Er selvforsynt med grønnsaker året rundt: Slik lykkes du
Hjemme hos Yen Frydensberg Egebak blir det servert nyhøstede grønnsaker gjennom hele året, selv i de kalde og mørke vintermånedene. Hun vet hvordan du skal holde kjøkkenhagen i gang fra januar til desember.
Yen fikk tidlig sansen for grønnsaksdyrking, for i barndomshjemmet hennes på Ærø i Danmark dyrket moren hennes biodynamiske grønnsaker, og Yen hadde sin daglige runde i kjøkkenhagen.
– Jeg var helt vill etter gulrøtter og spiste så mange at moren min sa at jeg holdt på å bli gul, sier Yen Frydensberg Egebak og smiler.
– Da jeg hadde spist bedets siste gulrot, dro hun til supermarkedet etter en pose, men dem ville jeg ikke spise, for de smakte ikke riktig. Enden på visa ble at moren min fant en lokal dyrker, slik at jeg fikk dekket gulrotbehovet.
Tunnel og drivhus
Da Yen som ung flyttet til Svendborg, anla hun en kjøkkenhage under et kirsebærtre, og selv om det var et vakkert syn, var det ikke ideelt for grønnsakene, for treet sugde til seg alt vannet.
Da hun og familien i 2011 flyttet til Gudme på Fyn, var de enige om at de ville ha bedre råvarer, og det ble starten på et liv der de er selvforsynte med frukt og grønt året rundt. I tillegg til kjøkkenhagen er den 20 000 kvadratmeter store tomten nemlig også fylt med epler, kirsebær, plommer, nøtter og et vell av bær.
Kjøkkenhagen brer seg over 250 kvadratmeter, derav 40 kvadratmeter i en polytunnel.
Selv om en del vekster tåler ned til ti minusgrader, er det en fordel med en tunnel samt mindre drivhus; de blir imidlertid ikke oppvarmet, men plantene dekkes med fiberduk, slik at de holder på varmen på ekstra kalde dager.
Urgamle sorter
Sommerhagen bugner naturligvis, og i den perioden er det mer enn familien kan spise, så fryseren blir fylt, slik at de for eksempel kan få deilig tomatsaus av egne tomater i januar.
Selv om det ikke er egentlig plantevekst i desember og januar, betyr det likevel ikke at hagen ligger øde, for den er fylt med grønnsaker i naturens eget kjøleskap.
Det som fyller bedene nå, ble plantet i september og oktober samt litt i november, og på denne tiden av året satser Yen særlig på avlinger som tåler frost, for eksempel hvitløk, pak choi, sareptasennep, koriander og bitre salater.
- Det er en god idé å se til gamle sorter, for her finnes mange robuste typer, og hos foreningen Frøsamlerne finner jeg virkelig gull, forteller Yen.
Les også: Fikk nesten hakeslepp på visning
Stikkord: forkultivering
Vil du selv dyrke grønnsaker året rundt, er det viktig å tenke i nye baner og være åpen for annerledes smaker, men da venter det også en spennende hage og aromatiske retter på tallerkenen.
Årsaken til at Yen får den ene avlingen til å avløse den andre, er dessuten forkultivering, hvor hun forspirer plantene slik at de har en god størrelse når de kommer ut. Brett og potter er fylt med spirer som står i kø, for det har blitt rutine å være klar med småplanter som kan overta ledige plasser i bedene.
Helt til syklusen sitter i ryggmargen, er det praktisk å planlegge nøye, slik at du hele tiden er i gang med å forspire seks til åtte uker før det blir plass i bedet. Da er du klar med småplanter så snart det er høstet.
Yen har dessuten sin egen måte å bygge opp høybed på, der hun begynner med et lag forråtnet trevirke i bunnen.
– Jo mer treaktig materialet er, desto lenger ned skal det i bunnen, og så blir materialene finere etter hvert som jeg kommer oppover, for eksempel tynnere grener og stilker – gjerne friske med blader – det kan være staudeavklipp, sier hun.
Over hele molevitten legger hun 15–20 centimeter kompost fra hagen eller en blanding av kommunekompost og hagejord, slik at omsetningen raskt kommer i gang.
– Jorden dekkes for eksempel med gressklipp eller vissent løv, som holder på varmen og vannet, sier hun.
– Når du lager et bed på den måten, blir det robust.
Bland plantene
Yen bruker stort sett bare vekstskifte når det gjelder løk, og det er fordi hun for øyeblikket har problemer med løkminerfluen. I stedet for vekstskifte satser hun på samplanting i hele hagen, akkurat som i naturen.
– Jeg dyrker økologisk, og jeg er ikke i tvil om at smaken avhenger av jorda, og at grønnsaker dyrket i for eksempel rockwool blir langt mindre næringsrike og smakfulle enn avlingene jeg tar opp, sier hun.
– Det oppdaget jeg jo allerede da jeg spiste gulrøtter i min mors hage.
Yen har skrevet boken «Dyrk grønnsaker året rundt» med bl.a. en nyttig almanakk over årets gang. Du kan følge hagen på @apple_acres_dk og @yens_have samt hente kunnskap og inspirasjon på yenshave.dk.
Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.