lages mindre og flatere, noe som ga nye muligheter for plassering av lyskilden og for designen.

I likhet med glødelampen gjorde halogenpæren sin entré splitter naken. Etter hvert ble det vanlig å sette pæren i kombinasjon med en reflektor for å skjerme, og forsterke eller spre lyset.

Diodeteknologien utgjør foreløpig siste utviklingstrinn med avgjørende betydning for lampedesign. Led-lampene (Light Emission Diode) består av knøttsmå elektriske lyskilder som foruten sin beskjedne størrelse scorer på sitt lave energiforbruk. Teknologien har lenge vært kjent, men kvaliteten og intensiteten på lyset har inntil nylig ikke vært god nok for vanlig belysning. For at dioden ikke skal bli for varm og dø, krever led-lyset et nedkjølingselement som er flerfoldig ganger større enn selve dioden. Like fullt gir teknologien eventyrlige muligheter for formmessig utfoldelse.

Og denne gangen sitter ikke designerne med hendene i fanget.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning