Kjøpte anneks på 37 kvadratmeter: Nå er det dobbelt så stort

Leonore Nesje Ødegård og Hallgrim Ødegård drømte om en hytte som døtrene kunne vokse opp med. Den skulle aller helst ligge ved Øknevatnet på Torpoåsen, rundt 20 minutter unna hjemmet deres, småbruket der Hallgrim vokste opp. Og noen ganger går drømmer i oppfyllelse.

I 2012 arbeidet Hallgrim med å slå torvtaket med ljå på en hytte i nettopp dette området. Fra høyden så han utover fjellandskapet han kjenner så godt fra barndommen. 

Han la merke til den vesle hytta like ved. Da han så at den var til salgs, ble Leonore med til fjells. Allerede før de hadde vært inne i hytta utbrøt hun: Denne må vi bare kjøpe!

Hallgrim hadde bodd 30 år i Oslo der han jobbet som filmfotograf, før han og Leonore flyttet sammen til småbruket der de etter hvert fikk to døtre.  

Da de fant drømmehytta, ville foreldrene så gjerne at Noor og Idunn, som da var 5 og 7 år, skulle få et enda nærere forhold til naturen.

Les også: (+) Vi elsker roen på hytta, men nå har vennegjenger begynt å leie nabohytta for å feste

Lærte å bygge underveis

Hytta de kjøpte var opprinnelig bygget som et anneks til nabohytta, og den var bare 37 kvadratmeter stor. 

I seks år brukte de den mye gjennom alle årstider. Da begge døtrene var i tenårene, begynte Hallgrim å bygge den ut. Det aller meste har han gjort selv, uten tidligere erfaring. Hytta er nå dobbelt så stor som da den var et lite anneks. 

Den er utvidet på begge sider, med ny stue, to soverom og entre. 

– Utvidelsen ble utsatt ett år fordi jeg brakk ryggen. Arbeidet brukte jeg til å trene meg opp igjen. Underveis har jeg hatt god veiledning og hjelp fra en gammel venn, Birger Grøthe, som er pensjonert byggmester, forteller Hallgrim. 

Også andre venner har hjulpet til. Utvidelsen har familien brukt flere år på, til et lavt budsjett. Døtrene har vært involvert i det meste, og har også lært mye underveis. 

– Hytta er lite preget av perfeksjonisme, med flere improviserte løsninger. Inngangsdøren har vi for eksempel flyttet flere ganger. Men det at hytta har sitt særpreg, er en del av sjarmen for oss, sier Leonore. 

– Mye av materialene har jeg hugget i egen skog og fått skåret til på sagen til naboen hjemme. Vi har også gjenbrukt materialer som ble revet da vi utvidet, forteller Hallgrim. Den vesle hytta og måten den ligger i landskapet på, minner ham om seterkulturen han vokste opp med. Det betyr mye for ham å dele dette med døtrene.

Tilhørighet til slekten

Familien har satt inn store vinduer mot fjellene, noe som gir dem en følelse av å få naturen inn i stua. Inne er et lite vindu fra kjøkkenet og stua beholdt. Det viser hvor ytterveggen var før. 

Leonore, som driver et blomsterbinderi på Gol, har sammen med døtrene malt og stått for interiøret. De har vært opptatt av å møblere hytta med et interiør som har historie i seg. 

– Vi sier til jentene at hytta aldri skal selges, spesielt fordi det ligger to andre familiehytter tett ved. Årlige påsketradisjoner og koselige familietreff på de tre hyttene er flotte ingredienser for et godt liv, sier Leonore.

Hun har mange gode minner fra alle årstider på hytta. Som skiturene da hun og Hallgrim la døtrene trygt sammen i en stor pulk sent om kvelden for å trekke dem til hytta på ski under en klar stjernehimmel. 

Les også: Den slitne skogskoia har fått nytt liv som mikrohytte på 16 m²

– Den korte reiseveien gjør at familien bruker hytta mye. Det er en like stor opplevelse hver gang å gå gjennom skogen og inn på snaufjellet med Øknevatnet rett frem og fjellene bakenfor, forteller Leonore. 

– Det å bo nede i en dal blir overkommelig når vi kan komme opp på fjellplatået der vi får høy himmel, luft og utsyn.

Se flere bilder av hytta her: